Gå til innhold
Hundesonen.no

Om å spise mer etisk. Splittet fra "enorme rever"


Emilie
 Share

Recommended Posts

Sånn på sidelinjen.  Dyrt kjøtt ekke så dyrt hvis man ikke spiser kjøtt hver dag...

Ingen trenger kjøtt hver dag. Man trenger ikke spise mengder av linser og erter hvis man kutter ned på kjøttet.   

Her spises det kjøtt sånn ca 4-5 ganger i måneden og det er ingen som gomler linser og kikerter av den grunn. 

Utvidede blodprøver av både meg og poden viser at ingen av oss mangler noe av den grunn. Jeg hadde litt lite d-vitaminer ( underlig nok, Vi spiser masse fisk), men d-vitamintilskudd og daglig inntak av makrell i div former fikset den biten.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 116
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, om du og jeg kjøper en halv gris hver fra en grisebonde med frittgående gris f.eks, så kommer det ikke til å hjelpe de hundretusener av griser som lever i ' a living hell' til de blir slaktet, sa

Eller gjøre det mer lukrativt å gjøre konvensjonell drift mer dyrevennlig, for bøndene... Det ville jo vært mye bedre. Sånn at man kunne gått på rema eller kiwi og kjøpt norsk ku eller gris og visst a

@Lene_S: her har du noen alternativ: stolsvidda.com Her får du lykkelig gris og lam levert på døra, akkurat så mye eller lite du selv ønsker (og ja, du kan trygt glemme den halve grisen noen

Posted Images

14 timer siden, Pringlen skrev:

Blåreven er altså ikke istykkeravlet under alt fettet, de er fôret slik... I Norge er det ikke fryktelig mye blårev, da de gir lavere skinnpris enn søv/gull, og også platina (hybrid mellom blå og sølv) Finland er store på både rev og mårhund, og kan nok ikke helt sammenlignes med Norge der.

Ellers hadde det vært fint om fedme blandt både produksjons og kjæledyr fikk mer oppmerksomhet, i steden for å skylde alt på avl...

Disse revene er utvilsomt bælfeite men de hengende øyelokkene kommer vel ikke av fedme? 

Siteringsfunsjonen krangler , så jeg får kommentere uten å sitere videre. Lene har ett poeng når hun sier at dyrevelferdsmessige ok produkter burde vært litt enklere tilgjengelig for den 'gemene hop' . Siden folk flest er late/makelige/velger enkleste løsning (undertegnede iberegnet..) så hadde muligens flere valgt de mer 'etisk ok' produktene, hadde man fått kjøpt de på Kiwi f.eks. Kjipt men slik fungerer det gjerne. 

På den annen side har Emilie( tror jeg det var) rett når hun sier at mange er fryktelig opptatt av dyrevern men gidder ikke å legge noen ekstra innsats i / eller 'takler det ikke' for å konsumere mer 'etisk spiselige ' produkter.. 

Greit nok at enkelte faktisk ikke har fysisk styrke nok til å slakte eller håndtere ett slakt, jeg snakker ikke om disse. Men jeg kjenner jeg blir en smule provosert over disse som er så opptatt av dyrevelferd, spiser kjøtt/fisk  men er for tandre til å slakte selv/være tilstede under slakting.. Altså;  hvis du ikke 'tåler/er for følsom' til å enten slakte selv ( nei alle bør ikke gjøre   det av hensyn til dyret men se på kan man) eller faktisk se hva det innebærer så får du holde deg til vegetarmat.. 

Tåler man ikke å se hva som ligger forut for kjøttet i kjøledisken men foretrekker å innbille seg selv at det vokser i allerede nevnte disk, ja da har du ikke 'rett til' å spise kjøtt..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Mira2.0

Et lite OT om jakt. Jeg har ingen kvaler med å kjøpe vilt. Kvotene er satt etter bestandsmål, jegerne må ta det som kvota sier. Står det elg ungdyr hunn på kvota så kan han/hun ikke skyte en stor elgokse bare fordi det er "status". De fleste jegerne jeg kjenner har ett reflektert forhold til at jakt er for å regulere bestanden. 

Men det krever stor fryser og det er mye jobb. Ønsker man å nyttiggjøre seg muligheten kan man kjøpe ett halvt slakt sammen med naboer eller familie, det gjorde vi ofte da jeg vokste opp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et godt tips til de som ønsker å spise godt kjøtt, men som ikke har allverdens råd til det, så kan man finne mye "gull" i datovare-diskene i de ulike butikkene altså. Rent kjøtt av storfe/lam og pølser, marinert kjøtt, krydret/saltet kjøtt osv tåler fint å brukes frem til og med datoen, og er ikke noe problem å kjøpe i dato-hylla.
Ellers kan man kjøpe billigere kjøtt, men fra gode kilder, om man velger de mindre populære delene på dyret. Grytekjøtt, hale osv blir nydelig og næringsrik mat om man gidder ta seg tid til å lage den. Og all mat blir mer næringsrik og god om man har hjemmelaget kraft i stedet for buljongterninger. Man trenger ikke store kjøttstykker hver dag til middag for å bli mett/få nok næring. En god kraft som base, litt kjøtt i maten, og man har fått en sunn og billig middag. Synes man det er mye styr å lage mat fra bunnen av hver dag kan man lage store porsjoner med pastasaus, suppe, gryte osv og fryse ned i porsjoner, så har man rask og bra middag, bare kok pastaen, kok risen, kok potetene osv.

