Gå til innhold
Hundesonen.no

Har "din" rase alt du ønsker deg?


Pringlen
 Share

Recommended Posts

Vel, siden jeg nå bytter rase så kan jeg vel ikke svare ja på det.

Whippet skal jeg aldri ha igjen. For mye jakt, for lite pels og fryser for lett, for lite engasjement, for lite lekelyst og for mye sutring. Nå skal det sies at rasen passet meg og livsstilen min bedre den gangen jeg skaffet de, men ønskene mine har endret seg en del de siste årene. Felixen er en snedig skrue som jeg har blitt veldig glad i, men det holder dessverre ikke til en reprise :P. Han er vakker da, og jeg blir like fascinert hver gang han setter inn femte giret og freser avgårde, selv nå etter 10 år. Så en plass i hjertet vil rasen uansett ha!

Sheltien passer meg veldig godt og jeg kunne glatt hatt flere av dem, men jeg savner nå litt mer galskap, motor og størrelse så det blir ikke sheltie denne gangen. Minuset med dem er bjeffinga og pelsarbeidet (som for så vidt ikke er mye, men jeg er skikkelig lei av børsting).

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja, jeg synes at rasen har alt jeg ønsker meg. Enkelt og greit.  

Australsk kelpie er bortimot perfekt som aktiv trening og turkompis for meg. Det eneste jeg kommer på som jeg kunne klart meg uten er den vanvittig effektive tungen.    Edit:  Det er ute

Guest Mira2.0
18 minutter siden, QUEST skrev:

Klart jeg kan! :D

For de nysgjerrige  så kommer det en ledetråd; Outlander. :ahappy:

 

Outlander som i serien Outlander med kjekke barske skotter i kilt? Skotsk hjortehund (ulvehund?) ? Liker både kjekke barskinger i kilt og hjortehunder/ulvehunder :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Mira2.0 skrev:

Outlander som i serien Outlander med kjekke barske skotter i kilt? Skotsk hjortehund (ulvehund?) ? Liker både kjekke barskinger i kilt og hjortehunder/ulvehunder :D 

Kjekke barskinger i kilt er ikke å forakte nei.. ;) 

Menne sånn forøvrig så traff du ikke helt rett på rase.. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Mira2.0
Akkurat nå, QUEST skrev:

Kjekke barskinger i kilt er ikke å forakte nei.. ;) 

Studietur til Skottland for å se barskinger og drikke litt god singelmalt? ;) Se ett slott eller to er også greit :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da samboeren og jeg begynte å se oss om etter en rase var vi begge enige om at det måtte bli en relativt langhåret spisshund av god størrelse, middels aktiv, allsidig, rolig (men samtidig våken og nysgjerrig) og med så lite bjeffing som mulig. Ellers ønsket vi at den skulle kunne fungere godt som tur og familiehund. Da vi fant ut om eurasieren virket det nesten litt for godt til å være sant, men etter å ha møtt et par individer og senere oppdretters hunder, inkludert Ronjas mor, så var vi fullstendig solgt. Det er noe med rasen jeg ikke klarer å sette ord på som jeg føler meg så hjemme i. Kanskje er jeg litt lik selv? :lol:

Nå er Ronja fortsatt bare valpen, men jeg kjenner meg godt fornøyd med valget av rase og føler jeg får alt jeg ønsker meg i henne. Hun er intelligent og tar ting fort, men kan være vanskelig å motivere. Det vil jeg si er det eneste jeg har å påpeke som negativt. Det er en utfordring vi gjerne tar når alt annet er sånn etter våre ønsker! 

Nå kan det jo hende ønsker forandrer seg over tid, men sånn som det er nå kan jeg ikke se for meg en rase som passer bedre og ville ikke hatt noen betenkninger ved å gå til anskaffelse av enda en eurasier :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg kan vel ikke si ja når jeg må ha to raser/hundetyper for å få alt jeg ønsker meg. Men med det beste fra terv og husky kombinert, så vil jeg si jeg får alt jeg ønsker meg. Nå er det allikevel mulig at neste innehund ikke blir tervueren. Litt fordi jeg ikke trener lydighet/bruks aktivt for tida, og litt fordi Ymse er drømmehunden min på alle måter. Jeg tror det blir tøft å være terv og skulle fylle hans sko. Han har alt jeg ønsker meg unntatt pelsen og fysikken til en husky. Han har alt. Etter jeg flytta fra leilighet løste det eneste som var vanskelig med han seg umiddelbart også (han stressa hjemme alene i leilighet, ødela ikke, men stressa, det gjør han ikke i det hele tatt nå som vi bor i hus). Derfor tenker jeg at det kanskje kan være greit med en annen rase neste gang. Så slipper den så sammenlignes (men Ymse skal jo bli 100 år gammel, så det er lenge til). Og siden jeg enten må ha en som kan løpe i spannet sånn som terven, eller den må være relativt liten og godt pelsa så den kan løpe løs etter og ellers sitte på i sleden, så begrenser rasens fysikk rasevalget litt. Huskyen mangler førerfokuset og evnen til å sulle rundt løs på tunet og sulle i hælene på meg. Ellers har selvfølgelig de også de aller fleste egenskapene jeg ønsker meg. De har trekkviljen, fysikken, pelsen og et fantastisk herlig og enkelt vesen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei dessverre, men nesten...

