Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Tervueren-tispen min er nå blitt 1,5 år. Hun er veldig snill, rolig inne, glad i dyr og mennesker. 

Problemene oppstår på tur. Jeg har vært superkonsekvent med å ikke hilse på andre hunder når vi går i bånd, likevel blir hun fortsatt helt kokos hver gang hun får øye på en hund. Hopper, spretter, biter i båndet og er fra seg av glede. Hvis jeg ikke er våken hopper hun på forbigående mennesker også. Hun er jo bare glad, men det er ikke greit likevel. Hun holder på lenge etter at vi har passert også, så turen blir i det hele tatt ganske slitsom. Det hender at jeg klarer å holde på oppmerksomheten hennes hvis jeg har en leke, men hun girer seg fortsatt veldig opp og det er vanskelig å holde på fokuset hennes. 

Vi har gått grunnkurs, hverdagslydighet og bronsjemerket, men føler ikke at det vises så mye i hverdagen. :icon_redface: Hun er også VELDIG flink til å overse meg, og jeg blir litt lei av å konkurrere med alle de gode luktene på bakken. Får jo alltid høre at man må "gjøre seg spennende" osv, og jeg prøver virkelig! Men hun detter så raskt ut igjen.

Tror dere dette er alderen, at det vil bli bedre når hun blir ordentlig voksen? Hun ser jo så voksen ut, og er så rolig inne, så jeg glemmer nok av og til at hun fortsatt er unghund. Hva er deres erfaringer? 

Skrevet

Det vil nok roe seg en del når hun blir eldre, men de fleste hunder synes at andre hunder er spennende i bånd :) Jeg ville jobbet med passeringstrening. I tillegg ville jeg jobbet mye med kontakt, siden du har gått litt kurs, regner jeg med at du har lært å trene kontakt, så nå gjelder det å bruke dette på tur.

Ta med det mye gode godbiter. Type pølser, skinke, ost, baconost tube eller annet snacks hunden din liker. Du har en rase som er veldig førerorientert og lettlært, så om du har vært flink med grunntrening vil det nok gå ganske fort.

Når du møter en hund eller folk, så trekker du deg ut til siden og jobber med kontakt. Belønn hunden både når den kikker på deg og når den kikker mot hunder/folk. Bruk gjerne klikker til dette om hun har lært det, evt. et belønningsord (bra! f.eks). Når hun begynner å bli flink til å holde fokus på deg når du trekker deg ut, så kan du begynne å gjøre det samme mens dere går. I tillegg bør du belønne når hun tar kontakt med deg når dere bare går også, for å forsterke at det lønner seg å følge med på mor. Etter hvert, når hun begynner å bli flink på dette, kan du kutte ned både på mengde godbiter og kvaliteten på disse(f.eks. gå over til å bare ha med seg tørrfôr). Belønn så ofte du må for at hun skal holde seg med deg og ikke trekke mot det hun har lyst til å hilse på.

Etter en passering ville jeg fortsatt å trent kontakt en stund, hvis hun fortsatt er veldig giret. Eventuelt kan du også gi henne et lite godbitsøk i veikanten, bare for at hun skal roe seg ned litt før dere går videre. Så du slipper hopp, sprett og biting i båndet :)

Lykke til! 

Skrevet

Har to tervueren sjølv, og den unge håpefulle på 5 måna kan være slik ho også. Eg er superfokusert på turene med henne, eller så blir det tull.  Alltid godbiter i lomma, og eg bruker også sladretrening på henne. Altså, kvar gong ho ser på en hund, belønner eg henne for dette.  Fine resultatet til slutt er at ho ser på meg automatisk når ho ser på en annen hund. :-) men Sprettballen sine tips var veldig bra!

  • 3 weeks later...
Skrevet
På 6.1.2018 at 3:32 PM, Sprettballen skrev:

Det vil nok roe seg en del når hun blir eldre, men de fleste hunder synes at andre hunder er spennende i bånd :) Jeg ville jobbet med passeringstrening. I tillegg ville jeg jobbet mye med kontakt, siden du har gått litt kurs, regner jeg med at du har lært å trene kontakt, så nå gjelder det å bruke dette på tur.

