Gå til innhold
Hundesonen.no

Har plutselig blitt nervøs i bil..


JK9
 Share

Recommended Posts

Hei :ahappy:

Vi har en valp på snart et halvt år. Helt siden vi hentet henne har vi passet på å ha henne mye med i bil, fordi vi er ute å kjører en del, og også over lange avstander, og ville gjerne ha en hund som var trygg i bil!

Dette har vi fått til, og hun har siden da vært eksemplarisk i bilen. Hver gang vi har tatt henne inn i bilen, har hun lagt seg til å sove, og vi har aldri hatt noe problem knyttet til dette...

Før nå...

Lille julaften skulle jeg reise til Telemark, som ligger ca. 4 timer unna. I det vi skulle kjøre merket jeg at hun virket litt stresset. Jeg tenkte ikke noe mer på det, men etter litt begynte hun å hyperventiler og skjelve som bare det... Jeg prøvde å stoppe, og se om det roet seg, men når jeg tok henne ut av bilen, virket hun fortsatt stresset, og var veldig vanskelig å få med inn i bilen igjen.

Jeg ringte dyrlegen for å høre om de hadde noen tips, i og med at jeg ikke helt viste hvordan jeg skulle klare å roe henne ned, siden dette aldri hadde skjedd før. Jeg endte derfor med å kjøpe et halsbånd på dyrebutikken, som skulle hjelpe å roe henne ned. Jeg la et pledd over henne, for å skjerme henne litt. Det hjalp veldig, men jeg kunne fortsatt se at hun pustet fort, dog ikke i nærheten av like voldsomt som tidligere.

Når vi kom frem, og jeg tok henne ut av bilen, var hun normal igjen, og virket ikke stresset.

I dag skulle vi igjen ut å kjøre, og siden jeg ikke er helt komfertabel med å forlate henne hjemme alene enda, så måtte hun selvfølgelig være med. Med en gang hun kom seg inn i bilen begynte hun å skjelve. Jeg måtte derfor sette meg bak sammen med henne, og nå ligger hun helt rolig på fanget mitt, og ser ikke ut til å være stresset.

Tidligere har vi hatt henne i baksetet med sikkerhetsbelte da vi ikke har plass til bur. De siste tre ukene har både jeg og samboer kjørt hver vår kassebil, og hun har fått ligge forran med oss, i sikkerhetsbelte. Da har hun stort sett ligget med ansiktet godt plantet i fanget vårt, og sovet. 

Den første turen i den andre (lille) bilen gikk fint, men det var først når vi skulle reise at hun ble sånn.

Ingen av oss kan fatte og forstå hvorfor hun plutselig er sånn. Hun har ALLTID vært rolig og trygg i bil. Vi kan heller ikke finne ut av hva som evt. kan ha foråsaket det.

Noen som har opplevd det samme, eller som kan ha en formening om hva det kan være?

Hvis det er noe dere lurer på rundt dette, så er det bare å spørre. 

Setter pris på all hjelp ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liten update ; hun ligger på fanget mitt og puster tungt nå, og småskjelver litt! Vi måtte ta på hun halsbåndet vi kjøpte på dyrlegen når vi dro. Planen var å prøve uten, men når jeg så hvor nervøs henne var, måtte det på.

Hun er altså ikke rolig nå..

Forstår ikke dette..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SFX skrev:

Noen oppklarende spørsmål:

Før satt hun i baksetet i sele, så satt hun i framsetet i sele - men hvor er hun nå?

Dere har pleid å kjøre kassebil, men nå har dere byttet bil?

Vi har siden vi fikk henne kjørt en liten bil, og da har hun ligget i baksetet. For 2 uker siden måtte den på verksted, og jeg fikk låne en varebil, samtidig som at vi brukte jobb bilen til samboer, da lå hun i fremsetet (3-seter) i begge bilene. Nå kjører vi den lille bilen igjen, og da ligger hun bak. Jeg har vært syk i 3 uker, så vi har ikke kjørt så alt for mye, men hun har forsatt vært rolig de få gangene vi har kjørt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så reaksjonen kommer i baksetet på liten bil, har dere testet framsetet på kassebil nylig, bare for å eliminere om det er bilkjøring generelt eller bilen som er problemet? 

Jeg antar det er en liten hund, så hun kan nærme seg første løpetid, som kan gjøre dem litt uvel. Hun kan ha blitt vandt til å sitte framme, slik at baksetet nå gjør henne bilsyk. Kan reparasjonen ha gitt bilen annen lyd og vibrasjon? Er det noen andre situasjoner hvor hun har endret atferd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...