Avsperret valpeområdet

[Yobi]

Hei, er det noen som har erfaring/innspill angående det å avgrense et området i en leilighet for valpen å oppholde seg i?

Jeg har nå en valp på 16 uker som virker som er ute etter ugang heeele tiden (jeg vet, det er normalt). Han virker ikke stresset, har jobbet en del med ro-trening og det ser ut som han begynner å skjønne det, men selv om han har fått turer, kong, maten spredt på plenen, trening så har han fortsatt øye oppe for ting som ligger på bordet ("ute  av hans rekekvidde") og bite på alt og alle, aka "ugang". Jeg merker jeg blir litt gærn for jeg føler jeg tilrettelegger så godt jeg kan for at han ikke skal gjøre så mye ugang med aktiviseringen som nevnt og jeg har ryddet så godt det lar seg gjøre, roterer på lekene og gir tyggebein. Passer også på at han ikke blir overstimulert. Så derfor lurer jeg på om jeg ikke må begrense han enda mer, altså gi han en binge på kanskje 3x3 meter innimellom hvor han kan bite så mye han vil (inntil denne intense biteperioden er over), men får litt dårlig samvittighet. Bor jo i en liten nok leilighet fra før av...

Håper på gode innspill fra dere!

På forhånd takk
-Cathrine og Yobi

[Annik]

Jeg stengte av halve stua med kompostgrinder da min var på samme alder. Det fungerte fint både for meg og han

Så lenge det bare er snakk om perioder i løpet av en dag, så synes jeg 3*3 meter bør være veldig grei størrelse også

[Gjest]

Jeg har stengt av del av stua med peisgrind og det fungerer fint. Med to valper/unghunder i huset MÅ jeg kunne sette bort hoppetrollene slik at vi tobente og de to voksne hundene kan få litt ro og fred innimellom. 

[QUEST]

Jeg må ærlig innrømme at jeg skjønner ikke dette behovet for å skulle sperre hvalper inne, innomhus. Hvalper er aktive og tildels krevende, det er en del av pakka med å ha valp. Akkurat som små barn kan være slitsomt til tider, når de er i plukke/pille alderen men man sperrer dem da ikke inne av den grunn? 

Jeg har hatt egne hunder i 37 år men har aldri følt behov for å måtte sperre dem inne eller avgrense området de har oppholdt seg på inne. Som sagt, hvalper kan være en håndfull og det får man ta med når man skaffer seg valp. 

Vil du ikke ha hunden på bordet, tygge på enkelte saker o.s.v, så må du følge med å si i fra, når han gjør det.  

[Gjest]

7 minutes ago, QUEST said:

Jeg må ærlig innrømme at jeg skjønner ikke dette behovet for å skulle sperre hvalper inne, innomhus. Hvalper er aktive og tildels krevende, det er en del av pakka med å ha valp. Akkurat som små barn kan være slitsomt til tider, når de er i plukke/pille alderen men man sperrer dem da ikke inne av den grunn? 

Jeg har hatt egne hunder i 37 år men har aldri følt behov for å måtte sperre dem inne eller avgrense området de har oppholdt seg på inne. Som sagt, hvalper kan være en håndfull og det får man ta med når man skaffer seg valp. 

Vil du ikke ha hunden på bordet, tygge på enkelte saker o.s.v, så må du følge med å si i fra, når han gjør det.  

De sperres da ikke "inne", De holdes borte fra deler av stua i korte deler av døgnet. Jeg satte ungene mine i lekegrind innimellom da de var små, så jeg skulle slippe å ha øyne i nakken hele tiden, for eksempel mens jeg ryddet/vasket eller laget mat i samme rom. Og har man for eksempel en unghund av de kalibre mine er, der bla de voksne hundene overhodet ikke får fred, blir det veldig mye negativt "Gnål" om jeg skal løpe etter og prøve å få stagget dem hele tiden. Bedre da med et fysisk hinder. DET forstår de, og legger seg ned og hviler. Og de ser meg hele tiden uansett, for jeg sitter da bare et par meter fra dem. 
Min frk Bosse er også så energisk hele tiden at om jeg ikke aktiviserer henne, så aktiviserer hun seg selv. Så når jeg ikke kan se henne, må hun bak gjerdet. For eksempel så grov hun i går ettermiddag frem en godt gjemt ledning (som lå godt under et tungt og stort skap på stua) og bet seg fast i den. Hadde ikke mannen min sett det i tide og fått tatt tak i henne , hadde hun nok ikke levd i dag. Og jeg greier ikke "valpesikre" hele stua og kjøkkenet mitt (som er åpen løsning på ca 60 - 70 kvm). 

