Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
40 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg tror også hunder har det bedre i dag, selv med burbruk. Vi oppdrar de på en hyggeligere måte, de får bedre mat jevnt over, og de er mindre nyttedyr og med selskap enn de var før. Men dette behovet for rotrening har litt med forventninger å gjøre også. De skal bare være der. Ligge rolig, ikke være engasjerte, ikke - for oss som har flere - leke med hverandre. 

Jeg har hatt en del aktive hunder, noen også med motor, det behovet vi har hatt for rotrening har vært i forbindelse med lydighetstrening, da et par av de har hatt litt høye forventninger og derfor hatt litt problemer med å lande såpass at de er mottakelig for læring. Innendørs så har mine, samt hunder jeg har passet, stort sett lært seg at når det ikke skjer noe, så er vi rolige. Uten at jeg har trengt å binde de eller putte de i bur. Men jeg har heller ingen regel om at de ikke skal leke inne, at de ikke skal være nære oss når vi spiser, at de ikke får være sammen med oss når jeg har besøk osv. De er levende vesener, jeg liker de aktive og fulle av guts, jeg forventer ikke at de er levende, aktive og gutsy bare når det passer meg. 

 

Det er veldig trist om noen hunder forventes å skulle være en pyntegjenstand som ligger i sengen sin til enhver tid innendørs. Jeg føler at det du sier her går litt over i den tråden om grensesetting inne og føler meg litt truffet :P 

Det er ikke sånn at jeg ønsker en totalt "død" hund som bare ligger i sengen sin og ikke har noen mening med livet innendørs, og når vi kommer ut så skal den være på og jobbe for meg. Uff det hørtes ut som et trist liv. Når man har hunder som er aktive, med mye motor og guts så har man også det i alle andre situasjoner enn på trening. Og det er alle de andre situasjonene det er flest av. Jeg ønsker å ha en hund som klarer å roe seg inne, det betyr ikke at den skal ligge stille et sted og bare eksistere frem til neste treningsøkt. Den er en del av familien og er med på det som skjer, men den kan ikke være helt i hundre, hektisk og stressa. I mine øyne er ikke det godt for hverken hunden eller de rundt. 
Jeg lever etter en regel om at så lenge hunden får det den trenger så kan man trene og etterhvert kreve at livet innendørs går for seg i roligere former. Det er ikke roboter vi har, og ting kan oppstå som gjør at de girer seg opp inne og, men min erfaring er at en hund som får bruke seg nok vil velge å hvile inne fordi den er sliten. Problemet oppstår når man har en hund som har såpass mye motor og fluer i hodet at den ikke velger å hvile inne. Da må det litt styrt rotrening til for at den hunden skal kunne ha frihet inne. Hvis Midas hadde hatt fri barneoppdragelse inne fra han var liten ville det være umulig å ha han løs i huset når han var alene for eksempel, men fordi jeg var konsekvent på at det ikke skjedde noe spennende inne annet enn rolige øvelser og søk, så ble han etterhvert så rolig at han kunne få den friheten. Han var aldri stengt hverken inne eller ute, og hadde tilgang på hele huset når han var alene. 
Når vi var ute ved vann kunne han løpe ned unger og være helt kokko fordi han hadde så høye forventninger. For at han skulle få den friheten og gleden det var for han å bade så måtte vi øve på å oppføre oss med den minste grad av høflighet. For han var det essensielt for livskvaliteten å få bade og svømme, og det kunne vi ikke ha gjort uten at han klarte å oppføre seg litt, for det bor andre mennesker rundt her og han kunne skadet noen med iveren sin. 
 
Ingen av de andre hundene jeg har hatt har jeg behøvd å tenke så mye over hvordan ting skal legges opp som med han. De andre kunne jeg leke med inne, og jeg behøvde ikke sette noe særlig med grenser fordi de skjønte det liksom selv. Han derimot måtte få det forklart, og ble verdens mest behagelige hund inne når han vokste seg til. Jeg vil heller ha en hund som er trent til å oppføre seg greit og som aldri behøver å være bundet eller ligge i bur enn å ha en hund som er helt bananas og som må ligge i bur så fort jeg ikke har øynene på den, og noe sier meg at det er bedre for hunden og. 

Skrevet

Jeg tror forskjellen ift. trenden med rotrening nå og da kommer av at hunder er mer inne sammen med oss i dag. Jeg husker da jeg var liten, for ca 20 år siden, da fikk vi oss schäfer. Eldste bror og mamma skulle kjøpe hund sammen. Bror reiste i militæret og mamma havna på sykehuset med dertil lang rekonvalens mens schäferen var valp/unghund. Lite tur og hunden ble etter hvert veldig stor. Jeg på 5-6 år hadde ikke sjanse til å gå tur med den og yngste broren min som var 9 år eldre enn meg slet med å gå tur med den han også. Når mamma ble frisk greide heller ikke hun å gå særlig tur med den, fordi hun trakk så veldig i båndet. Så hun endte med å stå på løpestreng ute å kjefte på alle som gikk forbi og fikk være inne av og til, da med støvsugeren noen meter i fra, slik at hun hun ble liggende på plassen sin(veldig redd for støvsugeren). Jeg kan ikke selv huske at vi syntes hun var en urolig hund og "trene på å være rolig" var aldri et tema. Men det var jo fordi vi stort sett hadde henne ute og de gangene hun fikk være inn, lå hun på plassen sin pga. frykt for støvsugeren. Et stusselig liv for en hvilken som helst hund i min bok. 

I dag, slik både jeg og mine foreldre har hund nå, så er hunden inne og en del av familien. Jeg tenker også at ideelt sett skal man ikke ha behov for å bedrive rotrening inne, så sant hunden får dekket sine behov. Noen hunder trenger det likevel. Og selv om man mener at hunder ikke _bør_ ha det behovet for å få hjelp til å roe seg, så er det etter min mening bedre å faktisk gjøre det hos de hundene som trenger det. Heller enn å la være av prinsipp, bare fordi hunder skal greie å finne roen selv. 

Av mine valper har jeg hatt en valp og senere unghund som har trengt hjelp til å finne roen inne. Klart at valper og unghunder er aktive, og det skal de i aller høyeste grad få lov å være. Men jeg ser ikke poenget med at en liten valp skal spinne rundt på gulvet i hundreoghelvete og gire seg selv opp så mye at den ikke har sjanse til å finne roen selv, før den etter 2-3 timer faller om av utmattelse. Spørsmålet blir jo da om hun ettersom hun blir eldre, da bare vil spinne rundt mer og få mer utholdenhet eller om hun finner avknappen av seg selv. Jeg sjanser ikke på at den finner avknappen selv. For det er MYE lettere å lære en valp å roe seg, enn en unghund eller voksen hund som har laget seg mange erfaringer med hvordan takle sitt eget stress. På en lite hensiktsmessig måte. Den nevnte hunden som trengte hjelp til å roe seg som liten, trenger ikke det lenger nå som hun er unghund. Og nei, det er ikke ideelt at det er sånn. Men nå fikk jeg nå et slikt individ, og da må man jobbe med det man får i hendene. 

  • Like 3
Skrevet

I mitt hode er det å trene ro det samme som å trene på impulskontroll. Man MÅ ikke hive seg rundt og reagere på alt som skjer i og utenfor huset. (Ev hos meg: man må ikke reagere på at frk puddel vifter ertende med halen...)  :P 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...