Gå til innhold
Hundesonen.no

Barbet


Aea
 Share

Recommended Posts

  • 2 months later...

Vet ikke så mye, men har møtt noen individer. Jeg spurte først om det var en doodle? men de er vannhunder, og så vidt jeg har kjønt litt som en retriever i lynne. De jeg hilste på var veldig snille, var ikke overlykkelige men var ikke avvisende heller og likte å hilse på. Ellers vet jeg ikke så mye. Er ikke så vanlig i Norge tror jeg. Vil anbefale deg å kontakte en oppdretter av rasen 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vi har barbet, ja. Vi har en valp på ca 6 måneder, og har ingen tidligere erfaring med rasen. Det jeg skriver vil altså være farget av at vi ikke har hatt barbet så lenge, men jeg har møtt flere individ av rasen, snakket med flere oppdrettere, og gjort mye research. For enda bedre og kunnskapsrike svar om rasen ville jeg tatt kontakt med oppdrettere. Da anbefaler jeg enten Revulen Kennel her i Norge, ller Kennel Åbyfjorden i Sverige. Begge har gode hjemmesider med mye informasjon og kontaktinformasjon, og de er svært kunnskapsrike begge to. Åbyfjorden har også en god Facebookside, der du kan følge tidligere valpekull med masse oppdateringer. Vi har kjøpt vår valp fra Åbyfjordens kennel, og er strålende fornøyde. Revulen vil jeg imidlertid også anbefale på det varmeste, og timing er eneste grunnen til at vi fikk valp fra Åbyfjorden. 

Når det gjelder mine erfaringer er barbet (fransk vannhund) en rase jeg virkelig vil anbefale. VI hadde lest mye om rasen på forhånd, og gjort mye research. Alt vi hadde lest på forhånd viste seg å stemme, og valpen vår virker sålangt veldig rasetypisk. Han er nysgjerrrig, leken, aktiv, trygg, hardtarbeidende og flink til å finne roen. Han har en utrolig fin på-av knapp. Når vi er ute er han alltid veldig aktiv og er med på alt, mens når han er inne er han stort sett veldig rolig. Han kan legge seg for å sove eller slappe av på besøk og hvor som helst. Han har lagt seg til å sove på venterommet til veterinæren, inne på veterinæren sitt kontor, på bussen, i avgangshallen på en flyplass osv. At han er rolig inne er imidlertid forutsatt av at han får nok aktivitet ute. Barbeten er en rase som trenger mye stimuli (som sikkert de fleste raser), spesielt mentalt. En typisk dag for oss (tidspunkt avhenger av forelesninger og deltidsjobb) består av en tur på formiddagen (på mellom 1-2 timer) og omtrent en times tur på kvelden.  På kursdager erstatter kurset kveldsturen. Han får selvfølgelig også flere tisseturer i løpet av en dag. På formiddagsturen legger vi oftest inn mental aktivisering. Han elsker å bruke nesen, og vi har gått sporkurs og skal gå kurs i spesialsøk. Vi legger derfor oftest inn søksøvelser på turene. Det er noe han virkelig elsker, og som han er utrolig flink til. Vi trener også en del romsøk inne, der han skal lete etter en gjenstand. Det er også noe han synes er utrolig gøy, og som han mestrer utrolig godt. På kveldsturen går vi vanligvis et lite stykke, før han får løpe fritt og leke med noen andre hunder og valper som han kjenner godt. Dersom han får denne aktiivteten slapper han stort sett av resten av dagen. Jeg vet ikke hvordan han ville vært med mindre aktivitet fast, men han har fått mindre aktivitet noen dager rundt eksamen eller andre ting, og det har ikke vært merkbart på ham. Dette har imidlertid vært bare én dag eller to av gangen, og han har likevel fått to ordentlige turer i løpet av dagen. 

Barbeten vår følger etter oss oveeralt stort sett. Det er noe som er veldig rasetypisk, og en barbet vil stort sett like å være med overalt. Hvis vi forflytter oss i leiligheten følger han stort sett alltid etter, med mindre han er utrolig trøtt og sliten. Den største utfordringen jeg ser med barbeten er at den kan være litt utfordrende å trene til å være hjemme-alene. Dersom man vet at hunden vil være alene i 8 timer per dag bør man ikke skaffe seg en barbet. Hunden kan selvfølgelig være alene hjemme noen timer, men bør ikke være alene hjemme såpass lenge. Vi har slitt litt med hjemme-alene treningen, og det kan ofte ta litt ekstra lang tid da de trenger å modnes til det. 

Barbeten er allergivennlig og røyter ikke. Dette medfører selvfølgelig  litt pelsstell. Her har vi vært utrolig heldige, og vår valp har en veldig lettsstelt pels. Vi klipte ham med maskin (og saks) da han var ca 5 måneder gammel. Utover det børster vi ham med ujevne mellomrom, men vi har til nå ikke opplevd en eneste floke eller tov på pelsen hans. Dette kan selvfølgelig variere, og vil også ha sammenheng med pelslengde. Dersom man ønsker å delta på utstilling må pelsen være ganske lang. 

Barbeten vår er ikke spesielt interessert i fremmede. Dersom de først hilser på ham er han imidlertid stort sett interessert, spesielt hvis han får noe godt. Det er ikke alle han er interessert i heller, og noen kan det ta litt tid før han varmer opp til. 

Videre er han utrolig grei å ha løs (foreløpig, det kan jo endre seg). Han har en kort radius, og kommer alltid på innkalling. Innkallingen har vært testet flere ganger når det har vært andre hunder tilstede og han har vært i lek, og han kommer hver gang. Når vi er ute på tur har han alltid full kontroll på hvor vi er, og han er utrolig lydhør overfor oss. 

Hvis du har flere spørsmål må du gjerne spørre. Totalt sett kan jeg oppsummere med å si at hvis du er villig til å legge den tiden og innsatsen i hundeholdet som enhver hund fortjener, vil du få en fantastisk hund i en barbet (såfremt du er nøye når du velger oppdretter selvfølgelig). Jeg kan virkelig anbefale rasen på det varmeste. Rasemiljøet er også veldig tett, siden det er såpass lite. Du får derfor hele tiden hjelp og støtte hvis det er noe du lurer på, og oppdretterne er mer enn villig til å svare på spørsmål. 

Hvis du vil ha mer informasjon om rasen kan du gå inn på barbet.se. Dette er hjemmesiden til den svenske barbetklubben. Siden rasen er såpass sjelden finnes det foreløpig ikke en norsk raseklubb, men det kan hende det kommer etterhvert. Du kan også se på Facebooksidene Barbet Forum, Barbet Sverige og Barbet Norge. Her kan du lese masse om ulike barbeter, lese råd og tips, og få et innblikk i hverdagslivet med en barbet. Dersom du er interessert i å treffe en barbet finnes det en rekke barbetambassadører rundt omkring i Norge og Sverige. Dette er barbeteiere som har sagt seg villig til å treffe folk som er interessert i rasen, og la dem hilse på barbeten sin. Vi er barbetambassadører, og hvis du bor i nærheten av Bergen er du hjertelig velkommen tll å hilse på. Oversikten over barbetambassadørene finner du på barbet.se. Det er også en rekke instagramkontoer der du kan følge ulike barbeter. Vår heter "Liothebarbet", men hvis du søker på "barbet" vil du finne mange. 

Nå ble dette veldig langt, men jeg håper du fikk et lite innblikk i rasen. Si fra hvis du har flere spørsmål. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...