Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilvenning av voksen omplasseringshund - byliv


ToneW
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg og samboeren min har hatt en omplasseringhund nå i ca. ett år. En blanding av husky og pointer - altså en veldig aktiv hund. Han kommer fra et hjem der eiern har vært veldig glad i han, men ikke gitt nok mosjon, og vi tror heller ikke hun har vært flink å venne han til byliv eller trafikk o.l når han var valp. Dette har nok ikke vi heller vært alt for flink til etter vi overtok han da vi bor i et område med massa skog og mark og fjelltopper rundt oss. Så vi har for det meste gått turer i skogen, eller på fjellet. Og ellers de faste rutene i nabolaget. Han var 1,5 år når vi fikk han og blir snart 3. 

Problemet er når vi skal gå med han der det er biltrafikk, eller i sentrum der det skjer mye rundt han. Masse lyder med folk, biler, anleggsarbeid o.l. Eller plasser han bare ikke har vært før. Han blir kjempestresset, og vil trekke, og går i ring rundt seg selv, og piper. 

 

Han vil helst gå på topptur der han får ha på seg trekksela og trekke, og jobbe hardt. Så det skal nevnes a han er ikke veldig flink til å gå i bånd ellers heller. 

 

Men spørsmålet mitt er da hva vi kan gjøre for å gjøre det mer behagelig for han (og oss) og gå helt vanlige turer med han hvor som helst i byen? Er det for sent å venne han til dette? Trenger helt konkrete råd. Er det lurt å gå med han i kort bånd nært inntil meg slik at han ikke han svanse rundt, men at han føler at jeg tar kontroll over situasjonen? Burde vi sette oss en plass og bare observere trafikken? Tar imot alle tips :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Noen av tingene du kan gjøre er å lære han på plass eller fot. E grei plass for hunden å være er venstre kne når det er mye i rundt som han treger å forholde seg til. Det blir også en jobb så han kan bli mer fornøyd av å gå på den måten enn å få lov til å lese alle avisene. Du kan også lære inn en kommando gå bak. Den er grei både der det er trangt og i nedoverbakker i naturen. 

Det du lærer inn skal han lykkes med så begynn inne på stua flytt det ut på gårdsplassen også gradvis videre inn der han sliter. Ikke forvent at han lykkes mer enn i små økter i starten der han sliter. Du får også en ekstra jobb siden han er av de to rasene. Men lær han endel lydighetsøvelser som dere kan bruke for å kontrolere nr han syntes det blir for mye

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer litt an på hunden, men kanskje dere kan starte litt i utkanten av byen, der det er litt trafikk og folk men kanskje ikke for overdøvende. Ta det litt gradvis. Og gjør det litt ofte en periode. Jeg vil også tro at det er en fordel å begrense bevegelsene litt om han begynner å stresse seg opp ja, min erfaring tilsier iallefall at det sjeldent fører noe positivt med seg. Om det er vanskelig å bære gå tur så forsøk å sitte i en park eller ta det som en treningsøkt og hold hunden opptatt med andre ting, kontakt, hopp opp på ting, lydighetsøvelser, triks, hva som helst ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...