Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og kattunge?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg lurer på om det går an å få en kattunge i hus når du har en hund fra før? Altså når hunden ikke har noe erfaring med katt fra før? Må hunden tilvennes katt FØR man får kattunge da, eller er det fare for at hunden spiser opp den lille kattungen?? :P

Hera reagerer med jaktinstinkt når hun ser katter ute.. Hun har luktet på en kattunge i sommer og da dyttet hun nesen hardt i kattungen og begynte å lage masse lyder og og bjeffet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror hunder/katter ja hvilken som helst dyr vet at de er bare unger, Kiefher har vært sammen med mange valper fra de hva bittesmå, å han prøver nu å vær forsiktig med de,,hele hodet deres i kjeften hans..eneste er når han jumpet rundt med de at de kunne komme underst. Men da var det et pip så hva han borte fra de :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.. katt er bra.

men vær litt fosiktig til katten er voksen, da er det hunden som bør være forsiktig.

selv med santo i hus går dette bare bra.

han ælsker og leke med den ene monsen min. de er beste venner.

monsen går tur til bodøsjøen sammen med oss å det er det morsomste han veit.

he he går santo sammen med katt tror jeg hera som er tispe fixser biffen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Troya er gal etter katter, kattunger og.. Og da mener jeg ikke på en særlig vennlig måte..

Vil du ha kattunge bør du nok passe godt på den første tiden og venne Hera til den. Hvis hun ha sterkt jaktinnstinkt vil jeg tenke meg om to ganger før jeg hadde anskaffet en...

Er veldig glad i katter selv, men klarer ikke helt å se for meg Troya og en liten pus i sofaen.. sammen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

cobra kom inn i huset som kattunge lenge etter at ask kom, og det gikk bra. lot dem være samme og bli kjent mens vi fulgte med, ask ville, og vil i dag også gjerne leke med cobra, og kjenner visst ikke heelt in egen styrke, men en katt setter en hund på plass rimelig kjapt, og om katten har vært med hunden før, går den ikke til skikkelig angrep med mindre hunden blir skikkelig plagsom. cobra klorer etter ask, skyter rygg, freser å blåser seg opp til dobbel størrelse. men det er også det eneste. Cobra har fulgt meg og ask på tur mange ganger.

så en hund trenger ikke å venne seg til kattunger før en eventuelt kommer i hus. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...