Gå til innhold
Hundesonen.no

Focal Myasthenia Gravis


hmm...
 Share

Recommended Posts

Er det noen som har personlig erfaring / kunnskap med hund som har fått diagnosen Focal Myasthenia Gravis, eller vært i en utredningsprosess hvor dette har vært en aktuell alternativ diagnose?  Vi er klar over at dette er en sjelden diagnose, men vi har vært gjennom en bred utredningsprosess som dessverre peker oss i denne retningen. Vi venter nå på bekreftelse på innsendt prøve, som det dessverre tar noen dager til før vi mottar. I vårt tilfelle er det en variant som primært berører ansikts-muskulatur / svelge-funksjon, samt total mangel på overskudd. Hvordan fungerer medisinering på symptomene? I hvor stor grad vil normalt aktivitetsnivå kunne forventes etter at medisineringen eventuelt startes. Hunden er en fuglehund (breton) som er vant til et svært høyt aktivitetsnivå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt hund med Myastenia Gravis. Ikke primært fokal selv om ansiktsmuskulatur også var rammet,- og uten f.eks megaøsofagus (noe som ikke er uvanlig). Sykdommen gjør jo at nervesignaler ikke når fram til muskulatur og det er da naturlig at det kan virke som om hunden kan mangle overskudd. Muskulaturen "virker" ikke og svinner hen når den ikke blir brukt. Generelt er vel medisinering av Myastenia Gravis ulike immundempende medisiner, kortison som regel. Disse gir i seg selv mange bivirkninger og vil neppe gjøre at hunden oppleves som frisk når den bare blir medisinert (jeg opplever at det er det dere aller mest lurer på?) Jeg vet at MG kan gå i remisjon,- altså i en slags hvile, men de fleste hunder jeg har hørt om med sykdommen har blitt avlivet relativt raskt etter at diagnose ble gitt. Selv beholdt jeg min i et par år på medisinering, og måtte avlive akutt som følge av medisinenes bivirkninger. Jeg hadde hørt om at sykdommen kunne gå i remisjon og håpet i det lengste. Med fasit i hånd, hadde han fått slippe med en gang sikker diagnose ble stilt. Dersom bare ansiktsmuskulatur er rammet, regner jeg med at prognosene kanskje er bedre? Dette kan behandlende veterinær svare på,- eller skaffe rede på gjennom sitt fagnettverk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi venter på svar på prøveresultatet, men vi har vært gjennom en så grundig prosess den siste uken (har brukt det meste av julen hos veterinær), at vi står tilbake med FMG / MG som en forventet diagnose. Heldigvis har vi en erfaren og dyktig veterinær, med stort fagnettverk,  som både er kjent med diagnosen og som har steg for steg eliminert alternativene. Symptomene har økt såpass aggressivt de siste dagene, at veterinæren besluttet i dag å igangsette medisinering, dette for å unngå en utvikling til "kritisk", som vil medføre innleggelse og trolig avliving.  Selv om de sterkeste signalene er i ansikt / svelg, er også ustøhet og koordinering blitt tydeligere de siste to dagene. Medisinen som benyttes er Mestinon, som også brukes til mennesker med samme diagnose. Medisinen medfører at blokkeringene i nervesystemet fjernes.  Vi har tillit til veterinærens vurderinger, og har samme oppfatning om at å vente 5-6 dager på prøvesvar kan være svært risikabelt, dersom svelge-funksjonen reduseres ytterligere kan det i verste fall medføre kvelning. I løpet av en dag eller to vil vi se om medisinen har forventet effekt. 

