Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • 2 months later...
Skrevet

Vet ikke så mye, men har møtt noen individer. Jeg spurte først om det var en doodle? men de er vannhunder, og så vidt jeg har kjønt litt som en retriever i lynne. De jeg hilste på var veldig snille, var ikke overlykkelige men var ikke avvisende heller og likte å hilse på. Ellers vet jeg ikke så mye. Er ikke så vanlig i Norge tror jeg. Vil anbefale deg å kontakte en oppdretter av rasen 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Vi har barbet, ja. Vi har en valp på ca 6 måneder, og har ingen tidligere erfaring med rasen. Det jeg skriver vil altså være farget av at vi ikke har hatt barbet så lenge, men jeg har møtt flere individ av rasen, snakket med flere oppdrettere, og gjort mye research. For enda bedre og kunnskapsrike svar om rasen ville jeg tatt kontakt med oppdrettere. Da anbefaler jeg enten Revulen Kennel her i Norge, ller Kennel Åbyfjorden i Sverige. Begge har gode hjemmesider med mye informasjon og kontaktinformasjon, og de er svært kunnskapsrike begge to. Åbyfjorden har også en god Facebookside, der du kan følge tidligere valpekull med masse oppdateringer. Vi har kjøpt vår valp fra Åbyfjordens kennel, og er strålende fornøyde. Revulen vil jeg imidlertid også anbefale på det varmeste, og timing er eneste grunnen til at vi fikk valp fra Åbyfjorden. 

Når det gjelder mine erfaringer er barbet (fransk vannhund) en rase jeg virkelig vil anbefale. VI hadde lest mye om rasen på forhånd, og gjort mye research. Alt vi hadde lest på forhånd viste seg å stemme, og valpen vår virker sålangt veldig rasetypisk. Han er nysgjerrrig, leken, aktiv, trygg, hardtarbeidende og flink til å finne roen. Han har en utrolig fin på-av knapp. Når vi er ute er han alltid veldig aktiv og er med på alt, mens når han er inne er han stort sett veldig rolig. Han kan legge seg for å sove eller slappe av på besøk og hvor som helst. Han har lagt seg til å sove på venterommet til veterinæren, inne på veterinæren sitt kontor, på bussen, i avgangshallen på en flyplass osv. At han er rolig inne er imidlertid forutsatt av at han får nok aktivitet ute. Barbeten er en rase som trenger mye stimuli (som sikkert de fleste raser), spesielt mentalt. En typisk dag for oss (tidspunkt avhenger av forelesninger og deltidsjobb) består av en tur på formiddagen (på mellom 1-2 timer) og omtrent en times tur på kvelden.  På kursdager erstatter kurset kveldsturen. Han får selvfølgelig også flere tisseturer i løpet av en dag. På formiddagsturen legger vi oftest inn mental aktivisering. Han elsker å bruke nesen, og vi har gått sporkurs og skal gå kurs i spesialsøk. Vi legger derfor oftest inn søksøvelser på turene. Det er noe han virkelig elsker, og som han er utrolig flink til. Vi trener også en del romsøk inne, der han skal lete etter en gjenstand. Det er også noe han synes er utrolig gøy, og som han mestrer utrolig godt. På kveldsturen går vi vanligvis et lite stykke, før han får løpe fritt og leke med noen andre hunder og valper som han kjenner godt. Dersom han får denne aktiivteten slapper han stort sett av resten av dagen. Jeg vet ikke hvordan han ville vært med mindre aktivitet fast, men han har fått mindre aktivitet noen dager rundt eksamen eller andre ting, og det har ikke vært merkbart på ham. Dette har imidlertid vært bare én dag eller to av gangen, og han har likevel fått to ordentlige turer i løpet av dagen. 

Barbeten vår følger etter oss oveeralt stort sett. Det er noe som er veldig rasetypisk, og en barbet vil stort sett like å være med overalt. Hvis vi forflytter oss i leiligheten følger han stort sett alltid etter, med mindre han er utrolig trøtt og sliten. Den største utfordringen jeg ser med barbeten er at den kan være litt utfordrende å trene til å være hjemme-alene. Dersom man vet at hunden vil være alene i 8 timer per dag bør man ikke skaffe seg en barbet. Hunden kan selvfølgelig være alene hjemme noen timer, men bør ikke være alene hjemme såpass lenge. Vi har slitt litt med hjemme-alene treningen, og det kan ofte ta litt ekstra lang tid da de trenger å modnes til det. 

Barbeten er allergivennlig og røyter ikke. Dette medfører selvfølgelig  litt pelsstell. Her har vi vært utrolig heldige, og vår valp har en veldig lettsstelt pels. Vi klipte ham med maskin (og saks) da han var ca 5 måneder gammel. Utover det børster vi ham med ujevne mellomrom, men vi har til nå ikke opplevd en eneste floke eller tov på pelsen hans. Dette kan selvfølgelig variere, og vil også ha sammenheng med pelslengde. Dersom man ønsker å delta på utstilling må pelsen være ganske lang. 

Barbeten vår er ikke spesielt interessert i fremmede. Dersom de først hilser på ham er han imidlertid stort sett interessert, spesielt hvis han får noe godt. Det er ikke alle han er interessert i heller, og noen kan det ta litt tid før han varmer opp til. 

Videre er han utrolig grei å ha løs (foreløpig, det kan jo endre seg). Han har en kort radius, og kommer alltid på innkalling. Innkallingen har vært testet flere ganger når det har vært andre hunder tilstede og han har vært i lek, og han kommer hver gang. Når vi er ute på tur har han alltid full kontroll på hvor vi er, og han er utrolig lydhør overfor oss. 

Hvis du har flere spørsmål må du gjerne spørre. Totalt sett kan jeg oppsummere med å si at hvis du er villig til å legge den tiden og innsatsen i hundeholdet som enhver hund fortjener, vil du få en fantastisk hund i en barbet (såfremt du er nøye når du velger oppdretter selvfølgelig). Jeg kan virkelig anbefale rasen på det varmeste. Rasemiljøet er også veldig tett, siden det er såpass lite. Du får derfor hele tiden hjelp og støtte hvis det er noe du lurer på, og oppdretterne er mer enn villig til å svare på spørsmål. 

Hvis du vil ha mer informasjon om rasen kan du gå inn på barbet.se. Dette er hjemmesiden til den svenske barbetklubben. Siden rasen er såpass sjelden finnes det foreløpig ikke en norsk raseklubb, men det kan hende det kommer etterhvert. Du kan også se på Facebooksidene Barbet Forum, Barbet Sverige og Barbet Norge. Her kan du lese masse om ulike barbeter, lese råd og tips, og få et innblikk i hverdagslivet med en barbet. Dersom du er interessert i å treffe en barbet finnes det en rekke barbetambassadører rundt omkring i Norge og Sverige. Dette er barbeteiere som har sagt seg villig til å treffe folk som er interessert i rasen, og la dem hilse på barbeten sin. Vi er barbetambassadører, og hvis du bor i nærheten av Bergen er du hjertelig velkommen tll å hilse på. Oversikten over barbetambassadørene finner du på barbet.se. Det er også en rekke instagramkontoer der du kan følge ulike barbeter. Vår heter "Liothebarbet", men hvis du søker på "barbet" vil du finne mange. 

Nå ble dette veldig langt, men jeg håper du fikk et lite innblikk i rasen. Si fra hvis du har flere spørsmål. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...