Ja, man må legge om livsstilen noe, man kan ikke BÅDE leve av halvfabrikata hurtigmat på lavbudsjett OG være en dyrevennlig forbruker. Det er jo poenget, at man er bevisst og vil legge om vanene for å handle/spise/leve mer dyrevennlig/miljøvennlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutes ago, QUEST said:

Greit nok at enkelte faktisk ikke har fysisk styrke nok til å slakte eller håndtere ett slakt, jeg snakker ikke om disse. Men jeg kjenner jeg blir en smule provosert over disse som er så opptatt av dyrevelferd, spiser kjøtt/fisk  men er for tandre til å slakte selv/være tilstede under slakting.. Altså;  hvis du ikke 'tåler/er for følsom' til å enten slakte selv ( nei alle bør ikke gjøre   det av hensyn til dyret men se på kan man) eller faktisk se hva det innebærer så får du holde deg til vegetarmat.. 

Leddgikt. Betente ledd. Det er fysisk styrke når det er lav betennelsesaktivitet. Jeg har vært med på slakt, så det er ikke det som er problemet. Sånn utover det må det være greit å eie sannheten om hvordan man er en ekte dyrevenn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Leddgikt. Betente ledd. Det er fysisk styrke når det er lav betennelsesaktivitet. Jeg har vært med på slakt, så det er ikke det som er problemet. Sånn utover det må det være greit å eie sannheten om hvordan man er en ekte dyrevenn. 

? Jeg skrev jo at har man ikke fysisk styrke( uansett årsåk) så forventer jeg ikke at man slakter selv. Jeg påstår ikke at jeg 'eier sannheten' , det er MIN mening. Ikke en objektiv sannhet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

? Jeg skrev jo at har man ikke fysisk styrke( uansett årsåk) så forventer jeg ikke at man slakter selv. Jeg påstår ikke at jeg 'eier sannheten' , det er MIN mening. Ikke en objektiv sannhet. 

Og jeg syns du var en anelse nedlatende.. Det har ikke noe med å være svak og tander å gjøre, som du antyder. 

Hele tråden, hele diskusjonen om vegetarmat/slakt/kjøttspising, er en hel bøtte full av ikke objektive sannheter om hvordan man er en ekte dyrevenn. Ikke spis kjøtt, om du absolutt må spise kjøtt, ikke spis kjøtt mer enn 2 ganger i uka eller 5 ganger i mnd, og det kjøttet du spiser bør være vilt, helst burde du partere det sjøl, hvis ikke så gidder du ikke å gjøre en innsats og da er du ikke glad i dyr. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en fascinerende diskusjon dette. Ut fra intet kommer fordømmelsen om at folk er "late, tafatte, hjelpesløse, tåpelige og for tandre".
Det står skrevet ganske eksplisitt at man ikke har kapasitet til, og/eller ikke har kunnskap, mulighet, evt andre forhold. At hvis man skal endre måten verdens husdyr behandles på, så må man gjøre det dyrevennlige kjøttet enklere å få tak i, og det drittale kjøttet vanskeligere å få tak i. Allikevel så hopper svært mange på sin høye hest og skal fordømme andres holdninger bare fordi man ikke gjør nøyaktig som de mener eller synes/som de selv gjør. Hvorfor?

Hva slags virkelighetssyn har man om man tror at verden kommer til å endre seg til at folk står og deler opp en hjort på kjøkkenet alene og bare skal spise hjortekjøtt i 1-2-3mnd? Seriøst? Tror dere også på julenissen? Synes agenaen skinner litt for godt igjennom (at man bare har lyst å fordømme dyrevenner), og det igjen sier litt om størrelsen på pinnen man har oppi rattata. Når man er kjapp til våpenet.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, 2ne skrev:

Og jeg syns du var en anelse nedlatende.. Det har ikke noe med å være svak og tander å gjøre, som du antyder. 

Hele tråden, hele diskusjonen om vegetarmat/slakt/kjøttspising, er en hel bøtte full av ikke objektive sannheter om hvordan man er en ekte dyrevenn. Ikke spis kjøtt, om du absolutt må spise kjøtt, ikke spis kjøtt mer enn 2 ganger i uka eller 5 ganger i mnd, og det kjøttet du spiser bør være vilt, helst burde du partere det sjøl, hvis ikke så gidder du ikke å gjøre en innsats og da er du ikke glad i dyr. 

Det er ikke snakk om å ofre egen helse for å kunne spise mer etisk. Som jeg skrev litt baki her, man kan spise så etisk som man klarer å tillate seg. Jeg har ikke skrevet at man skal gå på akkord med egen helse og eventuelt økonomi for å spise litt mer dyrevelferdsmessig. Da får man heller la være, med god samvittighet. Men for folk uten økonomiske eller helsemessige utfordringer, så finnes det faktisk ingen grunn til å ikke tenke seg om en gang eller to, før man spiser billigkjøtt syv dager i uken. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, 2ne skrev:

Og jeg syns du var en anelse nedlatende.. Det har ikke noe med å være svak og tander å gjøre, som du antyder. 