Det jeg vet lite om, og hvor det er stor forskjell fra hund til hund, er i hvor stor grad hunden med denne medisinen vil fungere normalt, særlig med tanke på at det er en jakthund som er vant til svært høy aktivitet, og har en svært høy jaktlyst (som alltid vil være der).  Vi er i en situasjon hvor vi forventer en diagnose som hunden vil ha hele livet (han er bare 5,5 år), og vi vet ikke i hvor stor grad en framtidig konstant medisinering vil gi han et liv som er naturlig (dette er ikke en hund som ligger og koser på sofaen, han er "på" hele tiden).  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund fikk også Mestinon,- i tillegg til Prednisolon og Imurel (også immundempende) Jeg minnes at Mestinon var vanskelig å dosere, men det vil jo veterinæren veilede dere gjennom. Det høres ut som dere er i gode hender. Hva angår svelg (regner med det er snakk om megaøsofagus) kan man jo håpe at det bedres med medisinering. Hvis ikke finnes det metoder for å sikre at maten ikke kommer i retur. Jeg regner med at hunden ikke er like "på" nå som den er syk, så må man egentlig bare ta hver dag som den kommer. Om sykdommen ikke går i remisjon, hadde jeg nok ikke regnet med at dette var en hund som kunne virke aktivt i jakt om det er det som er målet. Realistisk sett er det nok lurt å komme seg over denne akutte fasen og ta en nærmere vurdering når man har bedre oversikt over situasjonen. Det er veldig individuelt hvordan sykdommen utvikler seg. Min hund fikk symptomer da han var halvannet år gammel, fikk diagnose da han nærmet seg 2 år og ble avlivet vel tre år gammel. Det er dere som hele tiden må vurdere hundens livskvalitet og ta de avgjørelsene dere mener er best for hunden. Jeg ønsker dere lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm... takk for svar... vi får se i løpet av de nærmeste dagene, det er livskvaliteten til bikkja som er avgjørende, så får man heller legge egne følelser til side. Vi får følge med på hvordan han responderer på medisinen som han begynte med i dag. Akkurat nå er han såpass "uttafor" at det ikke er godt å se, kan ikke ha det slik lenge. Jeg leser i felleskatalogen at Mestinon ikke skal kombineres medikamenter som kortison på grunn av større bivirkninger, og bivirkningene til mestinon er jo store nok i følge felleskatalogen.  Og så må vi ta hensyn til at dette er en rase som primært er avlet på energi, jaktegenskaper  og jaktlyst, og som krever utfordringer og betydelig aktivitet.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min ble utredet for MG. Han hadde mye muskelsvinn i ansiktet, siklet endel og hadde hatt et par «anfall» hvor han mistet kontroll over bakpart. Det ble sendt inn prøver med negativt svar. Det viste seg at det mest sannsynlig var svulst i hodet. Han var også veldig slapp og redusert, men det utviklet seg over lengre tid. Håper du finner ut av det og at noe kan gjøres. Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi får svar på prøven om MG i løpet av et par dager (har tatt lenger tid på grunn av jul), alternativet til en MG-diagnose er svulst i hodet (hjernebark), men MG passer best til symptomene, og han responderer på Mestinon. Hvor i hodet satt svulsten? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vet ikke helt. Lang historie, men vi utredet mye og fant en svulst på hjertet. Han ble så fryktelig redusert og fikk kortison som han fikk mye bivirkninger av. Vi røntget hodet, men tok ikke CT fordi vi trodde symptomene kom av svulsten på hjertet blandt annet. Han hadde fjernet ondartede svulster fire ganger tidligere. Han måtte avlives tilslutt for han var så dårlig og veldig forandret. Han var skjev og helt innsunken i ansiktet. Han ble åpnet for å se på svulsten på hjertet og da viste det seg at det var noe feil med hjertet som så ut som svulst. Han ble ikke ytterligere obdusert, men veterinærene mente han måtte ha hatt svulst i hodet i tillegg til hjertefeilen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
    • Ikke ta ting personlig. Opplysning om gjeldende lovverk er ikke et angrep på deg. Det er mange gæmliser her som har hatt hund før det var lover mot å la hundene løpe løse. Jeg (vi) kan relatere og forstår deg. Tror ikke du er et dårlig menneske. De lovene er forholdsvis nye, de er i konflikt med tradisjonelt hundehold på bygda og de står ikke på forsiden av avisene hver dag, en må søke etter dem eller få informasjon fra andre. Det er langt mellom lovverket og gjengs oppfatning av hva som er ok blant folk flest, utenfor typiske hundemiljøer. Folk flest bare har hund og gjør som alle andre rundt som også bare har hund. Slipper dem løse overalt fordi de synes de trenger å få løpe fra seg, helt uvitende om at det ikke er lov. ..men det er altså forbudt ved lov og kan medføre bøter ved overtredelse, selv om hunden ikke lager problemer for noen. Får dere til å sette opp en god løpestreng med retractable line som reduserer faren for at hunden vikler seg inn? Om det er folk hjemme som kan høre om hunden bjeffer, i tilfelle noe skjer, så kunne en sånn kanskje vært en løsning på morgenen, om ingen har tid til å lufte hunden godt nok. (Tror jeg. Den er ikke under FULL kontroll for den KAN vikle seg ut av selen eller noe kan løsne, men.. 🤷🏼‍♀️ Bedre enn å bare slippe den løs da) Så lenge opplegget holder hunden er den under kontroll.   
    • Nå har han hundegård da, men det er litt for lite for ham, så han får gå løs når vi har oversikt. Dit vi flytter om et år er det 4 mål tomt som vi planlegger å gjerde inn, det blir noe annet. Men dette synes jeg begynner blir tåpelig. Skal jeg fortelle hele livshistorien min mens vi holder på eller skrive en roman om livet og hunden min? Høres ut som mange her ville kjøpt den boken.
    • "Det gjelder ikke min hund" er dessverre en alt for vanlig unnskyldning. Helt til den dagen det gjør det. Gjerde inn tomta, problemet løst. Selv kunne jeg aldri tenkt meg å bo uten trygg inngjerding for hund rundt boligen.
    • Dette vet jeg og hadde det vært tilfelle så hadde det vært noe helt annet, men for å repetere: det som er greia her er at et familiemedlem som ikke altid er helt enkelt å forholde seg til slipper ut bikkja om morgenen - uten tilsyn - mens jeg og et annet familiemedlem har sagt ifra om akuratt dette her flere ganger, men det går inn ene øret og ut det andre.  Og bikkja jager ikke vilt, han går og snuser i veikanten fordi andre hunder har gått der, dette begynte han med seint i vinter, det var ikke noe problem før da.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...