Gå til innhold
Hundesonen.no

100% tap av fokus/frustrert hund, på tur?


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Vi har en 1 år gammel Shiba hannhund, som til vanlig er verdens snilleste hund. Oppfører seg eksemplarisk hjemme, og i lag med andre, men på tur blir det ofte litt voldsomt. 
Siste tiden har det bare blitt verre. 

Det har seg slik at når vi enten snur for å gå hjemover, eller når noe "trigger" han som lek eller morro, går han helt i sin egen sone.
Han hopper opp, biter i båndet, løper rundt i ring. Vi har prøvd med godbiter, klikkertrening, og å avlede oppmerksomhet med leker ol. og ignorering, men det eneste som ser ut til å hjelpe for å få han ut av denne sonen, er å løfte han opp og holde han til han roer seg. Det kan ta 1-2min før han roer seg. Setter vi han ned igjen da, kan det gå 10 minutt eller 10 meter før neste anfall kommer. 

Vi trodde først at det var et tegn på at han rett og slett ikke var ferdig med turen, men i det siste har det kommet både i begynnelsen av turen, like ofte som på slutten. 

Vi er desperate etter tips, da det er tydelig frustrerende for hunden, men også da selvsagt for oss. Man prøver selvsagt å holde seg rolig, men når hunden henger i jakkeermet for 4 gang på en tur, har begeret en tendens til å nærme seg fullt. 

Tips? Hva gjør vi feil? Hunden får mye mental stimuli i form av trening hjemme ol. 

Takk! :)

Skrevet
Akkurat nå, Shibe skrev:

Hei!

Vi har en 1 år gammel Shiba hannhund, som til vanlig er verdens snilleste hund. Oppfører seg eksemplarisk hjemme, og i lag med andre, men på tur blir det ofte litt voldsomt. 
Siste tiden har det bare blitt verre. 

Det har seg slik at når vi enten snur for å gå hjemover, eller når noe "trigger" han som lek eller morro, går han helt i sin egen sone.
Han hopper opp, biter i båndet, løper rundt i ring. Vi har prøvd med godbiter, klikkertrening, og å avlede oppmerksomhet med leker ol. og ignorering, men det eneste som ser ut til å hjelpe for å få han ut av denne sonen, er å løfte han opp og holde han til han roer seg. Det kan ta 1-2min før han roer seg. Setter vi han ned igjen da, kan det gå 10 minutt eller 10 meter før neste anfall kommer. 

Vi trodde først at det var et tegn på at han rett og slett ikke var ferdig med turen, men i det siste har det kommet både i begynnelsen av turen, like ofte som på slutten. 

Vi er desperate etter tips, da det er tydelig frustrerende for hunden, men også da selvsagt for oss. Man prøver selvsagt å holde seg rolig, men når hunden henger i jakkeermet for 4 gang på en tur, har begeret en tendens til å nærme seg fullt. 

Tips? Hva gjør vi feil? Hunden får mye mental stimuli i form av trening hjemme ol. 

Takk! :)

Har du prøvd og sette deg ned? Min hund har aldri vært ille på det, men har passa en som var det. Det jeg gjorde da var og sette meg ned, der sitter jeg helt til hunden roer seg og kan fokusere på meg. Av og til tokk jeg litt kontakt øvelser, enkle triks eller dra kamp før jeg gikk vidre, dette gjorde jeg hver eneste gang, etter en stund slutta han, det kan ta lang tid detta her...uansett hvordan du ender med og løse dette så lykke til!

Skrevet
Akkurat nå, Nikolilli skrev:

Har du prøvd og sette deg ned? Min hund har aldri vært ille på det, men har passa en som var det. Det jeg gjorde da var og sette meg ned, der sitter jeg helt til hunden roer seg og kan fokusere på meg. Av og til tokk jeg litt kontakt øvelser, enkle triks eller dra kamp før jeg gikk vidre, dette gjorde jeg hver eneste gang, etter en stund slutta han, det kan ta lang tid detta her...uansett hvordan du ender med og løse dette så lykke til!

Takk for svar. 

Har faktisk ikke tenkt på det nei. Er kanskje ikke så dumt. Må prøves:)

 

Takk igjen, og om noen andre har tips er vi veldig takknemlige! 