Hele tråden, hele diskusjonen om vegetarmat/slakt/kjøttspising, er en hel bøtte full av ikke objektive sannheter om hvordan man er en ekte dyrevenn. Ikke spis kjøtt, om du absolutt må spise kjøtt, ikke spis kjøtt mer enn 2 ganger i uka eller 5 ganger i mnd, og det kjøttet du spiser bør være vilt, helst burde du partere det sjøl, hvis ikke så gidder du ikke å gjøre en innsats og da er du ikke glad i dyr. 

Det kan nok oppfattes som nedlatende , jeg ser den men det er likefullt min mening :) Men  hvis man ikke mangler fysisk styrke / kunnskap om slakting, hvilke 'unnskyldninger' har man da for å ikke slakte selv/partere? Nå er mitt standpunkt slett ikke basert på bare denne tråden, jeg har som sikkert flere av oss sett innlegg i gate med; 'Nei, jeg klarer bare ikke å se på / drepe dyr/fisk/fugl. '( spiser dog uten problemer alle de nevnte..)  Jeg mener fortsatt at er man så 'fintfølende'  at man ikke takler å se konsekvensene av sitt konsum, så får man la være. Og bare for å ha det sagt; det motsatte av 'følsom/tander' er ikke noe i stil med' ' Yess! Gleder meg til helga for da skal jeg knerte 20 høns og tre griser! ' 

Jeg har slaktet en hel del selv og det er en utrivelig jobb, mildt sagt. Ikke noe jeg gjør med glede. Dyra er nemlig fullt klar over at det er noe ille på gang, tro ikke noe annet. Og her snakker vi om hjemmeslakting, ikke dyr som sendes avgårde over lange avstander for å slaktes på slakteri. Likevel tror jeg at mitt ubehag ved slaktinga ikke på noen som helst måte kan sammenlignes med den opplevelsen og skrekken som slaktedyr blir utsatt for på slakteri. 

Så hva er mest 'etisk'? Gjøre driitjobben selv, eller unngå belastningen på egne følelser og la andre gjøre jobben med påfølgende stress / redsel for  dyrene? 

 

Glemte å svare på siste del i innlegget ditt; altså hvis man er EKTE dyrevenn så tar man rennefart til nærmeste sykehus og ber om å bli sterilisert pronto! ( hvis man fremdel er i reproduktiv alder) INTET mindre er godtagbart :sleep: For det hersker liten tvil om at arten Homo sapiens  er opphavet til det meste av lidelser på planeten Tellus.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Men  hvis man ikke mangler fysisk styrke / kunnskap om slakting, hvilke 'unnskyldninger' har man da for å ikke slakte selv/partere?

Og hvor mange i dagens moderne samfunn mener du har kunnskap om slakt/partering? Seriøst? :P Jeg er over gjennomsnittet engasjert i dyr, jeg er halvveis vokst opp på sauegård, jeg har hatt biologi-fordypning på universitet (med dissekering) og jeg har vært med på slakt av dyr. Jeg har allikevel ikke hatt sjans å skulle "dele opp" et dyr om det så ble lagt foran meg, i forhold til matproduksjon av slaktet. Når lærer vi det, mener du? Og når noen som IKKE er så lidenskapelig interessert i dyr, og som IKKE har familie med bondegård, er de bare "late, tandre, latterlige" folk fordi de ikke har sjans å vite noe om hvordan man lager mat av et stykke dyr? Vi har ikke hjort i Nord-Norge, så hva som er spiselig har jeg ikke peiling på. Var med onkel å hende en elgokse i skogen en gang for mange hundre år siden, men jeg kunne ikke gjenskapt elgbiffen han skar ut den gang da. Ikke har jeg lært noe om konservering, om hvor lenge kjøttet holder seg i romtemperatur, om hva som egner seg til mat, om hvordan man ser tegn til dårlig kjøtt, hva man må ligge unna, hvordan kjøttet skal lukte, hvordan man pakker det et cetera. Det er ting som et vanlig moderne samfunn hopper bukk over, og som jeg ikke fatter og begriper hvordan man skal forvente av folk, og fordømme folk som ikke kjenner til. Det er sneversynt, IMO.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Og hvor mange i dagens moderne samfunn mener du har kunnskap om slakt/partering? Seriøst? :P Jeg er over gjennomsnittet engasjert i dyr, jeg er halvveis vokst opp på sauegård, jeg har hatt biologi-fordypning på universitet (med dissekering) og jeg har vært med på slakt av dyr. Jeg har allikevel ikke hatt sjans å skulle "dele opp" et dyr om det så ble lagt foran meg, i forhold til matproduksjon av slaktet. Når lærer vi det, mener du? Og når noen som IKKE er så lidenskapelig interessert i dyr, og som IKKE har familie med bondegård, er de bare "late, tandre, latterlige" folk fordi de ikke har sjans å vite noe om hvordan man lager mat av et stykke dyr? Vi har ikke hjort i Nord-Norge, så hva som er spiselig har jeg ikke peiling på. Var med onkel å hende en elgokse i skogen en gang for mange hundre år siden, men jeg kunne ikke gjenskapt elgbiffen han skar ut den gang da. Ikke har jeg lært noe om konservering, om hvor lenge kjøttet holder seg i romtemperatur, om hva som egner seg til mat, om hvordan man ser tegn til dårlig kjøtt, hva man må ligge unna, hvordan kjøttet skal lukte, hvordan man pakker det et cetera. Det er ting som et vanlig moderne samfunn hopper bukk over, og som jeg ikke fatter og begriper hvordan man skal forvente av folk, og fordømme folk som ikke kjenner til. Det er sneversynt, IMO.

