Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Lurer fælt på hva som skjedde med vår lille papillon i dag. Han løp rundt på gulvet og lekte med en ball, da han sklei med begge bakbeina rett ut til hver sin kant. Gjorde tydeligvis vondt, hylte fælt og gikk å gjemte seg. Fikk etterhvert lov å ta litt på han, og da virka det som om det er i overgangen mellom lår/buk et sted det gjør vondt. Han går greit, men ser litt støl ut liksom. Gikk en liten tur ute, han tissa og gikk trapper, men klarer ikke/tør ikke hoppe opp i sofaen. Han er litt pysete så det trenger ikke gjøre så veldig vondt før han synes synd på seg selv, men noe skjedde nok da han sklei. Blir nok dyrlegetur, men jeg er bare nysgjerrig på hva det kan være? Har vært innom strekk, prolaps osv..

Skrevet

En strekk kan gjøre veldig vondt veldig lenge - det vet en jo selv også, eller om en tråkker over.

Du sier ikke noe om alder, og en liten valp er jo mer sårbar i skjelettet enn en voksen hund. Det kan være hva som helst, det er vel en rase som kan få patellaluksasjon, den kan ha fått vondt i pungen av fallet, det kan være et slag i mellomgulvet, eller et dusin andre ting.

Hvordan går det med ham nå?

Skrevet

Det var det første som slo oss også, at pungen hadde fått seg et slag. Men etterhvert begynnte vi å se det på ganglaget så drt slo vi fra oss. Har er 4 år, har vært hos dyrlegen i dag og var mest sannsynlig muskulært. Litt pussig ennå, men da går det nok over etterhvert?

Skrevet
4 timer siden, Bråten skrev:

Det var det første som slo oss også, at pungen hadde fått seg et slag. Men etterhvert begynnte vi å se det på ganglaget så drt slo vi fra oss. Har er 4 år, har vært hos dyrlegen i dag og var mest sannsynlig muskulært. Litt pussig ennå, men da går det nok over etterhvert?

Ei tidligere tispe landet feil i et hopp, og fikk en strekk i skuldra. Jeg mener det tok en ukes tid før hun var helt ren i bevegelsesmønster, ikke var stiv etter søvn, og slikt. Så det kan ta litt tid, men da går det over når det er en strekk. Hold ham i ro og hold ham varm, så hjelper det på. God bedring!

Skrevet

Eg har hatt strekk på min hund, anbefala å holde din hund HEILT i ro i ei veke som kjem. Det er svært vondt for hunden å ha strekk, ikkje gå lange tura og bær den opp og ned trapper, ikkje la den hoppe osv. Dette kan gjere det vondt verre og så tar det lenger tid å lege. Eg måtte ha betennelsedempende på min hund, og det tok faktisk heile 4 veker før det gjekk over, så det er svært viktig å ta tiden. Sjølv om han ser bedre ut etter ei veke, så vent gjerne med å gå turer likavel, minst ett par dager symptomfri før du begynner å trene opp igjen. Du kan ikkje begynne å gå rett på den lenga på tura du hadde før skaden kom, du må trene hunden opp igjen med først 10 min, 15 min osv per dag. Mange som ikkje gjer dette, men det er det beste for hunden. Og huske at når hunden først har fått en strekk, så skjer det veldig fort igjen 

Skrevet

Min border collie slo seg veldig på et hoppe hinder. Jeg tenkte at det var et strekk og ville nok gå over seg selv. 

Jeg tenkte ikke noe mer over det. Men etter ca. halv år senere begynte hun med å ikke kunne klare å sette ned bakfoten og hun begynte å gå skjevt. Jeg tok henne med til kiropraktor og der ble resultatet at hun hadde en god del låsninger og bekkenet var tverr vrengt. Det skyldes et fall eller at hun har sklidd bekreftet kiropraktor. 

Det skyldes nok hoppe hinderet som jeg trodde ville gå over av seg selv. Så bare vær litt obs og følg med er mitt råd. 

Skrevet

Takk for tips og råd. Ruff har vært sengeliggende i ei uke, men nå ser vi antydninger til bedring. Ganglaget er reinere, bakparten vingler ikke hit og dit, han spiser og er litt mer oppe. Ser litt lykkeligere ut, men det er ikke alltid halen er oppe ennå. Og han har ikke veldig lyst til å bli klappa heller. Tror han er mest redd for at det skal gjøre vondt enn at det faktisk gjør vondt. Litt dramaqueen oppi det hele, men jeg skjønner han også?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...