Jeg trener mye med hundene mine, og tar dem med over alt. Men noen ganger må de voksne hundene få fred fra ungdoms-krapylene. Det er bedre å stenge dem bak en grind en time eller to daglig i noen mnd og unngå at konflikter får utvikle seg pga kronisk belastning på de voksne hundene, enn å skulle lage et prinsipp om at valper og unghunder aldri skal kunne avgrenses fysisk innendørs. Vi avgrenser da dem fysisk utendørs med kobbel. 

[Orca]

5 minutter siden, QUEST skrev:

Jeg må ærlig innrømme at jeg skjønner ikke dette behovet for å skulle sperre hvalper inne, innomhus. Hvalper er aktive og tildels krevende, det er en del av pakka med å ha valp. Akkurat som små barn kan være slitsomt til tider, når de er i plukke/pille alderen men man sperrer dem da ikke inne av den grunn? 

Jeg har hatt egne hunder i 37 år men har aldri følt behov for å måtte sperre dem inne eller avgrense området de har oppholdt seg på inne. Som sagt, hvalper kan være en håndfull og det får man ta med når man skaffer seg valp. 

Vil du ikke ha hunden på bordet, tygge på enkelte saker o.s.v, så må du følge med å si i fra, når han gjør det.  

trodde det var helt vanlig jeg å sperre barn i grind av  og til så hvorfor ikke valper. Man avrgrenser jo småunger fra det som er en fare for dem eller ting vi ikke vil de skal ha tak i, og man kan ikke følge med hvert bidige sekund. Barnegrinder, trappegrinder osv... Man har andre ting å gjøre iblandt og, som å spise, lage mat, vaske klær osv

[Yobi]

Takk for svar folkens!

Vil presisere at jeg bor i en liten leilighet med åpen planløsning så jeg får rett og slett ikke til å valpesikre hele leiligheten 100%. "Nei" er også noe vi jobber med, men det har ikke satt seg. Frem til nå har jeg faktisk buret meg selv og sofaen inne.

Tenker jeg har fått gode innspill nå, takk skal dere ha 

[QUEST]

Akkurat nå, Orca skrev:

trodde det var helt vanlig jeg å sperre barn i grind av  og til så hvorfor ikke valper. Man avrgrenser jo småunger fra det som er en fare for dem eller ting vi ikke vil de skal ha tak i, og man kan ikke følge med hvert bidige sekund. Barnegrinder, trappegrinder osv... Man har andre ting å gjøre iblandt og, som å spise, lage mat, vaske klær osv

Jeg skal ikke uttale meg om hvor vanlig det er men jeg kan ikke kommer på noen som jeg kjenner, som plasserer en toåring i grind. Trappegrinder blir noe annet og ikke sammenlignbart, syns jeg  

10 minutter siden, enna skrev:

De sperres da ikke "inne", De holdes borte fra deler av stua i korte deler av døgnet. Jeg satte ungene mine i lekegrind innimellom da de var små, så jeg skulle slippe å ha øyne i nakken hele tiden, for eksempel mens jeg ryddet/vasket eller laget mat i samme rom. Og har man for eksempel en unghund av de kalibre mine er, der bla de voksne hundene overhodet ikke får fred, blir det veldig mye negativt "Gnål" om jeg skal løpe etter og prøve å få stagget dem hele tiden. Bedre da med et fysisk hinder. DET forstår de, og legger seg ned og hviler. Og de ser meg hele tiden uansett, for jeg sitter da bare et par meter fra dem. 
Min frk Bosse er også så energisk hele tiden at om jeg ikke aktiviserer henne, så aktiviserer hun seg selv. Så når jeg ikke kan se henne, må hun bak gjerdet. For eksempel så grov hun i går ettermiddag frem en godt gjemt ledning (som lå godt under et tungt og stort skap på stua) og bet seg fast i den. Hadde ikke mannen min sett det i tide og fått tatt tak i henne , hadde hun nok ikke levd i dag. Og jeg greier ikke "valpesikre" hele stua og kjøkkenet mitt (som er åpen løsning på ca 60 - 70 kvm). 

