Gå til innhold
Hundesonen.no

Alenetrening


Sarash
 Share

Recommended Posts

Trenger innspill i forhold til alenetrening! Vi har kamera og kan følge med fra jobb, og det vi ser er at Ronja er rolig i ca. to timer - så begynner hun å vandre litt hit og dit og pipe/klynke litt innimellom. Dette har vært konsekvent siste måneden - ca. to timer. Legger seg innimellom. Tidligere har det eskalert til bjeffing/uling, det gjør det ikke nå, men vi har jo heller ikke latt det gå så lang tid fra hun begynner å bli litt urolig (maks 30 min.) Vi har den siste måneden hentet henne etter 2-3 timer og tatt henne med på jobb. Vi har tenkt at vi skal ta det i hennes tempo og ikke pushe for mye for å ikke risikere at hun utvikler separasjonsangst. Men er usikker på om vi er for "bløthjerta" og kanskje bremser utviklingen ved å ikke pushe det mer enn vi gjør? Synes det har stått på stedet hvil litt for lenge nå. Hun er snart 8 måneder. 

PS. I dag forholdt hun seg helt i ro i litt over tre timer - uten at vi hadde gjort noe utenom det vanlige. Vet ikke om det er tilfeldig eller om det betyr at det kanskje har løsnet litt av seg selv, og at det vi har gjort til nå fungerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo litt vanskelig å si da, jeg feks har jo aldri filmet mine så jeg vet jo ikke hvordan de oppfører seg ila dagen. Men har jo tenkt at så lenge huset står og hunden er rolig når jeg kommer hjem så har den ikke hatt det ille. Man ser jo om de stresser veldig feks, da blir de jo gjerne litt ville i blikket, peser e.l. Og jeg tenker ihvertfall at det er en viss forskjell på å være usikker kontra å kjede seg litt, selv om man selvsagt vil begrense sistnevnte litt også da. Både for hundens del og for å få beholde inventar osv uten skader. 

Men en enkel test, om dere går en bra tur med henne på morgenen nå i noen dager, la oss si feks hver dag i neste uke. Hva skjer da? Kjeder hun seg så burde jo et relativt enkelt tiltak som det å få ut litt mer energi før dere drar være nok til at dere får et positivt resultat relativt med en gang. 

Men nå er det jo uansett ikke noe å stresse med, om dere har mulighet til å hente henne og at det ikke er for mye bry så er det bare fint å kunne ta seg god tid til hjemmetreningen. Det kommer på plass til slutt uansett :) 


Men ifht om dere er for bløthjerta eller ikke, synes dere det virker som uroen kommer fra negativt stress typ usikkerhet, engstelse? Eller ser dere mer en relativt avslappet hund som kjeder seg litt? 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for grundig svar! 

Jeg synes det er vanskelig å vite/se om hun er redd eller om hun kjeder seg. Vi ser jo ikke type ansiktsuttrykk og sånt på kamera. Men hun har jo vært tydelig redd/stressa før, og det var noe helt annet enn dette. Da var det bjeffing og uling og konstant vandring. Det vi ser nå er mye mer dempet - hun flytter seg litt fra sted til sted og legger seg på ulike plasser (blir ikke liggende så lenge om gangen vel og merke), piper eller klynker litt innimellom, sitter litt foran døra og piper. 

Hun får 30-45 min tur på morgenen, tror ikke vi har tid og mulighet til så veldig mye lenger enn det. Også gjør vi som regel et eller annet som krever noe av henne mentalt, lydighet, lete etter godbiter e.l. Tenker du at en litt lenger tur vil ha effekt? Langturen får hun på ettermiddagen. 

Vi har mulighet til å hente henne nå (takket være forståelsesfulle arbeidsgivere), men ikke på ubestemt tid. Det blir også en del jobbing på kveldstid og i helger for å ta igjen. Så vi vil jo gjerne at hun skal bli komfortabel med å være alene lenger snart. Samtidig så er det siste vi vil å gå for fort frem og la henne gå rundt hjemme og være redd, og i verste fall utvikle separasjonsangst. 

Er litt redd for at det skal bli en vane/rutine for henne at hun blir hentet etter ca. to timer, at det skal "sette seg". Vi lurer på om vi rett og slett skal øke tiden gradvis fremover, med 30 min. pr. uke f.eks. Hva tenker du om det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...