Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har hørt at hvis en hund bjeffer en del kan man lære den å bjeffe på kommando, for så å lære den stille. Da lærer og skjønner hunden hva du vil at den skal gjøre når du sier stille.

Hunden vår bjeffer ikke ekstremt, men noen ganger kan han plutselig starte et bjeffeshow, og da hadde det jo vært fint om han skjønte hva stille betyr, men er redd for at hvis jeg oppmuntrer han til å bjeffe på kommando, så får jeg han kanskje ikke til å lære stille. Og da vil han jo prøve å bjeffe for å få godbit, og kanskje bjeffe mer enn før.

Spørsmålet er vel egentlig om det er lurt å lære han snakk/stille.

Noen andre som var prøvd dette og vet hvor lang tid det tok å lære det inn?

Skrevet

Jeg har ikke lært en hund å bjeffe eller være stille på kommando før, men har erfart det at etter å ha lært en hund en kommando, så prøver den å gjøre dette senere for å få oppmerksomhet. Du har en rase som bjeffer mye, så sånn sett kan det ikke komme som en overraskelse. Jeg ville heller distrahert den i situasjoner den bjeffer mye og gitt mye ros/godbit når den er stille. Vent 3 sekunder eller mer etter den har bjeffet, så ros.  Dette er egentlig ikke relevant for spørsmålet, men jeg vet av noen som kjefter på hundene sine hver gang de bjeffer. Nå er de vel over 7 år. Tror du de fortsatt bjeffer? Ja, og det har blitt verre. :no: Så jeg ville enten ignorert eller distrahert den og rose for å være stille.

 

Skrevet
Akkurat nå, musli skrev:

Jeg har ikke lært en hund å bjeffe eller være stille på kommando før, men har erfart det at etter å ha lært en hund en kommando, så prøver den å gjøre dette senere for å få oppmerksomhet. 

Jeg tenker at det er en reell fare for akkurat det ja.. 

Skrevet

Ok, takk for svar.

Hvordan burde jeg distrahere ham? Noen ganger slutter ham når jeg har godbit, mens andre ganger bryr han seg ikke om jeg har godbit eller leke. Hva annet kan man gjøre for å få oppmerksomheten hans, når han liksom har kommet i en sånn bjeffeboble?

Skrevet

I hvilke situasjoner bjeffer han mye? Hvis han ikke er interessert i godbiten så er den ikke god nok. På nye plasser med mange lukter, hunder og folk må det gjerne noe annet til. Eksperimenter hva valpen liker best, og bruk den beste godbiten kun i slike situasjoner så den ikke går lei. Det kommer an på situasjonen, men stram båndet og beveg deg unna hunden, ros når den kommer mot deg og gi godbit. Etter hvert kan du begynne å kreve kontakt i slike situasjoner og kommandere den til å gjøre noe annet. Eventuelt bare ignorer, vent til den slutter å bjeffe, så ros rundt 3 sek etter den har sluttet. Men jeg tror det tar tid å lære en Samojed å ikke bjeffe, hvis man i det hele tatt kan lære den det. Noen individer innenfor en rase bjeffer mer enn andre og det må man bare finne seg i. Kanskje dette er noe du kan spørre oppdretter om som har erfaring med rasen? 

Skrevet
8 minutter siden, musli skrev:

I hvilke situasjoner bjeffer han mye? Hvis han ikke er interessert i godbiten så er den ikke god nok. På nye plasser med mange lukter, hunder og folk må det gjerne noe annet til. Eksperimenter hva valpen liker best, og bruk den beste godbiten kun i slike situasjoner så den ikke går lei. Det kommer an på situasjonen, men stram båndet og beveg deg unna hunden, ros når den kommer mot deg og gi godbit. Etter hvert kan du begynne å kreve kontakt i slike situasjoner og kommandere den til å gjøre noe annet. Eventuelt bare ignorer, vent til den slutter å bjeffe, så ros rundt 3 sek etter den har sluttet. Men jeg tror det tar tid å lære en Samojed å ikke bjeffe, hvis man i det hele tatt kan lære den det. Noen individer innenfor en rase bjeffer mer enn andre og det må man bare finne seg i. Kanskje dette er noe du kan spørre oppdretter om som har erfaring med rasen? 

Ja vi forventet han kom til å bjeffe da han er en samojed, og han får jo så klart lov å bjeffe litt når vi leker o.l. Men jeg synes ikke det er greit han han skal få bjeffe på andre folk eller hunder. Det er liksom ikke bare ett bjeff, men mange i et sett, og det blir slitsomt i lengden.

Når vi er hjemme og noen kommer på besøk, da bjeffer han skikkelig. Der er et sånt «vaktsomt» bjeff, han prøver liksom å bjeffe dem bort, og han kan holde på i mange minutter før han endelig skjønner at de ikke er farlig. Han roer seg jo til slutt, men gjestene blir nok veldig irriterte da han bjeffer så høyt at man ikke kan snakke sammen.

Skrevet

Sikker på at det er et vaktsomt bjeff? Samojed er ikke en rase som bjeffer bort fremmede. Det kan hende han blir ivrig når dere får besøk. Får han lov til å hilse på besøket? Jeg har ikke erfaring på det punktet selv så jeg vet ikke hva som kan funke, men hva med å feste han i et bånd i et hjørne og ikke la han få hilse på besøket før han har roet seg? Hvis han bjeffer på hunder på tur og lignende så må du bare jobbe med kontakt og belønn masse når han går forbi hunder uten å bjeffe. Lurt å være med på kurs eller miljøtreninger med andre hunder der dere kan trene på passering 

Skrevet
På 29.10.2017 at 7:20 PM, musli skrev:

Sikker på at det er et vaktsomt bjeff? Samojed er ikke en rase som bjeffer bort fremmede. Det kan hende han blir ivrig når dere får besøk. Får han lov til å hilse på besøket? Jeg har ikke erfaring på det punktet selv så jeg vet ikke hva som kan funke, men hva med å feste han i et bånd i et hjørne og ikke la han få hilse på besøket før han har roet seg? Hvis han bjeffer på hunder på tur og lignende så må du bare jobbe med kontakt og belønn masse når han går forbi hunder uten å bjeffe. Lurt å være med på kurs eller miljøtreninger med andre hunder der dere kan trene på passering 

Ganske sikker på at det er et vaktsomt bjeff. Ble selv overrasket da samojed ikke er en typisk vakthund, men han bjeffer ikke av glede eller iver, slik når vi leker. For da er bjeffene lyse. Når besøkende kommer blir bjeffene mørke, nesten morske. Han får hilse på dem, men han vil ikke. Han hopper bare unna dem mens han bjeffer. Når han endelig motvillig går bort å hilser roer bjeffingen seg, men det kan ta en stund før han oppsøker dem. Vi presser han ikke til å hilse, hvis han ikke vil, vil han ikke, men da bjeffer han. Han pleier å gjemme seg bak meg når han bjeffer, og han kan også bjeffe slikt på ting som er skummel eller lager lyder (dype bjeff)

Har gått på valpekurs med ham, og vi er nesten ukentlig på trening med andre hunder. Da bjeffer han av glede og iver fordi han har lyst å hilse på de andre hundene (lyst bjeff), men han roer seg etterhvert når han har fått hilst på dem.  Vet egentlig ikke hvorfor han reagerer slikt på andre mennesker. Vi har ikke hatt noen dårlige episoder.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...