Gå til innhold
Hundesonen.no

Crufts 2018


Blomdterflor
 Share

Recommended Posts

Jeg har vært der et par ganger, og har alltid endt med å ta fergen fra Calais til Dover. Det går en ferge fra Nederland, men da skal en være tidlig ute med bestilling, og det kan ta lenger tid å komme fram siden det for mange betyr en ekstra overnatting.

Det billigste er å bestille alt av ferger på forhånd. I fjor gjorde vi ikke det, fordi vi ville ha frihet til å kjøre i ønsket tempo og ta ferge etter hvert som vi kom til kai. Vi kjørte bilveien til Danmark, altså med Öresundbroen, ferge til Puttgarten, og videre til Frankrike. 

Vi endte med å kjøre i ett, uten overnatting underveis, men byttet på rattet. Vi var heldige og fikk plass på første ferge hver gang, og det som var av ventetid ble turtid for hundene. Vi brukte cirka 20 timer til Calais, mener jeg å huske. Det betydde morgenferge fra Calais og ankomst Birmingham tidlig ettermiddag, med god tid til å lande og ture hunder før kvelden.

Gangen før hadde vi bestilt alt av ferger på forhånd, og vi holdt på å miste fergen fra Calais på grunn av mye kø i Nederland - vi kjørte i to biler, og den første fikk overtalt noen til å vente på oss, som kom verre ut av køen enn den andre bilen. Da overnattet vi rett etter Puttgarten, så det ble to fulle kjøredager og sen ankomst Birmingham. 

Med mindre jeg reiser alene, så vil jeg personlig heller kjøre i ett, stoppe ved behov, og ikke måtte stresse med å rekke ferger. Men når jeg reiser alene på turer, så bestiller jeg alltid ferge på forhånd for å spare penger, og for å pushe meg til å holde tidsskjemaet. Men da er det jo også stort sett bare ferge mellom Danmark og Tyskland, som for meg er avslutningen på en grei dagsetappe - jeg bor i Stange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, Blomdterflor skrev:

Tusen, tusen takk for svar!! :D Setter veldig stor pris på det.

 

... og når jeg først er i gang - hvordan var Crufts med hund? Noe spesielt som er lurt/ikke lurt? Noe vi må huske på som kan være lett å glemme? Greit å ha med stoler og bur eller er det ikke lov?

Tja, nå har jeg vært aktiv utstiller i mange år, og besøkt mange land, så overgangen var ikke veldig stor.

Du får ikke lov til å forlate utstillingshallen før et bestemt klokkeslett, og du må vise fram en av lappene som kommer i posten og beviser at hunden er din da. Det er for å sikre at hunder ikke blir stjålet.

De bruker benching, så hunden er oppstallet unna ringen, og det er ønskelig at hunden er mest mulig i sin bench slik at de som er nysgjerrig på en bestemt hund kan finne den. Lufting skjer innendørs i sagflis, og er litt disgusting utover helga. 

Jeg hadde med bur, da jeg ville være sikker på at han var trygg - hva om en grinete hannhund satt på neste bench? Jeg så veldig få briter bruke bur, mest oss øvrige europeere, og en brite jeg ble kjent med sa at arrangør ikke er så glad for at hundene sitter i bur. Mitt bur er større enn benchen satt av til ham (benchen var stor, buret enda større), så jeg så ikke problemet, men holdt et øye med ham - selvfølgelig. Jeg blir alltid positivt overrasket over hvor stille og rolig det er i benching area, med hunder som ligger rolig i bench eller på gulvet.

Det er satt opp stoler rundt ringen, så om du får sikret en plass der trenger du ikke egen stol. Flere så på bedømmelsen ved å stå i sin bench og få overblikk i høyden. Jeg hadde ikke med egen stol, og savnet ikke det. Jeg sto og så på, satt litt ved egen hund, fulgte litt av bedømmelsen i ringen hvor reisefølget stilte, og var litt overalt. Brukte også lang tid i minibankkø, fordi ikke alke tar utenlandske kort eller kort, så ha nok kontanter.

Det som er mest annerledes er at det ikke er noen bestemt rekkefølge innad i klassen - i alle andre land går det i katalognummerrekkefølge, men her kommer du inn når klassen ropes opp, og stiller deg der du vil, eller der det er naturlig om en er høflig. Med unntak av noen raser, hvor det er mye gammel britisk kultur og de første plassene er reservert grand old lady og sir didalot. Det går også mye raskere i og med at det ikke skrives kritikk, så følg med og sørg for å vise fram hunden hvert sekund du er i ringen. Det er plutselig din tur.

Vinneren av klassen utropes først, mens spenningen ofte dras ut mer her. 

Det jeg synes var kritikkverdig i fjor var at enkelte raser - inkludert min egen - fikk tidligere oppmøte pga høye påmeldingstall. Men hallen åpnet ikke noe tidligere av den grunn. Det er ulike åpningstider for utstiller og publikum (alt står beskrevet på nett og i infoen du får i posten), så i fjor fikk ikke publikum sett de første klassene i min rase, og de som hadde hund i første klasse fikk dårlig tid. Mitt reisefølge hadde britiske kontakter som ga oss adgangsbevis for de som står på stand, for de kan komme inn før alle andre. Så vi klarte oss. Men vi var heldige. 

Husk å bestille parkering på forhånd, vi misforsto det og klarte oss ved å gjøre oss enda mer uforstående enn hva vi var. Men ikke alle parkeringsvakter vil gå på "blånne nordmenn på tur"-strategien. Ta bilde av hvor dere parkerer, så du finner igjen bilen. Beregn god tid til å finne hall, parkere, gå til hall, finne ring - det er et stort område. Parkeringsplassene lengst unna har shuttlebuss. Har dere hotell nærme hallen kan det lønne seg å ta taxi til og fra, som slipper dere av rett ved inngangen. Vi gjorde det ikke i fjor, men gangen før. Jeg slet da med å finne en sjåfør som aksepterte hund i drosje, så få hotellet til å bestille for dere og understreke at det er med hund. 

Vi brukte en dag før bedømmelsen på shopping, kartlegge hvor ringene våre var, etc. En dag er for lite om en vil komme over alle trade stands, og se litt av programmet. Det er mye å se på, mye å handle så lenge lommeboka samarbeider. 

Venstrekjøring gikk veldig greit, jeg måtte bare tenke litt ekstra i rundkjøringene.

Jeg fikk veterinæren min til å fylle ut i passet at hunden er fit for travel, da noen sjekker det nøye når en skal ombord ferga i Calais. Der scannet de alle hunder for chip og sjekket vaksiner og ormekur. Du må ha alt i orden for å få komme til England - men det går smooth om en bare er forberedt. Det hadde nettopp vært terror i London da vi var der, så det var strengere grensekontroll enn på forrige tur - fra vi kjøpte billetter på havna til vi satt i ferga til Dover viste vi fram menneskepass fire ganger og hundepass to ganger. Men det plaget ikke meg. 

Da var det eklere å våkne av at politiet hadde stoppet oss midt på natta på vei hjem, og lurte på hva vi holdt på med. Jeg visste ikke en gang hvilket land vi var i, for jeg sov i passasjersetet. Vi hadde akkurat krysset grensen til Tyskland, og varebil med gammeldagse skilt uten landskode var mistenkelig. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...