Gå til innhold
Hundesonen.no

Har plutselig blitt nervøs i bil..


JK9
 Share

Recommended Posts

Hei :ahappy:

Vi har en valp på snart et halvt år. Helt siden vi hentet henne har vi passet på å ha henne mye med i bil, fordi vi er ute å kjører en del, og også over lange avstander, og ville gjerne ha en hund som var trygg i bil!

Dette har vi fått til, og hun har siden da vært eksemplarisk i bilen. Hver gang vi har tatt henne inn i bilen, har hun lagt seg til å sove, og vi har aldri hatt noe problem knyttet til dette...

Før nå...

Lille julaften skulle jeg reise til Telemark, som ligger ca. 4 timer unna. I det vi skulle kjøre merket jeg at hun virket litt stresset. Jeg tenkte ikke noe mer på det, men etter litt begynte hun å hyperventiler og skjelve som bare det... Jeg prøvde å stoppe, og se om det roet seg, men når jeg tok henne ut av bilen, virket hun fortsatt stresset, og var veldig vanskelig å få med inn i bilen igjen.

Jeg ringte dyrlegen for å høre om de hadde noen tips, i og med at jeg ikke helt viste hvordan jeg skulle klare å roe henne ned, siden dette aldri hadde skjedd før. Jeg endte derfor med å kjøpe et halsbånd på dyrebutikken, som skulle hjelpe å roe henne ned. Jeg la et pledd over henne, for å skjerme henne litt. Det hjalp veldig, men jeg kunne fortsatt se at hun pustet fort, dog ikke i nærheten av like voldsomt som tidligere.

Når vi kom frem, og jeg tok henne ut av bilen, var hun normal igjen, og virket ikke stresset.

I dag skulle vi igjen ut å kjøre, og siden jeg ikke er helt komfertabel med å forlate henne hjemme alene enda, så måtte hun selvfølgelig være med. Med en gang hun kom seg inn i bilen begynte hun å skjelve. Jeg måtte derfor sette meg bak sammen med henne, og nå ligger hun helt rolig på fanget mitt, og ser ikke ut til å være stresset.

Tidligere har vi hatt henne i baksetet med sikkerhetsbelte da vi ikke har plass til bur. De siste tre ukene har både jeg og samboer kjørt hver vår kassebil, og hun har fått ligge forran med oss, i sikkerhetsbelte. Da har hun stort sett ligget med ansiktet godt plantet i fanget vårt, og sovet. 

Den første turen i den andre (lille) bilen gikk fint, men det var først når vi skulle reise at hun ble sånn.

Ingen av oss kan fatte og forstå hvorfor hun plutselig er sånn. Hun har ALLTID vært rolig og trygg i bil. Vi kan heller ikke finne ut av hva som evt. kan ha foråsaket det.

Noen som har opplevd det samme, eller som kan ha en formening om hva det kan være?

Hvis det er noe dere lurer på rundt dette, så er det bare å spørre. 

Setter pris på all hjelp ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liten update ; hun ligger på fanget mitt og puster tungt nå, og småskjelver litt! Vi måtte ta på hun halsbåndet vi kjøpte på dyrlegen når vi dro. Planen var å prøve uten, men når jeg så hvor nervøs henne var, måtte det på.

Hun er altså ikke rolig nå..

Forstår ikke dette..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SFX skrev:

Noen oppklarende spørsmål:

Før satt hun i baksetet i sele, så satt hun i framsetet i sele - men hvor er hun nå?

Dere har pleid å kjøre kassebil, men nå har dere byttet bil?

Vi har siden vi fikk henne kjørt en liten bil, og da har hun ligget i baksetet. For 2 uker siden måtte den på verksted, og jeg fikk låne en varebil, samtidig som at vi brukte jobb bilen til samboer, da lå hun i fremsetet (3-seter) i begge bilene. Nå kjører vi den lille bilen igjen, og da ligger hun bak. Jeg har vært syk i 3 uker, så vi har ikke kjørt så alt for mye, men hun har forsatt vært rolig de få gangene vi har kjørt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så reaksjonen kommer i baksetet på liten bil, har dere testet framsetet på kassebil nylig, bare for å eliminere om det er bilkjøring generelt eller bilen som er problemet? 

Jeg antar det er en liten hund, så hun kan nærme seg første løpetid, som kan gjøre dem litt uvel. Hun kan ha blitt vandt til å sitte framme, slik at baksetet nå gjør henne bilsyk. Kan reparasjonen ha gitt bilen annen lyd og vibrasjon? Er det noen andre situasjoner hvor hun har endret atferd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...