Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing på kommando


Hannah
 Share

Recommended Posts

Har hørt at hvis en hund bjeffer en del kan man lære den å bjeffe på kommando, for så å lære den stille. Da lærer og skjønner hunden hva du vil at den skal gjøre når du sier stille.

Hunden vår bjeffer ikke ekstremt, men noen ganger kan han plutselig starte et bjeffeshow, og da hadde det jo vært fint om han skjønte hva stille betyr, men er redd for at hvis jeg oppmuntrer han til å bjeffe på kommando, så får jeg han kanskje ikke til å lære stille. Og da vil han jo prøve å bjeffe for å få godbit, og kanskje bjeffe mer enn før.

Spørsmålet er vel egentlig om det er lurt å lære han snakk/stille.

Noen andre som var prøvd dette og vet hvor lang tid det tok å lære det inn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lært en hund å bjeffe eller være stille på kommando før, men har erfart det at etter å ha lært en hund en kommando, så prøver den å gjøre dette senere for å få oppmerksomhet. Du har en rase som bjeffer mye, så sånn sett kan det ikke komme som en overraskelse. Jeg ville heller distrahert den i situasjoner den bjeffer mye og gitt mye ros/godbit når den er stille. Vent 3 sekunder eller mer etter den har bjeffet, så ros.  Dette er egentlig ikke relevant for spørsmålet, men jeg vet av noen som kjefter på hundene sine hver gang de bjeffer. Nå er de vel over 7 år. Tror du de fortsatt bjeffer? Ja, og det har blitt verre. :no: Så jeg ville enten ignorert eller distrahert den og rose for å være stille.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, takk for svar.

Hvordan burde jeg distrahere ham? Noen ganger slutter ham når jeg har godbit, mens andre ganger bryr han seg ikke om jeg har godbit eller leke. Hva annet kan man gjøre for å få oppmerksomheten hans, når han liksom har kommet i en sånn bjeffeboble?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I hvilke situasjoner bjeffer han mye? Hvis han ikke er interessert i godbiten så er den ikke god nok. På nye plasser med mange lukter, hunder og folk må det gjerne noe annet til. Eksperimenter hva valpen liker best, og bruk den beste godbiten kun i slike situasjoner så den ikke går lei. Det kommer an på situasjonen, men stram båndet og beveg deg unna hunden, ros når den kommer mot deg og gi godbit. Etter hvert kan du begynne å kreve kontakt i slike situasjoner og kommandere den til å gjøre noe annet. Eventuelt bare ignorer, vent til den slutter å bjeffe, så ros rundt 3 sek etter den har sluttet. Men jeg tror det tar tid å lære en Samojed å ikke bjeffe, hvis man i det hele tatt kan lære den det. Noen individer innenfor en rase bjeffer mer enn andre og det må man bare finne seg i. Kanskje dette er noe du kan spørre oppdretter om som har erfaring med rasen? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, musli skrev:

I hvilke situasjoner bjeffer han mye? Hvis han ikke er interessert i godbiten så er den ikke god nok. På nye plasser med mange lukter, hunder og folk må det gjerne noe annet til. Eksperimenter hva valpen liker best, og bruk den beste godbiten kun i slike situasjoner så den ikke går lei. Det kommer an på situasjonen, men stram båndet og beveg deg unna hunden, ros når den kommer mot deg og gi godbit. Etter hvert kan du begynne å kreve kontakt i slike situasjoner og kommandere den til å gjøre noe annet. Eventuelt bare ignorer, vent til den slutter å bjeffe, så ros rundt 3 sek etter den har sluttet. Men jeg tror det tar tid å lære en Samojed å ikke bjeffe, hvis man i det hele tatt kan lære den det. Noen individer innenfor en rase bjeffer mer enn andre og det må man bare finne seg i. Kanskje dette er noe du kan spørre oppdretter om som har erfaring med rasen? 

Ja vi forventet han kom til å bjeffe da han er en samojed, og han får jo så klart lov å bjeffe litt når vi leker o.l. Men jeg synes ikke det er greit han han skal få bjeffe på andre folk eller hunder. Det er liksom ikke bare ett bjeff, men mange i et sett, og det blir slitsomt i lengden.

Når vi er hjemme og noen kommer på besøk, da bjeffer han skikkelig. Der er et sånt «vaktsomt» bjeff, han prøver liksom å bjeffe dem bort, og han kan holde på i mange minutter før han endelig skjønner at de ikke er farlig. Han roer seg jo til slutt, men gjestene blir nok veldig irriterte da han bjeffer så høyt at man ikke kan snakke sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikker på at det er et vaktsomt bjeff? Samojed er ikke en rase som bjeffer bort fremmede. Det kan hende han blir ivrig når dere får besøk. Får han lov til å hilse på besøket? Jeg har ikke erfaring på det punktet selv så jeg vet ikke hva som kan funke, men hva med å feste han i et bånd i et hjørne og ikke la han få hilse på besøket før han har roet seg? Hvis han bjeffer på hunder på tur og lignende så må du bare jobbe med kontakt og belønn masse når han går forbi hunder uten å bjeffe. Lurt å være med på kurs eller miljøtreninger med andre hunder der dere kan trene på passering 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 29.10.2017 at 7:20 PM, musli skrev:

Sikker på at det er et vaktsomt bjeff? Samojed er ikke en rase som bjeffer bort fremmede. Det kan hende han blir ivrig når dere får besøk. Får han lov til å hilse på besøket? Jeg har ikke erfaring på det punktet selv så jeg vet ikke hva som kan funke, men hva med å feste han i et bånd i et hjørne og ikke la han få hilse på besøket før han har roet seg? Hvis han bjeffer på hunder på tur og lignende så må du bare jobbe med kontakt og belønn masse når han går forbi hunder uten å bjeffe. Lurt å være med på kurs eller miljøtreninger med andre hunder der dere kan trene på passering 

Ganske sikker på at det er et vaktsomt bjeff. Ble selv overrasket da samojed ikke er en typisk vakthund, men han bjeffer ikke av glede eller iver, slik når vi leker. For da er bjeffene lyse. Når besøkende kommer blir bjeffene mørke, nesten morske. Han får hilse på dem, men han vil ikke. Han hopper bare unna dem mens han bjeffer. Når han endelig motvillig går bort å hilser roer bjeffingen seg, men det kan ta en stund før han oppsøker dem. Vi presser han ikke til å hilse, hvis han ikke vil, vil han ikke, men da bjeffer han. Han pleier å gjemme seg bak meg når han bjeffer, og han kan også bjeffe slikt på ting som er skummel eller lager lyder (dype bjeff)

Har gått på valpekurs med ham, og vi er nesten ukentlig på trening med andre hunder. Da bjeffer han av glede og iver fordi han har lyst å hilse på de andre hundene (lyst bjeff), men han roer seg etterhvert når han har fått hilst på dem.  Vet egentlig ikke hvorfor han reagerer slikt på andre mennesker. Vi har ikke hatt noen dårlige episoder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eurasier, og sannsynligvis pyrineer, er ikke hunder jeg vil anbefale om man har noe ambisjoner i hundesport. Bichon utgår på bjeffingen. Det er (heldigvis!) forskjell på raser, og det er en grunn til at noen raser går igjen, på godt og vondt. Av gruppe 1 har du jo colle, lang- og korthår. Det har vært noe mentale svakheter på dem, men jeg har inntrykk av at det bedres. Det er himla mye røyting og børsting. Og så vil jeg generelt sett fraråde sports/jaktvarianter av rasene. Alle disse er aktive bruksraser som tåler å brukes en god del uten å være hypervarianten. Noen av jaktvariantene har mye stress og dårligere mentalitet. Det er ikke alle som får dem til, og jeg synes helt ærlig at de bør være hos noen som jakter, eller minimum satser mye på hundesport.
    • Hahaha! Har tenkt lenge for å klare komme på noen raser å supplere med. Det er alltid golden, labrador og springer som foreslås, fordi de er hva de er, og de andre rasene er det ikke.  Det ble vanskelig. Raser med masse, tykk pels vil ikke jogge i varmen, så pyrineer og eurasier utgår på det.  Bichon? De individene jeg har møtt har vært fine og gitt et inntrykk av rasen som fin. Jeg kommer heller ikke på flere raser som passer alle kriteriene like godt som de Simira nevner.  Aldri hørt om en kjip labrador, men det ble avlet noen lite rasetypiske og dårlige golden under store popularitetsbølger, og det finnes visst sure og gretne springere også. Velg oppdretter med omhu.    Edit: "retrieverne" ville jeg unntatt Nova Scotia Duck Tolling, Curly Coated og Chesapeak Bay fra. De to første er ihvertfall noe annet enn typisk lab og golden. Nervøsitet blant første, vokt på andre. Siste er jeg usikker på, men den er sjelden, og det er sikkert en grunn til det. 
    • Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra!   Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-,   Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-
    • Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.
    • Hei! Vi er en familie på 6, 4 barn fra 15år til 1år. Jeg er hovedsakelig den som har lyst på hund, og det vil nok jeg som hovedsakelig har ansvar for både luftig og trening. Håper også at de to eldste på 15 og 12 skal kunne lufte uten problem. Jeg har tidligere hatt flere hunder i hus, blant annet Border Collie, Rottweiler, Dobermann-blanding og Chihuahua. Jeg trives nok best med hunder i gruppe 1, men ønsker meg nå noe mer stødig, uten for mye risiko for mentale brister, vokt osv.  Jeg kommer nok heller ikke til å være like aktiv på trenings fronten, selv om jeg har et ønske om både lp og agility på hobbybasis.    Hunden vil hovedsakelig være familiehund, og være en del av hverdagskaoset, med masse lek og moro, følging på fotballtreninger, en joggetur i ny og ne, lengre turer i helger. Min store lidenskap er hund, så mentalttrening vil bli lagt inn litt hit og dit innimellom.    Den må tåle besøk, nye situasjoner og helst ikke ty til bjeffing ved hver minste ting. Vet at dette er ting som også må trenes på, men ønsker en rase der det er 90% sjanse for å lykkes enn 10%. Hvilke raser tenker dere kan passe inn hos oss? Har også en drøm om å utdanne denne hunden til terapi hund, men det vil tiden vise.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...