Jeg trener mye med hundene mine, og tar dem med over alt. Men noen ganger må de voksne hundene få fred fra ungdoms-krapylene. Det er bedre å stenge dem bak en grind en time eller to daglig i noen mnd og unngå at konflikter får utvikle seg pga kronisk belastning på de voksne hundene, enn å skulle lage et prinsipp om at valper og unghunder aldri skal kunne avgrenses fysisk innendørs. Vi avgrenser da dem fysisk utendørs med kobbel. 

Om man kaller det innesperring eller avgrensing gjør ikke store forskjellen syns jeg.. Som nevnt til Orca, jeg kommer ikke på noen som plasserer f.eks en toåring i lekegrind.

Men jeg blir litt nysgjerrig her; du nevner at du bruker grind for at de voksne hundene skal få fred bl.a. Sier ikke de voksne hundene ifra, når det er nok og respekterer ikke hvalpene dette? Har ikke opplevd dette som noe problem selv, noen gang. Når de voksne er lei, så sier de fra og det respekteres. 

Hvordan gjør du det når du forlater huset da? Skilles  de voksne og hvalpen(e) fra hverandre? 

Ja, mange hunder begrenses fysisk en stor del av livet, da er det kanskje greit å ikke begrense de mer en absolutt nødvendig inne også?  

[Gjest]

6 minutes ago, QUEST said:

Jeg skal ikke uttale meg om hvor vanlig det er men jeg kan ikke kommer på noen som jeg kjenner, som plasserer en toåring i grind. Trappegrinder blir noe annet og ikke sammenlignbart, syns jeg  

Om man kaller det innesperring eller avgrensing gjør ikke store forskjellen syns jeg.. Som nevnt til Orca, jeg kommer ikke på noen som plasserer f.eks en toåring i lekegrind.

Men jeg blir litt nysgjerrig her; du nevner at du bruker grind for at de voksne hundene skal få fred bl.a. Sier ikke de voksne hundene ifra, når det er nok og respekterer ikke hvalpene dette? Har ikke opplevd dette som noe problem selv, noen gang. Når de voksne er lei, så sier de fra og det respekteres. 

Hvordan gjør du det når du forlater huset da? Skilles  de voksne og hvalpen(e) fra hverandre? 

Ja, mange hunder begrenses fysisk en stor del av livet, da er det kanskje greit å ikke begrense de mer en absolutt nødvendig inne også?  

Vi har nok veldig ulikt syn på dette. Jeg føler feks ingen trang til å moralisere over andres valg av hundehold så lenge det er innenfor lovverk og dyrevelferd er ivaretatt.

jeg er for gammel til å tro at der bare finnes EN fasit?

[QUEST]

Akkurat nå, enna skrev:

Vi har nok veldig ulikt syn på dette. Jeg føler feks ingen trang til å moralisere over andres valg av hundehold så lenge det er innenfor lovverk og dyrevelferd er ivaretatt.

jeg er for gammel til å tro at der bare finnes EN fasit?

Jeg er absolutt for at det kan finnes flere veier som fører til Rom..men jeg er fremdeles nysgjerrig på hvorfor de voksne hundene må skjermes og hvordan du gjør det når du forlater huset?  

[Kaja]

Just now, QUEST said:

Jeg er absolutt for at det kan finnes flere veier som fører til Rom..men jeg er fremdeles nysgjerrig på hvorfor de voksne hundene må skjermes og hvordan du gjør det når du forlater huset?  

En god del voksne hunder sier aldri ifra. Jeg er ikke noe fan av "hundene ordner opp selv". Akkurat som mange tisper lar hannhunder ri på de, uten å si ifra. 

Ymse (min voksne hannhund) sier aldri ifra, til noen. Jeg syns ikke det er realt at valper skal få plage han. Selvom han ikke gjør stort, annet enn å prøve å gå vekk. 

Hva syns du man skal gjøre? La valpene plage de voksne til de voksne smeller ifra skikkelig? Eller bare la de plages fordi de er greie og ikke sier ifra?

[Gjest]

Just now, QUEST said:

Jeg er absolutt for at det kan finnes flere veier som fører til Rom..men jeg er fremdeles nysgjerrig på hvorfor de voksne hundene må skjermes og hvordan du gjør det når du forlater huset?  

De skilles, med grind. Ene voksne sier ifra -skarpt. Hun får være i fred, så hun får dele "rom" med den mest intense unghunden når jeg er på jobb, og de to er i "sikret" område. Også fordi dachsen spiser på alt-tvangsmessig og blir syk av det.