Jeg tror at alltfor mange mangler de nødvendige kunnskapene.. Og som jeg skrev, jeg mener ikke at man skal kløne i vei med slakting, hvis man ikke har kunnskapen, det er lite dyrevennlig. Men man trenger ikke kunnskap for å se på og være tilstede..eller se en video av slakting.. Men det er forbausende mange omnivore som er for 'følsomme' til å tåle denslags.. 

Når det kommer til partering; jeg tar utgangspunkt i at de aller fleste IKKE er analfabeter og kan således nyttiggjøre seg tilgengelig litteratur om emnet eller enda enklere, gå på nett.. Forutsetter også her at de fleste har tilgang til enten bøker eller internett..

Det er (ut fra egen erfaring) utrolig mye kunnskap og hente fra begge de nevnte kilder. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Så vi kan alle bli matprodusenter hvis vi ser på youtube/bruker google? Jeg lurer på om mattilsynet synes det er en OK framgangsmåte? :blink:

Hvis jeg kjøper en halv gris for å partere i fryservennlig størrelse, er jeg da matprodusent? Jeg trodde jeg var klar på at det var PARTERING jeg snakket om? 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Så vi kan alle bli matprodusenter hvis vi ser på youtube/bruker google? Jeg lurer på om mattilsynet synes det er en OK framgangsmåte? :blink:

Jeg håper ikke at gjennomsnittsmennesket er i så dårlig forfatning at det er en stor utfordring å skjære kjøtt av bein. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Så vi kan alle bli matprodusenter hvis vi ser på youtube/bruker google? Jeg lurer på om mattilsynet synes det er en OK framgangsmåte? :blink:

Vet ikke hvorfor du krisemaksimerer så veldig? Det er da mange nyanser du bare glatt hopper over, du drar alt fra hvitt til svart uten å engang vurdere mulighetene for alle gråtonene i mellom. Man er ikke matprodusent selv om man klarer å partere en ferdig slaktet kylling, eller stykke opp en kvart gris eller et halvt lam. Og det å gjøre dette krever svært lite forhåndskunnskap.

Jeg anser ikke meg selv som spesielt flink, intelligent eller innehaver av noen superkrefter av noe slag, jeg er en helt vanlig person med helt vanlig utgangspunkt hva evner angår. Jeg har vokst opp i en vanlig familie i et hus med hage, fra byen, uten noen som helst landbruksbakgrunn eller opplæring av familie/venner/bekjente. Ingen som har jaktet, ingen som driver med dyreproduksjon. Men jeg har, pga egen interesse, startet med å lage mat fra bunnen, søkt kunnskap på nett (utrolig mye man kan finne og mye flinke folk man kan få kontakt med om man gidder prøve!) og brukt "prøv og feil"-metoden. Og dette er noe ALLE kan gjøre, det krever ikke stort av ressurser.

I stedet for å kjøpe en 1mnd gammel industrikylling fra Prior for 49kr og gafle den i seg til en middag kan man kjøpe en større, rå, gårdskylling, (gjerne en økologisk en som har hatt enda litt bedre levevilkår og vokst saktere), partere den, og få mange middager ut av denne ene kyllingen om man er litt smart. Jeg får 10-12 middagsporsjoner ut av en 2-2,5kg kylling, og da blir plutselig ikke middagene så dyre selv om selve kyllingen koster langt mer enn den ihjelavlede, ekstremtvoksende 49kr priorkyllingen. Og ALLE, absolutt ALLE, som klarer å kutte opp grønnsaker og koke egen middag, klarer å partere en kylling. Man trenger ikke spesialverktøy, og man trenger ikke utdanning som slakter. Det er svært enkelt, og man får vite hvordan ved et kjapt søk på nett.

Det er så mange ting man kan gjøre, så mange små steg, som totalt sett gir et mer dyrevennlig kosthold uten at det verken er spesielt vanskelig eller spesielt dyrt. Selv har jeg et veldig lavt matbudsjett, jeg kjøper mat for under 1000kr i mnd (en person), og enda så klarer jeg å styre unna både industrikylling, industrifisk, importkjøtt og ferdigmat. Ikke bruker jeg spesielt mye tid på mat heller. Og jeg spiser kjøtt/animalsk hver dag. Og igjen, jeg er ikke spesielt flink eller har spesielle evner, jeg er helt normalt utviklet, verken mer eller mindre. Som de aller fleste andre også er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Emilie said:

Jeg håper ikke at gjennomsnittsmennesket er i så dårlig forfatning at det er en stor utfordring å skjære kjøtt av bein. 

