Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene- utfordringer


Lene1
 Share

Recommended Posts

Hei 

Vi har en fantastisk gutt på ca 5 måneder. Han er trygg og fin, og takler de fleste nye situasjoner med glans. Hjemme alene trening har vi imidlertid en del problemer med. Oppdretter har vært klar på at rasen kan være utfordrende å lære å være hjemme alene, men alle hennes hunder kan fint være hjemme alene noen timer. Vi er studenter begge to, så per nå trenger han aldri være alene hjemme mer enn 2-3 timer. Vi må uansett lære ham å være alene hjemme, sånn at han kan klare det noen timer når vi begynner i jobb (om 2.5 år), og ellers når det skal være nødvendig. 

Vi har lest mye her på forumet, og også i hundebøker og snakket med oppdretter. Vi startet med å gå rett utenfor døra, og rett inn igjen. Hans reaksjon da er veldig varierende. Noen ganger er han helt stille, mens han andre ganger bjeffer med en gang. Det lengste han har vært alene hjemme er ca 40 minutter (for 5-6 uker siden). Da bjeffet og pep han store deler av tiden, og det var tydelig at han lette etter oss. En liten stund etter det var han igjen alene hjemme noen minutter, og da begynte han å ule. Vi avbrøt da umiddelbart treningen, og satt en pause på den en periode. Vi har nå begynt å ta den opp igjen. Vi har begrenset området han kan være på, da det virker som om han finner bedre roen på et lite område. Han er nå på kjøkkenet, med vannskålen sin, sengen sin og noen leker. Vi har kamera på ham, og vi ser at han store deler av tiden sitter rett nedenfor døren og ser på døren. Han legger seg ned små perioder, men med en gang det kommer en lyd utenfra reiser han seg opp og ser på døren igjen. Han bjeffer også en del. Han har aldri gjort fra seg eller kastet opp. Bjeffingen minner litt om den han gjorde da vi tilvente ham å være i bur i bilen. Den stoppet han med når han ikke fikk reaksjon, og nå er det ikke problematisk å være alene i bilen i det hele tatt. Forrige gang vi trente begynte han å ule ved ca 20 minutter. Da avbrøt vi også med en gang, og gikk inn så snart han ble stille. Vi har lest mange steder at man skal ta treningen så sakte at han aldri begynner å bjeffe, men det er nesten umulig for oss da han bjeffer umiddelbart når vi går ut - for så å roe seg litt etterpå. Vi aner ikke hva som er beste løsning, og har spurt oppdretter og kursleder med svært variende svar. Oppdretter mente at vi burde pause hele hjemme alene treningen til han var ca 6 måneder, mens kurslederen mente at vi bare burde la ham bjeffe seg "ferdig". Vi skulle gjerne sett at det fantes en mellomting mellom disse to løsningene.. Er det noen som har noen gode forslag? 

 

Jeg kan legge til at han går fritt i hele huset, og at han stort sett følger etter oss der vi går. Vi prøver å være uinteressante når vi f.eks går på kjøkkenet for å hente noe, for å hindre at han følger etter overalt. Vi ønsker ikke å begynne å sperre han inne i enkelte områder av huset, da vi helst vil at han skal få være helt fri hjemme i sitt eget hus. 

 

Jeg håper på hjelp. Tusen takk! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke alltid at metoden spiller noen rolle, noen ganger så er ikke hunden klar og trenger mer tid. Og nå er det ikke sånn at økning nødvendigvis må være så veldig gradvis, av egen erfaring så bruker jeg lang tid på å la hunden bli moden og bare innfinne seg i sånne små ting som sto jeg går i postkassen alene eller oppe i bilen og henter noe, legger barnet osv. Når hun blir eldre og før eller siden må være mer alene så har alene mine taklet det helt uten problemer til tross for at de ikke likte å bli forlatt når de var mindre. Siste tilskudd har bare nylig vært alene for første gang i mer enn 10 min mens jeg er utenfor her å fikser noe, og hun er nå 10 mnd straks. Hun har jo rett nok vært alene utenom det, men da med i bilen hvor det aldri har vært noe problem, og i begrenset tid.

Første hjemme alene var halvannen time og en hund som kun har vært rolig.

Men til det du spør om, du må se an hunden, det er ikke sånn at et hvert tilløp til lyd betyr at dere har et problem eller at hunden plages. Se an graden av det, se an om hunden virker redd/usikker eller bare protesterer litt fordi den heller vil være med dere. Virker den trygg og ikke tar helt av så ville jeg forsøkt å overse og med mindre hunden holder på lenge så ville jeg ikke brydd meg noe mer om litt lyd, det blir slutt på det og etterhvert (forbeholdt som sagt at hunden ikke virker redd eller tar helt av). Noe jeg og gjør med mine i starten ved tilvenning er å alltid trene alenetrening etter en lang god tur. Er de slitne så er sannsynligheten større for at de ikke røyser i det hele tatt eller at tøyset er mer halvhjertet og gir seg raskere. Og sannsynligheten er større for at de bare legger seg ned å sover heller enn å kjede seg å finne på pøbelstreker. Så faser man ut langturen før alene hjemme etterhvert når hunden har fått en god adferd og etablert vane og forventninger til å være hjemme alene, pluss alder og modenhet som faller på plass.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...