Gå til innhold
Hundesonen.no

Gammel hund - valpetanker


Gjest
 Share

Recommended Posts

Er det noen andre som er sånn hønemor? Altså, situasjonen er pdd. at hunden min bor i et annet land enn meg. Og der blir hun til sine siste dager. Vi sees jo ofte. Men i hverdagen har jeg ikke hund. Og det føles så sinnsykt poengløst. Jeg er hundegæærn og livet uten hund føles poengløst, sånn - uten å mene det suicidalt :P

Men jeg sliter rett og slett med dårlig samvittighet ovenfor gammelhunden. Hun er hjertebarnet mitt, the love of my life. The dog of my life. The one. Den første, den eneste, ingen kommer noen sinne til å nå opp, hun er perfekt, hun er alt. Alle hunder heretter kommer til å bli sammenlignet med, og aldri nå opp til hva hun er og har vært i livet. Hvordan kan jeg kjøpe en ny hund før hun takker for seg? Går det i det hele tatt an? Noen andre som har hatt denne situasjonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, denne situasjonen har jeg vært i. Min once inalifetime bodde hos oss, ikke i utlandet, men da hun begynte å bli gammel, meldte interessen for en ny hund seg. Å finne en sånn som henne, syntes umulig. Vi ville bare går og sammenligne, finne alt den gamle hunden var, som den nye ikke ville kunne leve opp til. Og det ville jo bli urettferdig, så vi valgte å bytte rase. Litt andre egenskaper, et annet utseende, litt annen adferd.

For oss ble dette vellykket, vi hadde nok hatt problemer med en ny av samme rase som den ene, uforlignelige. Det høres kanskje tullete ut for andre, men vi løste det på denne måten, og det har vi ikke angret på.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Kangerlussuaq said:

Er det noen andre som er sånn hønemor? Altså, situasjonen er pdd. at hunden min bor i et annet land enn meg. Og der blir hun til sine siste dager. Vi sees jo ofte. Men i hverdagen har jeg ikke hund. Og det føles så sinnsykt poengløst. Jeg er hundegæærn og livet uten hund føles poengløst, sånn - uten å mene det suicidalt :P

Men jeg sliter rett og slett med dårlig samvittighet ovenfor gammelhunden. Hun er hjertebarnet mitt, the love of my life. The dog of my life. The one. Den første, den eneste, ingen kommer noen sinne til å nå opp, hun er perfekt, hun er alt. Alle hunder heretter kommer til å bli sammenlignet med, og aldri nå opp til hva hun er og har vært i livet. Hvordan kan jeg kjøpe en ny hund før hun takker for seg? Går det i det hele tatt an? Noen andre som har hatt denne situasjonen?

Jeg er i en lignende situasjon akkurat nå.

Min første, eneste, verdens mest fantastiske hund bor hos foreldrene mine i motsatt ende av landet, og jeg har vel egentlig bestemt meg for at hun skal få lov å bli der. Jeg savner så veldig det å ha hund i hverdagen, og skulle jeg bare tatt hensyn til meg selv hadde jeg lett reist og henta henne i morgen. Dessverre/heldigvis trives både folk og hund så fantastisk godt med å ha henne der, at jeg har ikke hjerte til å flytte på henne igjen - selv om jeg tror og håper at hun fortsatt har mange gode år igjen, og hun sikkert hadde tilpassa seg. Alternativene er enten at hun flytter til meg og foreldrene mine kjøper seg valp, eller så kan hun bli der og så kjøper jeg valp. Da synes jeg det er best å la henne være der hun er, selv om vi alle helst vil ha akkurat henne.

Jeg er fryktelig valpesjuk om dagen, og i løpet av 2018/19 begynner det å bli realistisk å få det til også. I motsetning til patricia  tror jeg at jeg kommer til å ende opp med samme rase. Jeg har fryktelig dårlig samvittighet bare ved tanken, for jeg vil jo egentlig ha akkurat den hunden, ikke bare erstatte henne med en hvilken som helst annen hund, bare fordi de tilfeldigvis er samme rase. Det er i hvert fall sånn det kjennes nå, når det bare er på drømmestadiet.