Jeg håper ikke at gjennomsnittsmennesket er i så dårlig leseforfatning som deg, for dette begynner å bli relativt ille. Come on. Du vet det ikke er det som er sagt eller skrevet.

Just now, QUEST said:

Hvis jeg kjøper en halv gris for å partere i fryservennlig størrelse, er jeg da matprodusent? Jeg trodde jeg var klar på at det var PARTERING jeg snakket om? 

Du er matprodusent for deg og din egen familie? Altså produserer du mat ut fra et stykke dyr. Jeg vet ikke, jeg har bare en følelse av at dette er en veldig lettvintløsning for et seriøst problem. Generelt sett vil jeg si at lukt, følelse/tekstur og utførelse ikke er lett å videreføre gjennom youtube eller tekst.

Og for å spore tilbake til originalproblemet: ja, så får vi kanskje 5% av befolkningen til å stå og partere gris på kjøkkenet fordi de vil være bedre mennesker og være som alle dere fantastiske hjemmeparterere. Flott. Hva med resten av befolkningen? Vi stopper ikke industrielt husdyrhold av å endre 5%. Eller 10%. Eller 20%. Og med tanke på en gryende generasjon som er enda mer frakoblet naturens verden --- forventer man virkelig at folk skal gjøre dette selv? Igjen, hvilken virkelighetsoppfatning har man da? Det løser ingen problemer å si "åååå er det dritt å gå til skolen ja? I -30 grader? Men du vil redde verden? Da skal du ikke kjøre i mammas bil. Det er jo bare å stå opp 1 time tidligere og kle på deg 5 kilo klær, så tusler du avgårde som en liten pingvin :) Hvis ikke er du latterlig, tafatt og dust".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Stella said:

Vet ikke hvorfor du krisemaksimerer så veldig? Det er da mange nyanser du bare glatt hopper over, du drar alt fra hvitt til svart uten å engang vurdere mulighetene for alle gråtonene i mellom. Man er ikke matprodusent selv om man klarer å partere en ferdig slaktet kylling, eller stykke opp en kvart gris eller et halvt lam. Og det å gjøre dette krever svært lite forhåndskunnskap.

Jeg anser ikke meg selv som spesielt flink, intelligent eller innehaver av noen superkrefter av noe slag, jeg er en helt vanlig person med helt vanlig utgangspunkt hva evner angår. Jeg har vokst opp i en vanlig familie i et hus med hage, fra byen, uten noen som helst landbruksbakgrunn eller opplæring av familie/venner/bekjente. Ingen som har jaktet, ingen som driver med dyreproduksjon. Men jeg har, pga egen interesse, startet med å lage mat fra bunnen, søkt kunnskap på nett (utrolig mye man kan finne og mye flinke folk man kan få kontakt med om man gidder prøve!) og brukt "prøv og feil"-metoden. Og dette er noe ALLE kan gjøre, det krever ikke stort av ressurser.

I stedet for å kjøpe en 1mnd gammel industrikylling fra Prior for 49kr og gafle den i seg til en middag kan man kjøpe en større, rå, gårdskylling, (gjerne en økologisk en som har hatt enda litt bedre levevilkår og vokst saktere), partere den, og få mange middager ut av denne ene kyllingen om man er litt smart. Jeg får 10-12 middagsporsjoner ut av en 2-2,5kg kylling, og da blir plutselig ikke middagene så dyre selv om selve kyllingen koster langt mer enn den ihjelavlede, ekstremtvoksende 49kr priorkyllingen. Og ALLE, absolutt ALLE, som klarer å kutte opp grønnsaker og koke egen middag, klarer å partere en kylling. Man trenger ikke spesialverktøy, og man trenger ikke utdanning som slakter. Det er svært enkelt, og man får vite hvordan ved et kjapt søk på nett.

Det er så mange ting man kan gjøre, så mange små steg, som totalt sett gir et mer dyrevennlig kosthold uten at det verken er spesielt vanskelig eller spesielt dyrt. Selv har jeg et veldig lavt matbudsjett, jeg kjøper mat for under 1000kr i mnd (en person), og enda så klarer jeg å styre unna både industrikylling, industrifisk, importkjøtt og ferdigmat. Ikke bruker jeg spesielt mye tid på mat heller. Og jeg spiser kjøtt/animalsk hver dag. Og igjen, jeg er ikke spesielt flink eller har spesielle evner, jeg er helt normalt utviklet, verken mer eller mindre. Som de aller fleste andre også er.

