Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg driter egentlig i hva du tror og ikke, for å være helt ærlig :P Jeg veit hvordan hundene sto oppstallet, jeg veit hva slags stell de fikk og hvor ofte de var løse og i hvilken forbindelse de var det, så jeg ser ikke helt at når man først innrømmer tjuvparing - hvilket han gjorde, for skulle han planlagt kull ville han neppe brukt en av de dårligste hannene i løpegården sin på en av de beste tispene, men rein logikk er jo også tåpelig - hvorfor man skal finne på en utrolig historie for å fremstille seg selv i et bedre lys. Men som sagt, i forhold til resten av sonenbrukerne, så er jeg jo herlig naiv når det kommer til det å mistenke folk for skjulte motiver og lettvinte forhold til sannhet, så hva veit vel jeg, menneske-elsker som jeg er? 

Men da får du leve i din overbevisning, så lever jeg i min - og tror hva jeg vil om diverse bortforklaringer :D 

Skrevet
17 timer siden, Colargol skrev:

 

Jeg har skjønt det sånn at bur er et mye diskutert tema blant hundeeiere.

Å bruke bur for å gjøre hverdagen enklere for oss mennesker skjønner jeg godt at det reageres på, men jeg lurer på om noen har noen innspill eller tanker rundt burbruk for hundens skyld?

 

Vil et bur, utelukkende brukt som et sted hunden kan trekke seg tilbake når den selv ønsker, være positivt? En trygg hule som er bare hundens og hvor ingen andre har tilgang? Eller et det unødvendig?

(Tenker spesielt i barnefamilier, men mye folk på besøk, at det kan være godt for hunden å ha en trygg base?)

 

 

 

 

 

 

Sent from my iPad using Tapatalk

 


Jeg er imot unødvendig bruk av bur. Jeg bruker bur i bil såklart, men ellers unngås det så langt det går. Har aldri hatt behov for bruk av bur annet enn i bil. Vi hadde imidlertid et stoffbur stående inne her i perioder med døren åpen hvis jeg passet hund og den ikke hadde med seg seng. Da flyttet hunden min inn der. Han elsket av en eller annen grunn bur, jo mindre jo bedre. Så når det ikke var behov for ekstra liggeplass for besøkshunder så tok jeg ut buret. Vi har barnegrind på yttergangen vår hvor hunden har mat, vann og seng og masse gulvplass til å ligge hvor han vil. Jeg pleide å ha han der hvis han var veldig våt og sånn etter tur, men ellers var han aldri stengt inne eller ute noe sted. Det var veldig fint å ha det rommet til han da, for det ligger liksom i enden av huset, og når vi fikk barn og hadde barn på besøk gikk han ofte dit for å hvile og være i fred. 

Jeg husker en gang vi hadde stoffbur stående ute på terrassen vår som har tak og vegger, så gikk Midas ut en kveld litt før vi skulle legge oss. Jeg la meg først så mannen skulle ta inn Midas som alltid kom på døra etter noen minutter og ville inn. Denne gangen gjorde han ikke det, og mannen glemte at han var ute. Tidlig neste morgen når jeg stod opp fant jeg han ikke og fikk lettere panikk. Så åpnet jeg verendadøren og der stikker det et skikkelig trøtt tryne ut av buråpningen. Han hadde tydeligvis hatt den beste natten i sitt liv og steinsovet i buret sitt ute. Det var sommer og varmt i været da, så han hadde hatt det helt fint, men jeg hadde vondt langt inni hjertet over at vi hadde glemt han ute :huh: 

Tenker at unger kan lære seg at når hunden ligger i sengen sin så skal den få være i fred, og generelt behandle hunden med respekt og være snill, så da trenger man ikke bur. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker at hvis det kun er for å gi hunden et fristed, er en hundeseng vel så bra (og penere). Bur tenker jeg vel egentlig bare er nødvendig hvis man faktisk trenger å lukke døren av en eller annen grunn?

Bur bruker jeg selv nå bare i bil og på stevner. Bruker kompostgrinder til valper, og har brukt bur en kort periode på en unghund som gikk løs på selve huset da han var alene hjemme (og det var han vel 2-3 timer i uka).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...