Men jeg tror også at når jeg først står der med en liten valp, som finnes på ordentlig og er min og seg selv helt på ekte, så kommer det til å endre seg. Og når jeg først ikke skal ha akkurat henne, så vil jeg i hvert fall ha en valp av samme rase. Ikke for å erstatte henne, men litt fordi det er den typen hund jeg veit jeg vil ha og trives med, og kanskje også litt fordi den kommer til å minne meg om henne? Og ikke på en sånn blek kopi- måte (håper jeg :P ). Hun er fantastisk og spesiell og kan aldri erstattes, men jeg er sikker på at jeg blir veldig glad i en eventuell valp også, om du skjønner. Selvfølgelig kommer jeg til å sammenligne dem, men jeg tenker at det kanskje ikke er så farlig. Og hvis jeg får valp mens hun fortsatt lever kan de være sammen og ha glede av hverandre i ferier. Hun elsker valper og blir overlykkelig over å møte rasefrender, så tror ikke hun hadde hatt noe imot det om jeg skaffa henne en valp hun slapp å bo med på fulltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt usikker på om det er så lurt å kjøpe samme rase, hvis man har hatt en 'once in a lifetime 'hund. . Det vil selvfølgelig variere fra person til person men jeg har sett noen eksempler på slikt, der første hunden i en rase var eiernes drømmehund. Da neste hund ble innkjøpt( samme rase) så ble slett ikke denne en kopi av første og den skuffelsen tror jeg nok de aktuelle hundene fikk med seg.. Så jeg tror det kan skape urettferdige forventninger til den nye hunden om man mer eller mindre bevisst tror at man skal få 'Pluto' tilbake..:hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg ikke helt ser problemstillingen. Gamlehunden er jo fremdeles der, du skal jo ikke erstatte henne, men får et nytt individ å glede deg med. Det går an å være glad i to på samme tid. ☺️

Når det gjelder samme rase eller ny rase føler jeg vel at det ikke spiller en så stor rolle heller. De fire setterne våre har jo hatt likheter, helt klart, men jammen har de vært forskjellige også. 

Jeg føler at jeg har once in a lifetime-hunden min nå. Det gjør vondt bare det å tenke tanken på at han ikke kommer til å leve evig, men det er klart jeg skal ha flere hunder i fremtiden likevel. Det blir ingen kopi eller en erstatning, men et nytt unikt individ å bli kjent med og å bli glad i.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet min mor kjøpte ny hund av samme rase som den vi måtte avlive fordi hun savnet gamlingen så fryktelig mye. 

Selvom de er samme rase så er de så utrolig forskjellig i personlighet. De to av samme rase (border collie) har like forskjellig personlighet i forhold til hverandre som min whippet har :)

Så hvis du liker rasen og føler den har de kvalitetene du ønsker så ville jeg ikke bekymret meg for mye. Man blir glad i de forskjellige hundene nettopp fordi de er forskjellige. Man setter pris på at de ikke er like. Men kjøper man samme rase så vil man jo også finne raselikheter som man setter pris på :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Samme rase blir det - problemstillingen er altså at jeg ikke vet om heg klarer å få valp mens gamla enda lever... Det føles nesten som et svik / utroskap :P 

Hvis hunden bor fast hos dine foreldre så ser jeg ikke problemet, da er hun jo på en måte hos nye eiere :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Samme rase blir det - problemstillingen er altså at jeg ikke vet om heg klarer å få valp mens gamla enda lever... Det føles nesten som et svik / utroskap :P 

Jeg følte det og litt sånn da jeg skulle få Lotta. Og det føltes en stund slik i starten, da Lotta krevde konstant oppmerksomhet, og Dixie måtte skjermes fra den irriterende valpen, og jeg prøvde holde Dixie glad ved å gi henne de samme godisene som valpen. Nå blir jo ikke denne situasjonen et problem for det da hundene ikke vil bo sammen. Så sånnsett syns jeg ikke du skal føle det blir et svik. :)

Nå som begge mine går så godt sammen og er komfortable rundt hverandre, gleder jeg meg hver dag over at jeg har TO så fine hunder. To så herlige små vesener, så forskjellige og så gode. Og jeg gleder meg ikke noe mindre over gamlemor pga Lotta. Ingenting varmer hjertet som når lille gamle Dixie får en lekeraptus, gjør lydighetsøvelser skikkelig bra, ruller seg i gresset, eller løper rundt og lager gledesul/bjeff :wub: Og når jeg ser hvor sprek og glad hun er, tross alderen. :) Og de gangene jeg får klump i magen av tanken på den dagen vi må si farvel, trøster jeg meg med at Lotta vil være der for meg. Hun vil også savne Dixie, vi vil være sammen om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, QUEST said:

Hvis hunden bor fast hos dine foreldre så ser jeg ikke problemet, da er hun jo på en måte hos nye eiere :)

Ja, men jeg personlig føler at jeg "sviker" henne om jeg bare lar henne være der (selv om det i seg selv er dust fordi jeg lar henne være der hun er fordi hun har det fantastisk der) også kjøper en ny hund et annet sted. Jeg skjønner det ikke er et problem på papiret, men i hodet mitt er det et problem på en måte :P

Takk @Orca - tipper det er en slags mental sperre som man bare må overkomme... Rart så glad man er i de gamlingene :wub: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@mara Godt poeng, sånn skal jeg prøve å tenke på det. :) Jeg har også en litt irrasjonell følelse av at jeg svikter den nåværende hunden, men det er jo basert på hvordan jeg som menneske ville reagert. Hunden tenker jo ikke sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...