Det er jeg enig i, kylling er vel sånn nogenlunde overkommelig. Men vi snakket om HJORT her i starten. Halv hjort. Jeg har ikke plass til halv hjort på kjøkkenbenken, men mulig jeg bor kummerslig. Og jeg er svært opptatt av NÅR mat forderver, fordi jeg ikke har særlig godt utviklet luktesans for mat. Jeg kan fort spise mat som er muggen fordi jeg ikke lukter når det er surt. Jeg ser ikke tegn til mugg. Jeg vet ikke konsistensen av sur mat. Det er ting du ikke lærer bare med å lese på nett.

Det er fantastisk at du er så flink og gjør så mye. Men hvordan skal vi få andre til å være så bra som deg? Hvordan skal vi få den resterende majoritet av verden til å være så økonomisk og superhuman når det kommer til innkjøp? For vi endrer ikke en dritt med at enkeltpersoner sitter og føler seg kjempeflinke (noen antakeligvis med rette og, andre ikke fullt så mye) - det er majoriteten av befolkningen som må snus.

Men om løsningen er "her, ta en halv gris også går du på google" så er det jo rart at ikke ting har endret seg tidligere. Og enda ikke har endret seg permanent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Det er en fascinerende diskusjon dette. Ut fra intet kommer fordømmelsen om at folk er "late, tafatte, hjelpesløse, tåpelige og for tandre".
Det står skrevet ganske eksplisitt at man ikke har kapasitet til, og/eller ikke har kunnskap, mulighet, evt andre forhold. At hvis man skal endre måten verdens husdyr behandles på, så må man gjøre det dyrevennlige kjøttet enklere å få tak i, og det drittale kjøttet vanskeligere å få tak i. Allikevel så hopper svært mange på sin høye hest og skal fordømme andres holdninger bare fordi man ikke gjør nøyaktig som de mener eller synes/som de selv gjør. Hvorfor?

Hva slags virkelighetssyn har man om man tror at verden kommer til å endre seg til at folk står og deler opp en hjort på kjøkkenet alene og bare skal spise hjortekjøtt i 1-2-3mnd? Seriøst? Tror dere også på julenissen? Synes agenaen skinner litt for godt igjennom (at man bare har lyst å fordømme dyrevenner), og det igjen sier litt om størrelsen på pinnen man har oppi rattata. Når man er kjapp til våpenet.

 

'Fordømme dyrevenner'? Hva slags kriterier skal ligge til grunn for at man skal bli 'godkjent' som dyrevenn? En betegnelse som jeg forøvrig ikke vil ha som merkelapp, da nettopp de som roper høyst om at de er 'SÅÅÅ glade i dyr! ' er folk jeg ikke hadde gitt en hamster.. Litt OT men det minner en smule om disse på venstresiden som har monopol på å være 'tolerante, menneskevennlige og omsorgsfulle'..dvs hvis du er 100% enige i alt de sier.. Vår herre hjelpe deg hvis du skulle driste deg til å ha litt avvikende synspunkter..DA er det lite TOLERANSE å spore.. Da stammer du direkte fra allverdens despoter og er fritt vilt..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal man få en fordervet hjort? :icon_confused: Man putter jo delene i fryseren etter partering.

Når det er sagt er jeg for dårlig på dette selv, jeg spiser oppdrettslaks, Prior kylling og Gilde gris... Jeg er lat rett og slett. Men jeg spiser ikke så fryktelig mye kjøtt, det går mye i fisk og vegetar middager. Så jeg burde strengt tatt kjøpe en halv gris fra Valdres f.eks (som blir levert hjem ferdig partert) og kylling fra Stange eller Holte, spiser jo sjeldent kylling så det blir jo ikke dyrt uansett. 

Nei, nå skal jeg jaggu gjøre det :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, QUEST skrev:

Disse revene er utvilsomt bælfeite men de hengende øyelokkene kommer vel ikke av fedme? 

Siteringsfunsjonen krangler , så jeg får kommentere uten å sitere videre. Lene har ett poeng når hun sier at dyrevelferdsmessige ok produkter burde vært litt enklere tilgjengelig for den 'gemene hop' . Siden folk flest er late/makelige/velger enkleste løsning (undertegnede iberegnet..) så hadde muligens flere valgt de mer 'etisk ok' produktene, hadde man fått kjøpt de på Kiwi f.eks. Kjipt men slik fungerer det gjerne. 

På den annen side har Emilie( tror jeg det var) rett når hun sier at mange er fryktelig opptatt av dyrevern men gidder ikke å legge noen ekstra innsats i / eller 'takler det ikke' for å konsumere mer 'etisk spiselige ' produkter.. 

Greit nok at enkelte faktisk ikke har fysisk styrke nok til å slakte eller håndtere ett slakt, jeg snakker ikke om disse. Men jeg kjenner jeg blir en smule provosert over disse som er så opptatt av dyrevelferd, spiser kjøtt/fisk  men er for tandre til å slakte selv/være tilstede under slakting.. Altså;  hvis du ikke 'tåler/er for følsom' til å enten slakte selv ( nei alle bør ikke gjøre   det av hensyn til dyret men se på kan man) eller faktisk se hva det innebærer så får du holde deg til vegetarmat.. 

Tåler man ikke å se hva som ligger forut for kjøttet i kjøledisken men foretrekker å innbille seg selv at det vokser i allerede nevnte disk, ja da har du ikke 'rett til' å spise kjøtt..