Frk spaniel er for myk, og får ikke fred,(hun blir sliten og SUR...men mangler skarpheten til å parkere en heftig unghund som veger mye mer enn henne) og det bidrar til at unghunden skrur seg ennå mer opp. Jeg ser at dette kan ende i konflikt om de ikke får pauser fra hverandre. Så spaniel og puddel er sammen på dagtid. I "usikret" område. Nå på ettermiddag er tre av dem sammen så lenge jeg er hos dem, (puddel er hos sin herskerinne ettermiddager) og siden jeg er en myndig person er der ro. Forlater jeg åstedet, skrur frk Bosse seg opp og skal herje med spanielfrøken. 
På trening har jeg med tre hunder. Noen ganger er en av dem med meg på jobb. Ute på tur har jeg to om gangen. Da styrer jeg begge med jernhånd. 
Min agenda er praktisk: Hundene skal ikke få mulighet til å skade seg eller skade hverandre når jeg ikke er tilstede og har kontroll. Når unghundperioden er over og de to hyperbertene har roet eggene, får de bevege seg hvor de vil (men ikke frk dachs, hun blir for alltid avstengt på sikret område så lenge hun lever for hun har en tvangspreget adferd ift spising som tar livet av henne om jeg ikke begrenser henne fysisk). 
Og jeg er enig med Kaja; hvorfor skal en snill hund som er myk, straffes for å ikke evne å si fra? Det kalles mobbing mener jeg. Og mobbing skal stoppes og forhindres. 

[Piglet]

Jeg delte av stua når min var valp. Da fikk hun ikke tilgang til ting som kunne være fristende å spise på og steder vi hadde mye ledninger o.l. Det gjorde at jeg slapp å gjete henne og det ble ikke like mye mas for å hindre henne i "ulovlige" ting. Av samme grunn fikk hun ikke tilgang til gangen der det var sko. Når hun ble stor nok fikk hun tilgang til hele huset. 

Og jeg er også enig med Kaja; jeg synes en hund bør skjermes hvis den ikke sier i fra. Det er rett og slett dårlig gjort å se en hund plages av en annen uten å gripe inn og gjøre noe med situasjonen. 

[QUEST]

2 timer siden, Kaja skrev:

En god del voksne hunder sier aldri ifra. Jeg er ikke noe fan av "hundene ordner opp selv". Akkurat som mange tisper lar hannhunder ri på de, uten å si ifra. 

Ymse (min voksne hannhund) sier aldri ifra, til noen. Jeg syns ikke det er realt at valper skal få plage han. Selvom han ikke gjør stort, annet enn å prøve å gå vekk. 

Hva syns du man skal gjøre? La valpene plage de voksne til de voksne smeller ifra skikkelig? Eller bare la de plages fordi de er greie og ikke sier ifra?

Hvis man har en hund som ikke klarer å si ifra selv om uønsket oppmerksomhet, så    blir det noe helt annet. Selvsagt skal man ikke la andre hunder 'terrorisere' en slik hund. 

2 timer siden, enna skrev:

De skilles, med grind. Ene voksne sier ifra -skarpt. Hun får være i fred, så hun får dele "rom" med den mest intense unghunden når jeg er på jobb, og de to er i "sikret" område. Også fordi dachsen spiser på alt-tvangsmessig og blir syk av det.

Frk spaniel er for myk, og får ikke fred,(hun blir sliten og SUR...men mangler skarpheten til å parkere en heftig unghund som veger mye mer enn henne) og det bidrar til at unghunden skrur seg ennå mer opp. Jeg ser at dette kan ende i konflikt om de ikke får pauser fra hverandre. Så spaniel og puddel er sammen på dagtid. I "usikret" område. Nå på ettermiddag er tre av dem sammen så lenge jeg er hos dem, (puddel er hos sin herskerinne ettermiddager) og siden jeg er en myndig person er der ro. Forlater jeg åstedet, skrur frk Bosse seg opp og skal herje med spanielfrøken. 
På trening har jeg med tre hunder. Noen ganger er en av dem med meg på jobb. Ute på tur har jeg to om gangen. Da styrer jeg begge med jernhånd. 
Min agenda er praktisk: Hundene skal ikke få mulighet til å skade seg eller skade hverandre når jeg ikke er tilstede og har kontroll. Når unghundperioden er over og de to hyperbertene har roet eggene, får de bevege seg hvor de vil (men ikke frk dachs, hun blir for alltid avstengt på sikret område så lenge hun lever for hun har en tvangspreget adferd ift spising som tar livet av henne om jeg ikke begrenser henne fysisk). 
Og jeg er enig med Kaja; hvorfor skal en snill hund som er myk, straffes for å ikke evne å si fra? Det kalles mobbing mener jeg. Og mobbing skal stoppes og forhindres. 

