Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing på kommando


Hannah
 Share

Recommended Posts

Har hørt at hvis en hund bjeffer en del kan man lære den å bjeffe på kommando, for så å lære den stille. Da lærer og skjønner hunden hva du vil at den skal gjøre når du sier stille.

Hunden vår bjeffer ikke ekstremt, men noen ganger kan han plutselig starte et bjeffeshow, og da hadde det jo vært fint om han skjønte hva stille betyr, men er redd for at hvis jeg oppmuntrer han til å bjeffe på kommando, så får jeg han kanskje ikke til å lære stille. Og da vil han jo prøve å bjeffe for å få godbit, og kanskje bjeffe mer enn før.

Spørsmålet er vel egentlig om det er lurt å lære han snakk/stille.

Noen andre som var prøvd dette og vet hvor lang tid det tok å lære det inn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lært en hund å bjeffe eller være stille på kommando før, men har erfart det at etter å ha lært en hund en kommando, så prøver den å gjøre dette senere for å få oppmerksomhet. Du har en rase som bjeffer mye, så sånn sett kan det ikke komme som en overraskelse. Jeg ville heller distrahert den i situasjoner den bjeffer mye og gitt mye ros/godbit når den er stille. Vent 3 sekunder eller mer etter den har bjeffet, så ros.  Dette er egentlig ikke relevant for spørsmålet, men jeg vet av noen som kjefter på hundene sine hver gang de bjeffer. Nå er de vel over 7 år. Tror du de fortsatt bjeffer? Ja, og det har blitt verre. :no: Så jeg ville enten ignorert eller distrahert den og rose for å være stille.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, takk for svar.

Hvordan burde jeg distrahere ham? Noen ganger slutter ham når jeg har godbit, mens andre ganger bryr han seg ikke om jeg har godbit eller leke. Hva annet kan man gjøre for å få oppmerksomheten hans, når han liksom har kommet i en sånn bjeffeboble?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I hvilke situasjoner bjeffer han mye? Hvis han ikke er interessert i godbiten så er den ikke god nok. På nye plasser med mange lukter, hunder og folk må det gjerne noe annet til. Eksperimenter hva valpen liker best, og bruk den beste godbiten kun i slike situasjoner så den ikke går lei. Det kommer an på situasjonen, men stram båndet og beveg deg unna hunden, ros når den kommer mot deg og gi godbit. Etter hvert kan du begynne å kreve kontakt i slike situasjoner og kommandere den til å gjøre noe annet. Eventuelt bare ignorer, vent til den slutter å bjeffe, så ros rundt 3 sek etter den har sluttet. Men jeg tror det tar tid å lære en Samojed å ikke bjeffe, hvis man i det hele tatt kan lære den det. Noen individer innenfor en rase bjeffer mer enn andre og det må man bare finne seg i. Kanskje dette er noe du kan spørre oppdretter om som har erfaring med rasen? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, musli skrev:

I hvilke situasjoner bjeffer han mye? Hvis han ikke er interessert i godbiten så er den ikke god nok. På nye plasser med mange lukter, hunder og folk må det gjerne noe annet til. Eksperimenter hva valpen liker best, og bruk den beste godbiten kun i slike situasjoner så den ikke går lei. Det kommer an på situasjonen, men stram båndet og beveg deg unna hunden, ros når den kommer mot deg og gi godbit. Etter hvert kan du begynne å kreve kontakt i slike situasjoner og kommandere den til å gjøre noe annet. Eventuelt bare ignorer, vent til den slutter å bjeffe, så ros rundt 3 sek etter den har sluttet. Men jeg tror det tar tid å lære en Samojed å ikke bjeffe, hvis man i det hele tatt kan lære den det. Noen individer innenfor en rase bjeffer mer enn andre og det må man bare finne seg i. Kanskje dette er noe du kan spørre oppdretter om som har erfaring med rasen? 

Ja vi forventet han kom til å bjeffe da han er en samojed, og han får jo så klart lov å bjeffe litt når vi leker o.l. Men jeg synes ikke det er greit han han skal få bjeffe på andre folk eller hunder. Det er liksom ikke bare ett bjeff, men mange i et sett, og det blir slitsomt i lengden.

Når vi er hjemme og noen kommer på besøk, da bjeffer han skikkelig. Der er et sånt «vaktsomt» bjeff, han prøver liksom å bjeffe dem bort, og han kan holde på i mange minutter før han endelig skjønner at de ikke er farlig. Han roer seg jo til slutt, men gjestene blir nok veldig irriterte da han bjeffer så høyt at man ikke kan snakke sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikker på at det er et vaktsomt bjeff? Samojed er ikke en rase som bjeffer bort fremmede. Det kan hende han blir ivrig når dere får besøk. Får han lov til å hilse på besøket? Jeg har ikke erfaring på det punktet selv så jeg vet ikke hva som kan funke, men hva med å feste han i et bånd i et hjørne og ikke la han få hilse på besøket før han har roet seg? Hvis han bjeffer på hunder på tur og lignende så må du bare jobbe med kontakt og belønn masse når han går forbi hunder uten å bjeffe. Lurt å være med på kurs eller miljøtreninger med andre hunder der dere kan trene på passering 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 29.10.2017 at 7:20 PM, musli skrev:

Sikker på at det er et vaktsomt bjeff? Samojed er ikke en rase som bjeffer bort fremmede. Det kan hende han blir ivrig når dere får besøk. Får han lov til å hilse på besøket? Jeg har ikke erfaring på det punktet selv så jeg vet ikke hva som kan funke, men hva med å feste han i et bånd i et hjørne og ikke la han få hilse på besøket før han har roet seg? Hvis han bjeffer på hunder på tur og lignende så må du bare jobbe med kontakt og belønn masse når han går forbi hunder uten å bjeffe. Lurt å være med på kurs eller miljøtreninger med andre hunder der dere kan trene på passering 

Ganske sikker på at det er et vaktsomt bjeff. Ble selv overrasket da samojed ikke er en typisk vakthund, men han bjeffer ikke av glede eller iver, slik når vi leker. For da er bjeffene lyse. Når besøkende kommer blir bjeffene mørke, nesten morske. Han får hilse på dem, men han vil ikke. Han hopper bare unna dem mens han bjeffer. Når han endelig motvillig går bort å hilser roer bjeffingen seg, men det kan ta en stund før han oppsøker dem. Vi presser han ikke til å hilse, hvis han ikke vil, vil han ikke, men da bjeffer han. Han pleier å gjemme seg bak meg når han bjeffer, og han kan også bjeffe slikt på ting som er skummel eller lager lyder (dype bjeff)

Har gått på valpekurs med ham, og vi er nesten ukentlig på trening med andre hunder. Da bjeffer han av glede og iver fordi han har lyst å hilse på de andre hundene (lyst bjeff), men han roer seg etterhvert når han har fått hilst på dem.  Vet egentlig ikke hvorfor han reagerer slikt på andre mennesker. Vi har ikke hatt noen dårlige episoder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...