Ang revene (topic, faktisk :P ) så ser det for meg ut som øynene er fulle i betennelse? Og derav hengende øyelokk? Men mulig den biten er noe de hoppet over i avlen i Finland.  Blårev i normalt hold ser ikke slik ut.

 

Ellers ja, det ser jo ut som etisk forsvarlig kjøtt må konkurrere ut first price i hyllene, for at folk skal gidde å velge det. Når selv ikke selvutnevnte dyrevenner er interessert i å bruke en halv kalori på å finne alternativer (som absolutt ikke er vanskelig tilgjengelig, eller krever noe forkunnskap) Så kan man vel ikke forvente at hvermannsen bytter ut kyllingfiléten med vilt. Ja, bortsett fra folk som er opptatt av matkvalitet og smak, da. De er gjerne flinke til å velge gode råvarer, som oftest henger nøye sammen med dyrevelferd.

Ellers kan man gjøre "bedre" valg på kiwi også. Man kan kjøpe lam og storfe framfor kylling og svin (lam tilbringer levesesongen sin i stor del på beite, storfehold i Norge er generelt bra, særlig på kjøttfe) Og man kan velge villfisk framfor oppdrett. De samme valgene kan man faktisk gjøre i forhold til hva man fôrer bikkjene på.

Forøvrig: ALLE klarer å dele opp slakt, om man fysisk er i stand til å holde en kniv og skjære.  Man trenger faktisk ikke mer forkunnskap enn en youtubevideo gir. Og er man ikke fysisk i stand til det (eller ikke gidder, gris synes jeg feks er fint å få ferdig oppdelt) så koster det faktisk ikke mange kronene ekstra.

I fjor måtte jeg faktisk titte på youtube når jeg skulle gjøre opp duer og rapphøns, for fugl er noe jeg sjelden har :P Enkel beskrivelse og fint resultat. 

red: @Stine jeg kan love deg at du aldri mer kommer til å kjøpe "vanlig" indusrigris, nå du først har hatt gris fra Valdres (eller sikkert andre som driver med frilandsgris :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Det er jeg enig i, kylling er vel sånn nogenlunde overkommelig. Men vi snakket om HJORT her i starten. Halv hjort. Jeg har ikke plass til halv hjort på kjøkkenbenken, men mulig jeg bor kummerslig. Og jeg er svært opptatt av NÅR mat forderver, fordi jeg ikke har særlig godt utviklet luktesans for mat. Jeg kan fort spise mat som er muggen fordi jeg ikke lukter når det er surt. Jeg ser ikke tegn til mugg. Jeg vet ikke konsistensen av sur mat. Det er ting du ikke lærer bare med å lese på nett.

Det er fantastisk at du er så flink og gjør så mye. Men hvordan skal vi få andre til å være så bra som deg? Hvordan skal vi få den resterende majoritet av verden til å være så økonomisk og superhuman når det kommer til innkjøp? For vi endrer ikke en dritt med at enkeltpersoner sitter og føler seg kjempeflinke (noen antakeligvis med rette og, andre ikke fullt så mye) - det er majoriteten av befolkningen som må snus.

Men om løsningen er "her, ta en halv gris også går du på google" så er det jo rart at ikke ting har endret seg tidligere.

Til første avsnitt: Så lenge man håndterer maten på rett måte (noe man lett også finner masse info om på nett) trenger man aldri dra det så langt at man trenger bedømme om det er bedervet eller ikke. Parter kyllingen, pakk i vakuumposer og rett i fryseren. Eller rett i gryta el.l om man skal lage noe av den med en gang. Når den skal tines så ta den opp et døgn før, legg i kjøleskap for tining og lag mat av den dagen etter. Kyllingkjøtt skal ikke mørnes, så det slipper man ta stilling til!
Og ja, jeg snakker om kylling konsekvent fordi det er lett å få til, er lett tilgjengelige alternativer til "pint priorkylling", og det er noe de fleste spiser mye av. Det er også noe man ikke bør handle i datovare-disken, så det alternativet utgår. Storfe og småfe, pølser osv kan fint handles i datohylla, og man kan dermed få de dyrere variantene til en billig penge der. Jeg har aldri nevnt hjort, og svarer derfor utfra hva jeg selv har nevnt tidligere i tråden.