Interessant..høres jo ut som om dachsen har pica..? 

Som jeg sa ovenfor til Kaja, hvis man har hunder som er så 'lite for seg' at de ikke klarer å sette seg i respekt hos hvalper eller plagsomme hanhunder, så skal man selvsagt skjerme hunden. Noe annet ville ikke være særlig snillt.. Jeg har ikke opplevd det problemet i min flokk, hverken nå eller tidligere. Hvalper som har vært 'tungnemme' har fått seg en 'smekk' av den plagede hunden eventuellt og da har de skjønt tegninga  

[Guest 2ne]

Jeg syns jo ikke at valper skal trenge å få seg en smekk eller at voksne hunder skal trenge å si fra, jeg da. Jeg bestemmer her, og jeg har bestemt at vi skal leve sammen i fred og fordragelighet, så da blander jeg meg når det er nødvendig, og jeg skjermer valp eller voksen når det er nødvendig. 

Jeg har til nå ikke trengt å dele av stua eller huset da. Hyperaktive valper blir engasjert på gulv, og mugne voksne får ligge et sted der de får være i fred. 

[QUEST]

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg syns jo ikke at valper skal trenge å få seg en smekk eller at voksne hunder skal trenge å si fra, jeg da. Jeg bestemmer her, og jeg har bestemt at vi skal leve sammen i fred og fordragelighet, så da blander jeg meg når det er nødvendig, og jeg skjermer valp eller voksen når det er nødvendig. 

Jeg har til nå ikke trengt å dele av stua eller huset da. Hyperaktive valper blir engasjert på gulv, og mugne voksne får ligge et sted der de får være i fred. 

En 'smekk' høres nok verre ut enn det jeg mente. Ingen hvalper har noen gang fått merker etter en slik 'smekk', det er mer vokalt enn fysisk.  Jeg skiller jo aldri hundene av, så for meg er det viktig at de fungerer sammen også når jeg ikke er tilstede som 'regulerende ' element, så og si. 

Jeg er imponert over hvor tålmodige voksne hunder kan være med hvalper og nå mener jeg ikke på 'tør ikke si ifra' måten men reellt tålmodige før de går lei. Som regel har det da vært nok med litt knurring fra den voksne , for de som ikke måtte respektere det  etter ett par  repetisjoner, så kan en 'smekk' forekomme. Det hører dog mer til unntaket enn regelen. 

Som nevnt ovenfor, har man hunder som av en eller grunn ikke tør si ifra eller ikke blir respektert, så stiller det seg jo anderledes. Ingen hund skal måtte tåle å bli plaget av andre hunder eller barn/voksne for den del.

[Gjest]

Det er nok enklere å la hundene omgås fritt når alle "forstår" og liker hverandres språk. Da jeg hadde "kun" huskier og fuglehunder gikk alle løs sammen alltid, uten noen problemer (med unntak av en sur omplasseringstispe jeg overtok en gang, som ikke likte valper i noen form eller fasong). Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri før har hatt en unghund som denne beauceronfrøkna. Hun bruker kroppen med all sin tyngde (ca 30 kg snart) i alle settinger, i lek, når hun VIL noe, og når hun "Kjekler". Og slik jeg har opplevd henne og hennes rase så er de mye mer fysiske (i den forstand at de virkelig bruker hele tyngden og kroppen sin) enn alle andre hunder jeg har hatt her i livet. . I motsetning til den 20 kg tunge springeren (som leker og omgås hunder på en helt annen måte; springere løper mer rundt hverandre og etter hverandre enn at de kræsjer i hverandre og prøver å bende hverandre overende). Puddelen på 8 kg hopper og spretter når hun leker,  og hun blir rasende når hun blir forsøkt veltet av de store potene til beauceronen (selv om Nova da er forsiktig- for DET har hun forstått at hun må være), så de misforstår hverandre veldig ser jeg. Dachsen derimot er tydelig ovenfor beauceronfrøkna og hun forstår hva dachsen sier, så de lever i fred og fordragelighet, og unghunden lar dachsen på 10 kg være i fred (de kan godt ligge sammen og pusse og vaske på hverandre). 

