Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur eller ikke bur


Recommended Posts

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg driter egentlig i hva du tror og ikke, for å være helt ærlig :P Jeg veit hvordan hundene sto oppstallet, jeg veit hva slags stell de fikk og hvor ofte de var løse og i hvilken forbindelse de var det, så jeg ser ikke helt at når man først innrømmer tjuvparing - hvilket han gjorde, for skulle han planlagt kull ville han neppe brukt en av de dårligste hannene i løpegården sin på en av de beste tispene, men rein logikk er jo også tåpelig - hvorfor man skal finne på en utrolig historie for å fremstille seg selv i et bedre lys. Men som sagt, i forhold til resten av sonenbrukerne, så er jeg jo herlig naiv når det kommer til det å mistenke folk for skjulte motiver og lettvinte forhold til sannhet, så hva veit vel jeg, menneske-elsker som jeg er? 

Men da får du leve i din overbevisning, så lever jeg i min - og tror hva jeg vil om diverse bortforklaringer :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Colargol skrev:

 

Jeg har skjønt det sånn at bur er et mye diskutert tema blant hundeeiere.

Å bruke bur for å gjøre hverdagen enklere for oss mennesker skjønner jeg godt at det reageres på, men jeg lurer på om noen har noen innspill eller tanker rundt burbruk for hundens skyld?

 

Vil et bur, utelukkende brukt som et sted hunden kan trekke seg tilbake når den selv ønsker, være positivt? En trygg hule som er bare hundens og hvor ingen andre har tilgang? Eller et det unødvendig?

(Tenker spesielt i barnefamilier, men mye folk på besøk, at det kan være godt for hunden å ha en trygg base?)

 

 

 

 

 

 

Sent from my iPad using Tapatalk

 


Jeg er imot unødvendig bruk av bur. Jeg bruker bur i bil såklart, men ellers unngås det så langt det går. Har aldri hatt behov for bruk av bur annet enn i bil. Vi hadde imidlertid et stoffbur stående inne her i perioder med døren åpen hvis jeg passet hund og den ikke hadde med seg seng. Da flyttet hunden min inn der. Han elsket av en eller annen grunn bur, jo mindre jo bedre. Så når det ikke var behov for ekstra liggeplass for besøkshunder så tok jeg ut buret. Vi har barnegrind på yttergangen vår hvor hunden har mat, vann og seng og masse gulvplass til å ligge hvor han vil. Jeg pleide å ha han der hvis han var veldig våt og sånn etter tur, men ellers var han aldri stengt inne eller ute noe sted. Det var veldig fint å ha det rommet til han da, for det ligger liksom i enden av huset, og når vi fikk barn og hadde barn på besøk gikk han ofte dit for å hvile og være i fred. 

Jeg husker en gang vi hadde stoffbur stående ute på terrassen vår som har tak og vegger, så gikk Midas ut en kveld litt før vi skulle legge oss. Jeg la meg først så mannen skulle ta inn Midas som alltid kom på døra etter noen minutter og ville inn. Denne gangen gjorde han ikke det, og mannen glemte at han var ute. Tidlig neste morgen når jeg stod opp fant jeg han ikke og fikk lettere panikk. Så åpnet jeg verendadøren og der stikker det et skikkelig trøtt tryne ut av buråpningen. Han hadde tydeligvis hatt den beste natten i sitt liv og steinsovet i buret sitt ute. Det var sommer og varmt i været da, så han hadde hatt det helt fint, men jeg hadde vondt langt inni hjertet over at vi hadde glemt han ute :huh: 

Tenker at unger kan lære seg at når hunden ligger i sengen sin så skal den få være i fred, og generelt behandle hunden med respekt og være snill, så da trenger man ikke bur. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at hvis det kun er for å gi hunden et fristed, er en hundeseng vel så bra (og penere). Bur tenker jeg vel egentlig bare er nødvendig hvis man faktisk trenger å lukke døren av en eller annen grunn?

Bur bruker jeg selv nå bare i bil og på stevner. Bruker kompostgrinder til valper, og har brukt bur en kort periode på en unghund som gikk løs på selve huset da han var alene hjemme (og det var han vel 2-3 timer i uka).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...