Til andre avsnitt: Nå må du gi deg! Jeg har ALDRI sagt jeg er flink og superhuman, tvert imot har jeg sagt at når selv jeg klarer å få det til uten særlig stor innsats er dette noe alle bør få til, da jeg IKKE er noe spesielt flink av noe slag. Jeg sitter ikke og føler meg kjempeflink, og jeg prøver å formidle at dette ikke er allverdens vanskelig slik at andre også kan få lyst til å prøve. Det kalles å prøve å hjelpe, prøve å være konstruktiv og positiv, i stedet for så sinnssykt negativ du stadig er. Og man får ikke snudd majoriteten av befolkningen ved å krisemaksimere hvor ekstremt vanskelig og uoverkommelig det er å lage maten fra bunnen og ta mer etiske valg når man er i butikken. Virkelig. Man får snudd majoriteten ved å vise hvor lett det faktisk er å ta små steg i riktig retning, vise dem at det ikke krever allverdens, og gå foran med et godt eksempel. Forbrukermakten er stor, og om forbrukerne kjøper mer etisk produsert mat vil produsentene tilby mer av dette. Ta kylling som eksempel igjen. Det har eksplodert av alternativer til "priorkyllingen" siste årene, nettopp fordi forbrukerne viser at de er villige til å kjøpe en bedre kylling til en høyere pris, de verdsetter bedre dyrevelferd.
Og det øker raskt med lokalmatutsalg over det ganske land nettopp fordi folk vil ha lokalprodusert mat av en annen kvalitet enn industrimaten på Rema.

Jeg forstår virkelig ikke hvorfor du er så utrolig negativ og svartmalende på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Du er matprodusent for deg og din egen familie? Altså produserer du mat ut fra et stykke dyr. Jeg vet ikke, jeg har bare en følelse av at dette er en veldig lettvintløsning for et seriøst problem. Generelt sett vil jeg si at lukt, følelse/tekstur og utførelse ikke er lett å videreføre gjennom youtube eller tekst.

Da har vi forskjellig oppfatning av hva en matprodusent er :) En bonde produserer/avler dyr for slakt. Kjøper jeg f.eks en halv gris fra førstnevnte, så er jeg konsument, ikke produsent. 

12 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Og for å spore tilbake til originalproblemet: ja, så får vi kanskje 5% av befolkningen til å stå og partere gris på kjøkkenet fordi de vil være bedre mennesker og være som alle dere fantastiske hjemmeparterere. Flott. Hva med resten av befolkningen? Vi stopper ikke industrielt husdyrhold av å endre 5%. Eller 10%. Eller 20%. Og med tanke på en gryende generasjon som er enda mer frakoblet naturens verden --- forventer man virkelig at folk skal gjøre dette selv? Igjen, hvilken virkelighetsoppfatning har man da? Det løser ingen problemer å si "åååå er det dritt å gå til skolen ja? I -30 grader? Men du vil redde verden? Da skal du ikke kjøre i mammas bil. Det er jo bare å stå opp 1 time tidligere og kle på deg 5 kilo klær, så tusler du avgårde som en liten pingvin :) Hvis ikke er du latterlig, tafatt og dust".

Jeg ser poenget ditt men hvis man skal tenke slik, så er det mye man ikke får gjort noe med/ gidde å ta tak i.. Avl på ekstreme raser f.eks eller sirkus/delfinarier og overta omplasseringshund i stedet for å støtte tildels ukritisk overproduksjon av hvalper. Hvis alle tenker at 'nei, det er så mange  som ikke bryr seg/ kommer til å gjøre noe med status quo , så da er det ikke noe poeng i at jeg gjør det heller', så skjer det jo ikke noe? Det meste begynner i det små. :)

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Ang revene (topic, faktisk :P ) så ser det for meg ut som øynene er fulle i betennelse? Og derav hengende øyelokk? Men mulig den biten er noe de hoppet over i avlen i Finland.  Blårev i normalt hold ser ikke slik ut.

Her blir det 'høna eller egget'.. Er øynene betente pga hengende øyelokk, eller omvendt? :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutes ago, Stella said:


Jeg forstår virkelig ikke hvorfor du er så utrolig negativ og svartmalende på dette.

Fordi jeg ikke lever i en disneyverden hvor jeg tror verden kommer til å endre seg hvis vi bare sier at alle skal ta en halv gris og sette seg med en "how-to" på youtube. Vi har en statsleder som heter Donald Trump, i et av de landene med mest industrielt husdyrhold. Kall det realistisk, kall det negativ/svartmalende... Spørs vel hvordan man ser på det. Men jeg tror ikke at vi endrer noe som helst om det er løsningen. (Halv gris på kjøkkenbenken).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Fordi jeg ikke lever i en disneyverden hvor jeg tror verden kommer til å endre seg hvis vi bare sier at alle skal ta en halv gris og sette seg med en "how-to" på youtube. Vi har en statsleder som heter Donald Trump, i et av de landene med mest industrielt husdyrhold. Kall det realistisk, kall det negativ/svartmalende... Spørs vel hvordan man ser på det. Men jeg tror ikke at vi endrer noe som helst om det er løsningen. (Halv gris på kjøkkenbenken).

Jepp, jeg lever i en disneyverden, spot on... Det er selvsagt mye bedre å sitte og syte, svartmale og være negativ, det er måten å få til en endring på...

Da ga jeg meg, dette er ikke noe poeng. Er man ikke villig til å være produktiv, konstruktiv og positiv er det ikke noe poeng i å ha en diskusjon om noe som helst. Blir som ulveproblematikken. Blir bare stanging i en betongvegg av negativitet og personer som kun ser problemer. Skulle nesten tro du tviholder på at dette er så sykt vanskelig fordi da slipper du selv å ta steget til å gjøre noe med eget kosthold og innkjøpsvaner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...