Springeren derimot blir veldig satt ut av beauceronen når denne løfter henne opp (Nova bøyer seg ned under bena på springertante og løfter henne opp i været mens hun biter etter haser og albuer, ev "biter" henne over rygg og nakke), og Lotta prøver å komme seg unna, og gir tydelige signaler (løfter på leppa, rynker nesen, biter om nødvendig) om at hun ikke liker dette. Så hadde beauceronfrøken vært springer tror jeg hun hadde "tatt beskjedene", Men det gjør hun ikke - hun fortsetter å leke som om springertante liker leken. 
Da vi var på kenneltreff var Nova sammen med andre slektninger, inkl sin svært gamle mormor som ikke tolererer "tull" fra valper eller unghunder. Og gamle mormor satte seg i respekt, så rundt henne gikk Nova på tå hev og lot være å leke bajas. Så når språket er forståelig for henne, tar hun beskjedene. Og på kenneltreffet observerte jeg at alle hundene lekte på den måten som Nova leker - de ER ganske voldsomme hunder fysisk. (Og de tåler mye fysisk bryting og herjing og kræsjing uten at de klager eller blir sinte).
Så når hundene i huset ikke helt leser hverandre på en konstruktiv måte ser jeg ikke noen annet fornuftig enn å gå inn og styre. De omgås  såpass mye at de nok finner ut av det etter hvert, men de får altså ikke lov til å "plage" hverandre, eller øse hverandre opp og ut av proporsjoner. Og de får ikke lov å ha konflikter. 

Så igjen; jeg har ingen motforestillinger mot løsningen som TS skisserer for seg og sitt hundehold. Om det fungerer for TS og gir et fredeligere hundeliv med mindre støy og stress, så fungerer det for TS. Å skulle kverulere rundt det at noen setter en port, eller kompostgrind midt i stua for å få ro, for en periode, blir for min del ganske absurd. Like absurd som om folk som ikke kjenner meg og mine skulle ha meninger om måten jeg styrer hundene mine på for å bevare fred og fordragelighet. Hadde hundeflokken her fått "herje som de fant for godt"og dermed styrt av en fysisk stor og heftig unghund, hadde nok flere av naboene mine klaget etter hvert. Ser jeg for meg. 

[Guest 2ne]

1 hour ago, QUEST said:

En 'smekk' høres nok verre ut enn det jeg mente. Ingen hvalper har noen gang fått merker etter en slik 'smekk', det er mer vokalt enn fysisk.  Jeg skiller jo aldri hundene av, så for meg er det viktig at de fungerer sammen også når jeg ikke er tilstede som 'regulerende ' element, så og si. 

Jeg er imponert over hvor tålmodige voksne hunder kan være med hvalper og nå mener jeg ikke på 'tør ikke si ifra' måten men reellt tålmodige før de går lei. Som regel har det da vært nok med litt knurring fra den voksne , for de som ikke måtte respektere det  etter ett par  repetisjoner, så kan en 'smekk' forekomme. Det hører dog mer til unntaket enn regelen. 

Som nevnt ovenfor, har man hunder som av en eller grunn ikke tør si ifra eller ikke blir respektert, så stiller det seg jo anderledes. Ingen hund skal måtte tåle å bli plaget av andre hunder eller barn/voksne for den del.

Jeg har hunder som sier i fra nå, terven gjorde ikke, hun ble bare fortvila og flytta seg fordi ingen tok henne alvorlig. De to jeg har nå mener det, og det merker valper. Eller, valpen. De er skrekkelig tålmodig med henne, jeg hadde jo ikke funnet meg i alt det hun gjør med de, og det er derfor jeg går og tar henne ut av situasjonen når den tålmodigheten begynner å bli oppbrukt. Om det er meg som tar henne ut av situasjonen eller om det er de som brøler til henne, gir den samme læringen, men da viser jeg både de og henne at jeg har kontroll, og grensene mine går her *tegne strek* Det blir respektert, og jeg har til nå ikke hatt noen konflikter dem i mellom de gangene jeg ikke har vært hjemme heller. 

