Gå til innhold
Hundesonen.no

Eiersyk/ressursforsvar ovenfor eier?


Recommended Posts

Skrevet

Ønsker bare å lufte noen tanker ang hunden min, da jeg nylig har sett en litt annen side av henne, som jeg ikke vet helt om jeg liker. Jeg jobber på et dagsenter/barnehage/kennel for hunder, og er så heldig at jeg får ta med min egen også. På det meste er de 10 hunder. De siste gangene jeg har vært der har hun oppført seg rart når jeg gir andre oppmerksomhet. Jeg er jo på jobb, og kan ikke bare ha øyne for henne. Så jeg prøver å gi alle like mye oppmerksomhet. 

Ene dagen når jeg satt meg ned, kom hun i full fart opp på fanget mitt. Før jeg fikk sukk for meg. En annen hund kom bort og min hund reagerte ved å flekke tenner og knurre. Jeg tok henne ned med en gang. Etter et par sånne episoder prøver jeg å la være å sette meg. Hvis jeg gjør det, så får hun ikke komme på fanget. Enkelt å greit.

Men så var det en valp på kennelen en dag. Dag 1 så lekte de masse sammen og fant virkelig tonen. Når vi var inne prøvde jeg å kose med begge to. Men så fort jeg koste med valpen, trakk min hund  seg bort. Satt alene i et hjørne og "skulte" bort på meg. Kom ikke når jeg ropte, og gikk bort fra meg når jeg skulle klappe henne. For å si det enkelt så virket hun "sjalu". Dag 2 var ikke min hund interessert i valpen i det hele tatt. Virket irritert på henne og bare løfta på leppa og knurret så fort hun så på henne omtrent. Stor forskjell fra dagen før altså. Denne oppførselen har hu hatt mot flere etter jeg har gitt de oppmerksomhet. Og hun trekker seg bort hver gang og ser på meg med de mest triste øynene jeg har sett:P hun vil heller ikke ha noe med meg å gjøre på en stund etter at vi har kommet hjem. Og sånn er hun ikke til vanlig.

Hva skjer med denne oppførselen? Aldri vært borti det før. Og hva kan man gjøre med det?

Red; hun elsker å være der, og storkoser seg med de andre. Problemet oppstår bare når det skal deles ut litt kos etc.

Skrevet

Det er ganske vanlig. Du er hennes største ressurs, så hun vil såklart holde på deg. For å unngå konflikter med hunder utenfor familien så bør du begrense deg og ikke klappe og kose i veg med andre. Inad i flokken (dvs om du skaffer deg en hund til) så må hun lære at du bestemmer hvem du vil kose med og når.

Skrevet
20 minutter siden, enna skrev:

Det er ganske vanlig. Du er hennes største ressurs, så hun vil såklart holde på deg. For å unngå konflikter med hunder utenfor familien så bør du begrense deg og ikke klappe og kose i veg med andre. Inad i flokken (dvs om du skaffer deg en hund til) så må hun lære at du bestemmer hvem du vil kose med og når.

Jeg får unngå å klappe å kose så mye på de andre, selv om jeg syns det blir litt dumt det også. Spesielt for de som er på overnatting. De er jo viktig at de får oppmerksomhet de timene jeg er der, før de skal være alene helt til neste morgen.

Vi har jo lyst å utvide flokken etterhvert, men dette har fått meg til å tvile litt altså:icon_confused: 

Kanskje hun bare er en av de som må være alene og eneste hund i flokken:lol:

Skrevet
10 minutes ago, Kaisen said:

Jeg får unngå å klappe å kose så mye på de andre, selv om jeg syns det blir litt dumt det også. Spesielt for de som er på overnatting. De er jo viktig at de får oppmerksomhet de timene jeg er der, før de skal være alene helt til neste morgen.

Vi har jo lyst å utvide flokken etterhvert, men dette har fått meg til å tvile litt altså:icon_confused: 

Kanskje hun bare er en av de som må være alene og eneste hund i flokken:lol:

Det er ikke noe problem å lære en hund å akseptere at mor bestemmer. Og at man bare får ta seg sammen rett og slett.

Guest Belgerpia
Skrevet

Du har vært konsekvent på at hun ikke får være drital ved å ta henne ned fra fanget og ta henne vekk når hun har vist tendenser til å skulle forsvare sin ressurs - hunden har tatt tegninga og trekker seg VEKK når hun synes det blir vanskelig. Smart hund - det er imidlertid ikke fullt så smart at du får dårlig samvittighet når hun gjør det rette.
Overse det  - fortsett å kos med de andre like mye som før, din hund får all din oppmerksomhet når dere er alene - hun MÅ ikke ha den når du er på jobb. Du har en hund som tilpasser seg, og da må du la være å synes synd på henne altså. Det forvirrer jo en stakkar som responderer korrekt på det du ønsker - selv om det i ditt hode hadde vært mest ideelt om hun kunne dele oppmerksomheten din. Det sliter din hund med, aksepter at hun går bort fordi hun synes det er vanskelig og kos deg på jobb.

Skrevet
8 minutter siden, Belgerpia skrev:

Du har vært konsekvent på at hun ikke får være drital ved å ta henne ned fra fanget og ta henne vekk når hun har vist tendenser til å skulle forsvare sin ressurs - hunden har tatt tegninga og trekker seg VEKK når hun synes det blir vanskelig. Smart hund - det er imidlertid ikke fullt så smart at du får dårlig samvittighet når hun gjør det rette.
Overse det  - fortsett å kos med de andre like mye som før, din hund får all din oppmerksomhet når dere er alene - hun MÅ ikke ha den når du er på jobb. Du har en hund som tilpasser seg, og da må du la være å synes synd på henne altså. Det forvirrer jo en stakkar som responderer korrekt på det du ønsker - selv om det i ditt hode hadde vært mest ideelt om hun kunne dele oppmerksomheten din. Det sliter din hund med, aksepter at hun går bort fordi hun synes det er vanskelig og kos deg på jobb.

Du har helt rett, jeg får dårlig samvittighet... og jeg er av typen som får det veldig fort. Og jeg må nok bare lære meg å ikke ha det:sleep: hun har det ikke vondt når hun sitter der å ser sur ut liksom. Da prøver jeg å overse det, så håper jeg at det går seg litt mer til. Har bare jobbet der ca en mnd, så det er enda veldig nytt for oss begge :)

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...