Skrevet

Etter å ha forsket litt videre har vi kommet frem til at det er tre ting i hovedsak som "trigger" denne oppførselen. 

1: Mykt underlag, som gress, snø og grus/sand, trolig fordi hunden forbinder dette med lek. Vi har han ofte løs på en stor mark hos mine svigerforeldre, der han får springe/leke med ball så mye han orker. 

2: Om vi snur brått på tur, f.eks. ved enden av en vei, eller om man har litt dårlig tid.

3: Når vi nærmer oss hjemme fra turen. Om turen er 10min eller 1time ser ikke ut som at det spiller så stor rolle, men de siste 100-150m før vi når huset, da begynner han. 

 

Vi har prøvd å sette oss ned som det ble anbefalt tidligere, men det hjalp ikke noe nevneverdig dessverre. 

Takk for hjelp! :)

Skrevet

Det er helt normalt at unge hunder får slike hyss der de kobler ut hjernen og blir helt teite. Min erfaring er at de ofte utløses av stress, forventning, eller at hunden er oppgiret etter tur/opplevelse og ikke helt klarer å lande selv. Det blir også bedre med alderen. :)

Min erfaring er at hundene synes denne herjingen er gøy og fortsetter selv om eier blir passiv/ignorerer, jeg hindrer dem derfor fysisk i å fortsette ved å tråkke på båndet eller holde dem i halsbåndet (sistnevnte fungerer ikke på de som tygger på deg :P). Fjern den rolig fra jakkeermet eller båndet og tråkk på båndet så nært halsbåndet at det blir umulig å bite i deg og ikke nok lengde på båndet til å herje med det. Da har de ikke noe valg og kobler kjapt at slik oppførsel fører til kjedsomhet. Ikke kjemp med hunden, ikke vik unna den, bare vær rolig og behersket i alt du gjør. Når hunden roer seg, roser jeg rolig og belønner med å fortsette som vanlig.

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, Shibe skrev:

Etter å ha forsket litt videre har vi kommet frem til at det er tre ting i hovedsak som "trigger" denne oppførselen. 

1: Mykt underlag, som gress, snø og grus/sand, trolig fordi hunden forbinder dette med lek. Vi har han ofte løs på en stor mark hos mine svigerforeldre, der han får springe/leke med ball så mye han orker. 

2: Om vi snur brått på tur, f.eks. ved enden av en vei, eller om man har litt dårlig tid.

3: Når vi nærmer oss hjemme fra turen. Om turen er 10min eller 1time ser ikke ut som at det spiller så stor rolle, men de siste 100-150m før vi når huset, da begynner han. 

 

Vi har prøvd å sette oss ned som det ble anbefalt tidligere, men det hjalp ikke noe nevneverdig dessverre. 

Takk for hjelp! :)

Det med at han får dårlig tid når du snur, eller blir ekstra ivrig på vei hjem er helt normal ung hund oppførsel, min bc går nesten bare løst på tur, når vi snur blir hun veldig ivrig og teit. Hun kommer ofte i full fart mot meg, bråsnur og løper videre, jeg  er ganske sikker på at det vil gå over med alderen, vil tro at det gjør det med din også??

  • Like 1
Skrevet

Mi var også litt ‘grøt’ i hode når hun var i den alderen ;) Jeg ville ikke brydd meg så mye med raptus, men som andre sier - om han hopper og biter ville jeg stått på båndet. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvor ofte blir det valper sånn ca. Etter hver parring? Skjønner det er umulig å vite men sånn ca.    Vet at det ofte går tom også.
    • Så fin hun er gratulerer! Moro med sjelden rase. Har kun truffet 1 her i Trondheim jeg. 
    • Fosterfugler har jo navn, og *hvis* jeg skulle ende opp med egne ville det nok enten blitt en foster som blir værende, eller uansett adoptert. Men det er denne avveiningen med å kunne reise bort mens jeg fortsatt er i stand til det da.
    • Ja, til fosterhjem!! Er alltid behov for det. Du er jo allerede i gang med læring ser jeg😄 Har du tenkt navn ennå...😜
    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...