Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi håper å få vår første hund i løpet av 2018, og ungene er naturlig nok spente og utålmodige. Jeg ønsker å være litt i forkant, sånn at forventningene er mest mulig realistiske, og at vi unngår en kræsjlanding når valpen kommer til oss. En av tingene jeg har fundert på er å ha en del aktiviteter som ungene kan ha «ansvar» for. Vil heller at ungene vet hva de kan gjøre sammen med valpen, enn at vi hele tiden må korrigere og passe på.

(ungene har aldri ansvar for dyr, bare sånn at det er sagt, men vi har med hell erfart at ved å gi dem konkrete oppgaver overfor de andre dyrene vi har, så blir de mer engasjert på en positiv måte)

 

Så er det noen gode ideer til måter ungene (7 og 11 år) kan samhandle med en valp? Hvordan kan de best leke sammen med valpen? Aktivisere den?

Feks når valpen biter og ungene har sååå lyst til å være sammen med valpen men ikke vet hvordan de skal håndtere en bitende piraya?

 

Og så er det dette med venner. «Alle» vil nok komme for å hilse på valpen. Vi skjermer naturlig den første tiden, men etterhvert, når valp og vi har blitt kjent med hverandre, hvordan kan vi legge tilrette for at vi kan ha unger på besøk og samtidig ikke stresse valpen? Det er liksom ingen ideell situasjon med 10 høylytte unger som vil kose/leke med valpen, så vi må ha noen «retningslinjer».

 

(Ungene kan basicen altså. Dyr som sover skal aldri forstyrres, det er vårt ansvar å lære oss dyrets språk osv. Jeg er opptatt av hva vi kan gjøre for å gi dem aktiviteter slik at det blir en positiv samhandling for både valp & unger)

 

 

 

Sent from my iPad using Tapatalk

Skrevet

Mine to minste barn (6 og 7 år) liker å gi hundene mat. Får de til å sitte og bli finner frem mat og sier værsågod. 

De synes også det er gøy å trene litt, sitt/dekk/highfive/rull rundt osv, da følger jeg de nøye opp, slik at de gjør det riktig og rettferdig, belønner og roser når de skal og passer på at det ikke blir masete. 

De synes også det er veldig gøy å trene søk. Gjemmer leker ute som hundene skal lete etter. Evt kan godbiter også .

Skrevet

Ungene mine liker å gi hundene godbiter ;) Få de til å gjøre triks osv.... Ellers elsker guttungen på 10 å leke med de, men jentungen på 8 er ikke veldig interessert i å ha så mye med de å gjøre. 

De har ikke besøk når jeg ikke er hjemme, dette er ikke på grunn av hundene plent (de kan bli litt for kreative alene...), og når jeg er hjemme så ser jeg det litt an i forhold til barn som er på besøk. Noen oppfører seg veldig rolig og greit, mens andre barn kan være veldig voldsomme og ikke helt skjønne seg på hundespråk. Mine barn hadde aldri fått hatt ti gjester her om det ikke var snakk om et selskap, men det er en annen sak :blink::) 

Skrevet

Jeg har en datter som bare er 3,5, men hun fikk øve på sitt og ligg og sånn og gi godbiter. I tillegg syntes hun det var veldig gøy å gjemme godbiter som han fikk søke etter. Hun fikk også gi han mat. Tenker at det er greit med sånne enkle aktiviteter for å skape et godt forhold mellom barn og hund. I tillegg så er det greit at barna lærer seg strategi på hvordan de skal gjøre det når valpen biter. Jeg tror jeg hadde vært litt sånn sær på at hvis ungen hadde besøk av ti unger her så hadde jeg nok skjermet valpen ganske lenge. Synes det blir altfor mye styr å passe på at alle ungene håndterer den som de skal. Man får uansett ikke oppdratt alle de barna, og mange er kanskje ikke vant til hund, så det hadde jeg prøvd å unngå :P 

Skrevet

Takk for gode tips!
10 unger er kanskje litt overdrevet, men vi har en åpen dør for ungenes venner, så det er ofte en del barn her - og med valp i hus antar jeg at det i en periode blir ekstra populært å komme innom. Derfor tenker jeg det er greit å ha noen aktiviteter i bakhånd, aktiviteter som er positive for både unger og valp.


Sent from my iPhone using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...