Ta med det mye gode godbiter. Type pølser, skinke, ost, baconost tube eller annet snacks hunden din liker. Du har en rase som er veldig førerorientert og lettlært, så om du har vært flink med grunntrening vil det nok gå ganske fort.

Når du møter en hund eller folk, så trekker du deg ut til siden og jobber med kontakt. Belønn hunden både når den kikker på deg og når den kikker mot hunder/folk. Bruk gjerne klikker til dette om hun har lært det, evt. et belønningsord (bra! f.eks). Når hun begynner å bli flink til å holde fokus på deg når du trekker deg ut, så kan du begynne å gjøre det samme mens dere går. I tillegg bør du belønne når hun tar kontakt med deg når dere bare går også, for å forsterke at det lønner seg å følge med på mor. Etter hvert, når hun begynner å bli flink på dette, kan du kutte ned både på mengde godbiter og kvaliteten på disse(f.eks. gå over til å bare ha med seg tørrfôr). Belønn så ofte du må for at hun skal holde seg med deg og ikke trekke mot det hun har lyst til å hilse på.

Etter en passering ville jeg fortsatt å trent kontakt en stund, hvis hun fortsatt er veldig giret. Eventuelt kan du også gi henne et lite godbitsøk i veikanten, bare for at hun skal roe seg ned litt før dere går videre. Så du slipper hopp, sprett og biting i båndet :)

Lykke til! 

Jeg håper virkelig det, for nå er det verre enn noen gang. Ofte går vi på veier som er så smale at det blir vanskelig å få god nok kontakt uten at hun blir fristet av de vi går forbi, men jeg får prøve å oppgradere godbitene. Kanskje det vil hjelpe å trene mer på kontakt utenom når vi møter på noen også ja. Klikkeren skal jeg ta frem igjen! 

På 6.1.2018 at 5:08 PM, Gro og Sienna skrev:

Har to tervueren sjølv, og den unge håpefulle på 5 måna kan være slik ho også. Eg er superfokusert på turene med henne, eller så blir det tull.  Alltid godbiter i lomma, og eg bruker også sladretrening på henne. Altså, kvar gong ho ser på en hund, belønner eg henne for dette.  Fine resultatet til slutt er at ho ser på meg automatisk når ho ser på en annen hund. :-) men Sprettballen sine tips var veldig bra!

Det var lurt, har hørt flere snakke om dette med sladretrening. Skal prøve meg på det fremover. Hvordan er din voksne terv, er den behagelig å gå tur med? Og husker du hvordan den var som tenåring?

Skrevet
On 22.1.2018 at 10:03 PM, sniffsniff said:

Jeg håper virkelig det, for nå er det verre enn noen gang. Ofte går vi på veier som er så smale at det blir vanskelig å få god nok kontakt uten at hun blir fristet av de vi går forbi, men jeg får prøve å oppgradere godbitene. Kanskje det vil hjelpe å trene mer på kontakt utenom når vi møter på noen også ja. Klikkeren skal jeg ta frem igjen! 

Det var lurt, har hørt flere snakke om dette med sladretrening. Skal prøve meg på det fremover. Hvordan er din voksne terv, er den behagelig å gå tur med? Og husker du hvordan den var som tenåring?

Min voksne er utrolig behagelig å gå med, går rolig og fint, og stopper nesten ikkje for å snuse en gang på turene, da må eg koble henne fri fra alt som heiter seler, da kan ho ta seg tid til å snuse. Ho har egentlig vert en enkel hund fra dag en :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fosterfugler har jo navn, og *hvis* jeg skulle ende opp med egne ville det nok enten blitt en foster som blir værende, eller uansett adoptert. Men det er denne avveiningen med å kunne reise bort mens jeg fortsatt er i stand til det da.
    • Ja, til fosterhjem!! Er alltid behov for det. Du er jo allerede i gang med læring ser jeg😄 Har du tenkt navn ennå...😜
    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
×
×
  • Opprett ny...