[Sprettballen]

Da jeg hadde schäfer og whippetvalp gikk det veldig fint for seg. Valpen var vàr for signalene til schäferen og schäferen trengte aldri å si i fra. Der var det nok å trekke seg unna eller dempe valpen med rolig kroppspråk, evt. ignorere. De gikk løse sammen og det gikk kjempefint. Så mista jeg schäferen og whippeten min på da nesten 2 år skulle få lillesøster. En terrorwhippetvalp, som hadde lekt veldig røft med sine søsken. Det var hard biting, masse lyd og risting. Min voksne ble helt satt ut av dette og ba meg om hjelp til å få bort det monsteret som bet seg fast i kinn og nakke. Der var jeg helt nødt til å skille, for hun sa aldri i fra, selv om valpen bet henne til blods. Valpen leste på ingen måte de forsiktige signalene som min voksne ga.

Så hadde jeg med terrorwhippetvalpen hjem til mamma og deres tispe. De lekte sammen en stund, men så ble den voksne lei. Hun knurra dypt en gang til valpen, valpen trakk seg, prøvde seg deretter en gang til, bare sånn i tilfelle den voksne ikke mente det. Ble knurra til enda en gang og fikk et skarpt blikk. Valpen gav seg og holdt seg unna. Det var gjentagende med alle hunder vi traff. De som sa i fra med et knurr eller et glefs fikk gå i fred, de som ikke sa i fra fikk aldri fred. Bottom line, hunder er veldig forskjellige og noen valper må faktisk skilles bort fra voksne hunder når de ikke respekterer de. 

Og for å svare TS, et avgrenset innegjerdet område var redningen for min del. Da min yngste var liten måtte hun følges med med haukblikk hele tiden hun var våken, for hun fant på så utrolig mye ugagn  Veldig greit å kunne dusje, lage mat, spise, gå på do osv. uten å måtte passe på valpen hele tiden. 

 

[Raksha]

Vi brukte trappegrinder for å holde vår aktive toåring (tobente) unna trøbbel når ikke mor og far hadde øyne i nakken   Det funka stort sett, sånn bortsett fra når hun rakk å pynte akvariet og litt sånt.  

Jeg tenker endel på det der når vi skal ha valp igjen, for jeg har jo to voksne hanhunder fra før. Og der kommer vi nok til å gå inn og skille og styre endel, selvsagt se hva som fungerer. Men det skal ikke være plagsomt for guttaboys å få en liten piraya med nålespisstener i hus, og det er ikke deres jobb å oppdra den, og det skal ikke være skummelt for en liten piraya å komme i hus til to grettne gubber. Det er ikke deres jobb å oppdra den.  Det er vår jobb. 

 

[Annik]

Jeg har to voksne hunder som må skilles når de er alene, pga samme som skjer hos @enna. Border collien tar det ikke seriøst for fem flate øre når pinscheren sier ifra. Det virker rett og slett som at han synes "jo mer lyd, jo kulere". Og pinscheren både prøver seg med å knurre, bjeffe og glefse, så det er ikke det at han ikke sier ifra. 

Da er det greiere for alle å dele av leiligheta med kompostgrinder de få timene de er alene i løpet av en dag 

[Guest Belgerpia]

12 hours ago, QUEST said:

Jeg er absolutt for at det kan finnes flere veier som fører til Rom..men jeg er fremdeles nysgjerrig på hvorfor de voksne hundene må skjermes og hvordan du gjør det når du forlater huset?  

Seriøst?
Altså - min voksne hund er en mellompuddel på 10 kilo - min tervueren valp er 6 måneder, veier 19 kilo er nær 60 cm høy - 19 kilo med rein skjær lekelyst og virketrang - heimen er 50kvm - stua på kanskje 15 - Lillebror har ikke lært alt enda, blant annet at det ikke skal være full fart og stormende jubel inne til enhver tid. Han er en snill valp, kanskje den snilleste jeg har hatt - sånn i forhold til å ommøblere f.eks. - men han synes det er stor stas å hoppe på puddelen. Puddelen liker ikke det, og - mind you - hun var en FANTASTSK mamma til valpene sine - dog sliter hun veldig med å få lillebror til å forstå at han IKKE skal sitte på henne, kaste henne rundt, løpe henne ned, dra henne i halen osv. - og jeg synes - ærlig talt, at det er dårlig gjort mot puddelen å forvente at hun skal holde orden på en valp som er fire ganger så svær som henne. (jeg kan jo nevne at nevnte valps mangel på respekt for eldre små tanter medførte en ikke helt ubetydelig kostnad i form av øyeoperasjon hos frallen - vi snakker nært 30 laken).
Så fordi det er helt urealistisk å forvente at 10 kilo mellompuddel skal kunne "korrigere" 20 kilo tervueren valp til respekt og ro - så blir lillebror lagt i grinda si om natta - for da er ikke jeg der å kan ta puddelens parti, for jeg sover. Og ja - jeg putter han i grinda når jeg tenker at han trenger å puste med magen fordi han blir litt høy på seg selv innimellom. Og jeg har ikke tenkt å ha dårlig samvittighet for det heller - han har godt av å tenke selv uten at jeg går å gjeter han - det blir fort mye nagging og nei, og jeg synes det er langt værre enn at han må tilbringe noe tid i grinda.  
 