Hadde jeg fått aussie-mentaliteten fra min tispe inn i en god huskykropp og med trekklysta til en husky -DA hadde det vært perfekt!

Har en aussiefrøken som jeg elsker, hun løper med spannet og sitter (motvillig) i sleden. Tusler rundt på tunet og har hjulpet meg opp og fram i lydighet og bruks -hun har en helt fantastisk arbeidsmentalitet for lydighet og bruks. Som Snusmumrikk trener jeg ikke lydighet/bruks aktivt for tiden (de siste årene), hadde jeg gjort det ville jeg helt klart hatt en til som henne, men nå blir det ikke flere etter denne frøkna. I hvertfall ikke i denne omgang.

Alaska huskyene (10 på tunet/i huset) synes jeg er fantastiske. Enkle sjeler med store personligheter og en helt fantastisk arbeidsmentalitet for trekk. Skulle de hatt noe mer skulle de vært like førerorienterte som aussien, og enklere å ha løs "over alt". Det er varierende med jakt i de vi har, men det er nå der.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Finner ikke noe om noen grupper i området på nett, så lurer på om noen er interesserte i å starte en og leie hall sammen i vinterhalvåret?  
    • Lurer på hvor det ble av alle hundeparkeringsboksene. Er det noen som vet om butikker som fortsatt har sånne? Vi bruker ikke bur hjemme og trenger trene på det, samt at det er kjekt å kunne handle mat med hunden når den mestrer situasjonen. 
    • Jeg kjenner kun til engelsk setter, og synes noen ganger de er litt vel myke/milde. Så ville vært nøye på å finne en oppdretter som avler på trygge fine hunder. Tror nok fysisk mosjon er viktigere enn mental trening for en engelsk setter 😊 
    • Narsisistens smørbrødliste over hvordan skape avhengighet i new supply fungerer som bare det så langt. Vi er vel og merke fortsatt i innledende love bombing fase, men jeg har allerede vært avvisende og ikke svart på meldinger, og forlatt ham for å prate med andre så han hører det gjennom den stengte døren, noe som sender ham inn i en emosjonell berg og dalbane, og han vil bare være sammen med meg hele tiden. Truly toxic behaviors jeg har kommet unna med i dag, uten å bli forlatt til fordel for en annen, fordi han nå er så emosjonelt avhengig av meg allerede: Bading. Vasket til og med barten og skjegget med sjampo Tørking med håndkle Føning (!) Skamklipp med maskin  Potesokker  Greit, han protesterte litt mens det stod på og jeg skal innrømme det ble love bombet med K9 Nom Noms. Vi er for tidlig i toxic relationship prosessen til å bare kjøre på med den typen mishandling uten å tilsløre at det er hva det er ennå, men soon.. Har allerede begynt å tøye strikken litt. Bedt om sitt ved døren og så ikke belønnet med godis, bare en "kom da!". Bedt om stå, fortsatt med rygge uten godis mellom. Hvis en koker frosken sakte, så legger den ikke merke til at love bombingen sklir over i ren og skjær utnytting. Jeg er høy på dopamin av å ha fått ham til å: Sitt - dekk - stå (eller pølse-bacon-ost, som det heter for å snakke et språk han forstår) Spin og twirl Åttetall mellom beina  Utgangsstilling høyre og venstre  Sitte i front  Sitte på stedet hvil mellom beina Touch snute i hånd  Rygge Ligge på ryggen  Sitte bamse  Danse med muttern Gi labb(er) High five  Riste på hodet: "Neeei" Sitt-bli med dobbeltkommando håndsignal fordi jeg klebber ting til iblant ved å ville for fort frem Fra sitt frem til target pad Jeg har ikke lagt noen plan for å trene øvelser så jeg får tilfredsstilt min indre kontrollsyke. Det haster ikke å ha et repertoar av underholdningstriks, men det var så ****** kaldt ute, vi måtte gjøre noe inne. ..og Ede er helt med, lykkelig uvitende om hvordan han vil bli kokt sakte av en manipulativ Maskot som tenker at han uten å selv legge merke til prosessen vil måtte gjøre alt det der og mye mer uten en eneste godbit underveis.   Edit: Shit, nei, jeg er ikke helt profesjonell på dette. Det ser ut som det straffer seg ved at han allerede har begynt å snoke gjennom sakene mine. Han åpnet nettopp en skuff og begynte syte fordi han fant masse ubrukte godbitposer oppi der. —HVEM er det lageret der tiltenkt, liksom? Hva var det jeg gjorde da jeg stappet en sånn pose i lomma og forlot ham hjemme alene i nesten et minutt uten å svare på meldinger? Han får bare tro meg på at de er til ham og bare ham fordi jeg elsker ham og bare ham. 
