Gå til innhold
Hundesonen.no

Crufts 2018


Blomdterflor
 Share

Recommended Posts

Jeg har vært der et par ganger, og har alltid endt med å ta fergen fra Calais til Dover. Det går en ferge fra Nederland, men da skal en være tidlig ute med bestilling, og det kan ta lenger tid å komme fram siden det for mange betyr en ekstra overnatting.

Det billigste er å bestille alt av ferger på forhånd. I fjor gjorde vi ikke det, fordi vi ville ha frihet til å kjøre i ønsket tempo og ta ferge etter hvert som vi kom til kai. Vi kjørte bilveien til Danmark, altså med Öresundbroen, ferge til Puttgarten, og videre til Frankrike. 

Vi endte med å kjøre i ett, uten overnatting underveis, men byttet på rattet. Vi var heldige og fikk plass på første ferge hver gang, og det som var av ventetid ble turtid for hundene. Vi brukte cirka 20 timer til Calais, mener jeg å huske. Det betydde morgenferge fra Calais og ankomst Birmingham tidlig ettermiddag, med god tid til å lande og ture hunder før kvelden.

Gangen før hadde vi bestilt alt av ferger på forhånd, og vi holdt på å miste fergen fra Calais på grunn av mye kø i Nederland - vi kjørte i to biler, og den første fikk overtalt noen til å vente på oss, som kom verre ut av køen enn den andre bilen. Da overnattet vi rett etter Puttgarten, så det ble to fulle kjøredager og sen ankomst Birmingham. 

Med mindre jeg reiser alene, så vil jeg personlig heller kjøre i ett, stoppe ved behov, og ikke måtte stresse med å rekke ferger. Men når jeg reiser alene på turer, så bestiller jeg alltid ferge på forhånd for å spare penger, og for å pushe meg til å holde tidsskjemaet. Men da er det jo også stort sett bare ferge mellom Danmark og Tyskland, som for meg er avslutningen på en grei dagsetappe - jeg bor i Stange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, Blomdterflor skrev:

Tusen, tusen takk for svar!! :D Setter veldig stor pris på det.

 

... og når jeg først er i gang - hvordan var Crufts med hund? Noe spesielt som er lurt/ikke lurt? Noe vi må huske på som kan være lett å glemme? Greit å ha med stoler og bur eller er det ikke lov?

Tja, nå har jeg vært aktiv utstiller i mange år, og besøkt mange land, så overgangen var ikke veldig stor.

Du får ikke lov til å forlate utstillingshallen før et bestemt klokkeslett, og du må vise fram en av lappene som kommer i posten og beviser at hunden er din da. Det er for å sikre at hunder ikke blir stjålet.

De bruker benching, så hunden er oppstallet unna ringen, og det er ønskelig at hunden er mest mulig i sin bench slik at de som er nysgjerrig på en bestemt hund kan finne den. Lufting skjer innendørs i sagflis, og er litt disgusting utover helga. 

Jeg hadde med bur, da jeg ville være sikker på at han var trygg - hva om en grinete hannhund satt på neste bench? Jeg så veldig få briter bruke bur, mest oss øvrige europeere, og en brite jeg ble kjent med sa at arrangør ikke er så glad for at hundene sitter i bur. Mitt bur er større enn benchen satt av til ham (benchen var stor, buret enda større), så jeg så ikke problemet, men holdt et øye med ham - selvfølgelig. Jeg blir alltid positivt overrasket over hvor stille og rolig det er i benching area, med hunder som ligger rolig i bench eller på gulvet.

Det er satt opp stoler rundt ringen, så om du får sikret en plass der trenger du ikke egen stol. Flere så på bedømmelsen ved å stå i sin bench og få overblikk i høyden. Jeg hadde ikke med egen stol, og savnet ikke det. Jeg sto og så på, satt litt ved egen hund, fulgte litt av bedømmelsen i ringen hvor reisefølget stilte, og var litt overalt. Brukte også lang tid i minibankkø, fordi ikke alke tar utenlandske kort eller kort, så ha nok kontanter.

Det som er mest annerledes er at det ikke er noen bestemt rekkefølge innad i klassen - i alle andre land går det i katalognummerrekkefølge, men her kommer du inn når klassen ropes opp, og stiller deg der du vil, eller der det er naturlig om en er høflig. Med unntak av noen raser, hvor det er mye gammel britisk kultur og de første plassene er reservert grand old lady og sir didalot. Det går også mye raskere i og med at det ikke skrives kritikk, så følg med og sørg for å vise fram hunden hvert sekund du er i ringen. Det er plutselig din tur.

Vinneren av klassen utropes først, mens spenningen ofte dras ut mer her. 

Det jeg synes var kritikkverdig i fjor var at enkelte raser - inkludert min egen - fikk tidligere oppmøte pga høye påmeldingstall. Men hallen åpnet ikke noe tidligere av den grunn. Det er ulike åpningstider for utstiller og publikum (alt står beskrevet på nett og i infoen du får i posten), så i fjor fikk ikke publikum sett de første klassene i min rase, og de som hadde hund i første klasse fikk dårlig tid. Mitt reisefølge hadde britiske kontakter som ga oss adgangsbevis for de som står på stand, for de kan komme inn før alle andre. Så vi klarte oss. Men vi var heldige. 

Husk å bestille parkering på forhånd, vi misforsto det og klarte oss ved å gjøre oss enda mer uforstående enn hva vi var. Men ikke alle parkeringsvakter vil gå på "blånne nordmenn på tur"-strategien. Ta bilde av hvor dere parkerer, så du finner igjen bilen. Beregn god tid til å finne hall, parkere, gå til hall, finne ring - det er et stort område. Parkeringsplassene lengst unna har shuttlebuss. Har dere hotell nærme hallen kan det lønne seg å ta taxi til og fra, som slipper dere av rett ved inngangen. Vi gjorde det ikke i fjor, men gangen før. Jeg slet da med å finne en sjåfør som aksepterte hund i drosje, så få hotellet til å bestille for dere og understreke at det er med hund. 

Vi brukte en dag før bedømmelsen på shopping, kartlegge hvor ringene våre var, etc. En dag er for lite om en vil komme over alle trade stands, og se litt av programmet. Det er mye å se på, mye å handle så lenge lommeboka samarbeider. 

Venstrekjøring gikk veldig greit, jeg måtte bare tenke litt ekstra i rundkjøringene.

Jeg fikk veterinæren min til å fylle ut i passet at hunden er fit for travel, da noen sjekker det nøye når en skal ombord ferga i Calais. Der scannet de alle hunder for chip og sjekket vaksiner og ormekur. Du må ha alt i orden for å få komme til England - men det går smooth om en bare er forberedt. Det hadde nettopp vært terror i London da vi var der, så det var strengere grensekontroll enn på forrige tur - fra vi kjøpte billetter på havna til vi satt i ferga til Dover viste vi fram menneskepass fire ganger og hundepass to ganger. Men det plaget ikke meg. 

Da var det eklere å våkne av at politiet hadde stoppet oss midt på natta på vei hjem, og lurte på hva vi holdt på med. Jeg visste ikke en gang hvilket land vi var i, for jeg sov i passasjersetet. Vi hadde akkurat krysset grensen til Tyskland, og varebil med gammeldagse skilt uten landskode var mistenkelig. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...