[QUEST]

10 timer siden, QUEST skrev:

Hvis man har en hund som ikke klarer å si ifra selv om uønsket oppmerksomhet, så    blir det noe helt annet. Selvsagt skal man ikke la andre hunder 'terrorisere' en slik hund. 

 

10 timer siden, QUEST skrev:

Som jeg sa ovenfor til Kaja, hvis man har hunder som er så 'lite for seg' at de ikke klarer å sette seg i respekt hos hvalper eller plagsomme hanhunder, så skal man selvsagt skjerme hunden. Noe annet ville ikke være særlig snillt.. Jeg har ikke opplevd det problemet i min flokk, hverken nå eller tidligere. Hvalper som har vært 'tungnemme' har fått seg en 'smekk' av den plagede hunden eventuellt og da har de skjønt tegninga  

@enna og @Belgerpia ; jeg tror dere begge overså det jeg sa her... 

Forøvrig var jo ikke tråden opprinnelig om å skille ad hvalper/voksne men å stenge valp inne for å skåne møblementet.

Belgerpia; når jeg skrev at jeg var nysgjerrig på hvorfor enna skilte valp/voksne ad, så var jeg akkurat det; nysgjerrig. Jeg er nysgjerrig på mangt og meget.

Hvis jeg spurte deg; 'Jeg er nysgjerrig på hvorfor du gikk over til puddel når du har hatt belger? '   Så skal det ikke leses som; 'Djeezees..puddel istedenfor belger??? *himle * *himle*..

Spør jeg, så er det fordi jeg er oppriktig interessert i hvorfor.  

[Guest Belgerpia]

1 hour ago, QUEST said:

 

@enna og @Belgerpia ; jeg tror dere begge overså det jeg sa her... 

Forøvrig var jo ikke tråden opprinnelig om å skille ad hvalper/voksne men å stenge valp inne for å skåne møblementet.

Belgerpia; når jeg skrev at jeg var nysgjerrig på hvorfor enna skilte valp/voksne ad, så var jeg akkurat det; nysgjerrig. Jeg er nysgjerrig på mangt og meget.

Hvis jeg spurte deg; 'Jeg er nysgjerrig på hvorfor du gikk over til puddel når du har hatt belger? '   Så skal det ikke leses som; 'Djeezees..puddel istedenfor belger??? *himle * *himle*..

Spør jeg, så er det fordi jeg er oppriktig interessert i hvorfor.  

Ukei - jeg skiller de for at puddel skal overleve *ler*
Forøvrig så ble det puddel etter at jeg fikk belger ha ha ha ha Nå er jeg tilbake til belger.

[QUEST]

Akkurat nå, Belgerpia skrev:

Ukei - jeg skiller de for at puddel skal overleve *ler*
Forøvrig så ble det puddel etter at jeg fikk belger ha ha ha ha Nå er jeg tilbake til belger.

Jeg mener jo selvsagt ikke at man skal overlate til hundene å 'ordne opp selv', seg imellom, hvis de faktisk ikke evner å gjøre det. Å la hunder som ikke klarer å sette seg i respekt ovenfor hvalper eller voksne, 'leve med det' er ikke god velferd. Da får man ta grep for å sikre at den /de aktuelle hundene kan leve i hjemmet uten å gå på tå hev eller ligge stille i et hjørne ,  i redsel for å bli terrorisert/angrepet. 

Enkelte hunder later til å mangle sosial intelligens mht andre hunder, hvorfor kan jo selvsagt diskuteres men uansett så får man sørge for at de ikke plager de som ikke  blir respektert. 

 

Åh? Ble det for mye pelsarbeid?