    • Fikk endelig blitt kjent med lukten av alkoholkonsum i går. Busser og gater med feststemte brisne i godt humør. De aller fleste ignorerte ham. Noen vekslet noen ord på avstand. Mange flørtet i forbipassering. Ingen tok på ham. På den ene bussen var vi heldige og fikk 10 minutter selskap av tre glade brisne som selv hadde hunder de pratet om, mellom å henvende seg til Ede i passende intervaller for å fortelle ham at han er en søtnos, mens han satt rolig på fanget mitt i grei høyde og var inkludert i den midlertidige flokken.  Folk har blitt utrolig flinke til å ikke nævle på fremmede hunder. Det var verre å ha valp før, da de aller fleste ville ta på og gi førerne større utfordringer ved å lære valpen at det lønner seg å hoppe opp på folk, for da blir de skikkelig glade og kosemose - helt til valpen blir stor sånn som blandingshunden Bamse, og dømt til døden ved giftsprøyte for å gjøre hva alle belønnet Bamse for da han var liten: å hoppe opp på for å receive much love og gjøre en forbipasserende veldig glad.  Kanskje det hjelper at Ede er såpass stor valp. Han kan lett se ut som en voksen schnoodle-cockadoodle blanding om en ikke ser labbene og de klumsete bevegelsene. Folk som ser at det er en valp har kanskje nok peiling til å vite hvor dumt det er å trene ham til å forvente å bli fysisk med tilfeldige fremmede på gata. Kanskje er det også mutterns alder og mer seriøse holdninger som gjør det. Ser antakelig mer myndig og mindre approachable ut enn før. Vibber noe annet nå enn som yngre og mer sosial vimsevirre fjolle med mindre kunnskap og uten noen plan med sosialiseringen. Klar forbedring.  Råd fra instruktøren Ede er mindre fornøyd med at vi betaler for å veilede muttern om hvordan gjennomskue og outsmarte ham, det var å redusere mengden godis som bestikkelser. Jeg er fæl til å holde ham passiv og gi illusjonen av veloppdragen med godis. Han trenger lære å slappe av uten. Det rådet var vanskelig for muttern å følge opp på fulle busser og gater med folk tett i tett og ikke en eneste kommando for oppgaver han kan få fokusere på fremfor godbiten i mutterns hånd. Eksempelvis da dørene åpnet seg på den ene forholdsvis sparsomt befolkede bussen vi skulle av, og det var en to meters dyp, tett vegg av folk rett utenfor, på byens travleste holdeplass. Ede er typen som instinktivt ønsker ta inn og vurdere situasjoner før han tar beslutninger. Det er unaturlig for ham å bare følge muttern på blind tillit og valse rett inn i alt uten å se an ting først - og så valse uti på tillit til at mutterns lederskap er beste løsning. Han er tøff, men han er glup også.  Å ha valp som blir sittende midt i døråpningen mens tjue stk vil inn der, det går ikke, så å gå av bussen på egne poter er nå en arbeidsoppgave han har lært at det lønner seg med sitt-ned-aksjon mot. Å stoppe igjen, for å analysere og sniffe hender, bukselommer og mer og mindre edle private deler på fremmede, midt inni en ganske tett masse av mennesker i kaotisk bevegelsesmønster, det har han lært er måten å få muttern til å småpanisk fiske det beste hu har å by på ut av "In case of emergency"-lomma og la ham gomle på det mens vi navigerer ut av kaoset.  Hvem som trener hvem er altså et spørsmål om synsvinkel.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...