Gå til innhold
Hundesonen.no

Strekk?


Bråten
 Share

Recommended Posts

Lurer fælt på hva som skjedde med vår lille papillon i dag. Han løp rundt på gulvet og lekte med en ball, da han sklei med begge bakbeina rett ut til hver sin kant. Gjorde tydeligvis vondt, hylte fælt og gikk å gjemte seg. Fikk etterhvert lov å ta litt på han, og da virka det som om det er i overgangen mellom lår/buk et sted det gjør vondt. Han går greit, men ser litt støl ut liksom. Gikk en liten tur ute, han tissa og gikk trapper, men klarer ikke/tør ikke hoppe opp i sofaen. Han er litt pysete så det trenger ikke gjøre så veldig vondt før han synes synd på seg selv, men noe skjedde nok da han sklei. Blir nok dyrlegetur, men jeg er bare nysgjerrig på hva det kan være? Har vært innom strekk, prolaps osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En strekk kan gjøre veldig vondt veldig lenge - det vet en jo selv også, eller om en tråkker over.

Du sier ikke noe om alder, og en liten valp er jo mer sårbar i skjelettet enn en voksen hund. Det kan være hva som helst, det er vel en rase som kan få patellaluksasjon, den kan ha fått vondt i pungen av fallet, det kan være et slag i mellomgulvet, eller et dusin andre ting.

Hvordan går det med ham nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var det første som slo oss også, at pungen hadde fått seg et slag. Men etterhvert begynnte vi å se det på ganglaget så drt slo vi fra oss. Har er 4 år, har vært hos dyrlegen i dag og var mest sannsynlig muskulært. Litt pussig ennå, men da går det nok over etterhvert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Bråten skrev:

Det var det første som slo oss også, at pungen hadde fått seg et slag. Men etterhvert begynnte vi å se det på ganglaget så drt slo vi fra oss. Har er 4 år, har vært hos dyrlegen i dag og var mest sannsynlig muskulært. Litt pussig ennå, men da går det nok over etterhvert?

Ei tidligere tispe landet feil i et hopp, og fikk en strekk i skuldra. Jeg mener det tok en ukes tid før hun var helt ren i bevegelsesmønster, ikke var stiv etter søvn, og slikt. Så det kan ta litt tid, men da går det over når det er en strekk. Hold ham i ro og hold ham varm, så hjelper det på. God bedring!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har hatt strekk på min hund, anbefala å holde din hund HEILT i ro i ei veke som kjem. Det er svært vondt for hunden å ha strekk, ikkje gå lange tura og bær den opp og ned trapper, ikkje la den hoppe osv. Dette kan gjere det vondt verre og så tar det lenger tid å lege. Eg måtte ha betennelsedempende på min hund, og det tok faktisk heile 4 veker før det gjekk over, så det er svært viktig å ta tiden. Sjølv om han ser bedre ut etter ei veke, så vent gjerne med å gå turer likavel, minst ett par dager symptomfri før du begynner å trene opp igjen. Du kan ikkje begynne å gå rett på den lenga på tura du hadde før skaden kom, du må trene hunden opp igjen med først 10 min, 15 min osv per dag. Mange som ikkje gjer dette, men det er det beste for hunden. Og huske at når hunden først har fått en strekk, så skjer det veldig fort igjen 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min border collie slo seg veldig på et hoppe hinder. Jeg tenkte at det var et strekk og ville nok gå over seg selv. 

Jeg tenkte ikke noe mer over det. Men etter ca. halv år senere begynte hun med å ikke kunne klare å sette ned bakfoten og hun begynte å gå skjevt. Jeg tok henne med til kiropraktor og der ble resultatet at hun hadde en god del låsninger og bekkenet var tverr vrengt. Det skyldes et fall eller at hun har sklidd bekreftet kiropraktor. 

Det skyldes nok hoppe hinderet som jeg trodde ville gå over av seg selv. Så bare vær litt obs og følg med er mitt råd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips og råd. Ruff har vært sengeliggende i ei uke, men nå ser vi antydninger til bedring. Ganglaget er reinere, bakparten vingler ikke hit og dit, han spiser og er litt mer oppe. Ser litt lykkeligere ut, men det er ikke alltid halen er oppe ennå. Og han har ikke veldig lyst til å bli klappa heller. Tror han er mest redd for at det skal gjøre vondt enn at det faktisk gjør vondt. Litt dramaqueen oppi det hele, men jeg skjønner han også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...