Gå til innhold
Hundesonen.no

Cecar led natten igjennom og døde


QUEST
 Share

Recommended Posts

Her er det to forskjellige versjoner:
"Rundt klokka tre tok de kontakt med veterinær"

og

"ifølge veterinæren kom telefonen halv fem på morgenen"

Sånn i forhold til at disse bodde i Lødingen og veterinær befant seg på Sortland, så tar det minst 1 time å kjøre fra Sortland til Lødingen (eller vice versa). Hvis veterinær også skulle komme seg til et veterinærsenter (?) for å møte eierene, eller hente med seg utstyr så er det i slutten av det hele snakk om 2 timers differanse (potensiell behandling kl 06:00 vs 08:00).

Men okke som, det burde jo være en smal sak å bevise? Har ikke alle mobiltelefoner i dag en mulighet til å vise klokkeslett på telefonsamtaler? Hvorfor motbeviser ikke eier dette med et skjermbilde og sier "slutt og lyv, se her"? Jeg føler *kanskje* at eier er sint og lei seg etter tapet på sin hund, og har behov for å skylde på noen. Men hvis veterinærenes versjon stemmer (det er jo sinnsykt enkelt å motbevise så jeg ser ikke helt hvorfor de skulle finne på å lyve om sånt) så er det jo ikke gjort med ondsinnet mening. De har ikke nektet behandling, eller brutt sin plikt. Eier bærer preg av å føle at veterinærene ikke brydde seg "det kunne nesten høres ut som telefonen ble tatt og lagt på.." - mens veterinærene sier de har fått en opprørt eier på telefon og de har diskutert potensielt behandlingsbehov med eier, og sammen blitt enige om at symptomene tatt i betraktning så kunne man vente til vanlig klinikktid. Vet ikke om jeg vil kalle det et brudd på dyrevernsloven, i og med at veterinær ikke har motsatt seg eller nektet behandling.

At det ble en feil vurdering er en annen sak, det kan jo skje titt og ofte både hos leger, veterinærer og hundeeiere. Ingen av oss er perfekte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke enkelt det der når det er stordyrveterinær som har vakt. Vi har det her ofte, jeg har ringt et par ganger, med akutt syk hund, og begge gangene møtt vakt.vet. som ikke ante hva de skulle gjøre. første gangen ble vi enige om å avvente til neste dag siden jeg fikk telefon kontakt med en smådyrveterinær en annen plass i landet, og situasjonen roet seg, og det virket ikke livstruende. Dette var søndags ettermiddag.

Andre gangen var det natt til søndag og jeg var seriøst redd for å miste hunden, da ble vi enige om at hun skulle komme og se på hunden og eventuelt avlive om det var for ille, hvis ikke så gi smertestillende og væskebehandling. Hun måtte bli ferdig med en vanskelig kalving først. Hun ville helst vi skulle dra til nærmeste smådyrklinikk med døgnvakt tre timer unna, men da jeg sa at jeg tror ikke hunden tåler reisen, så var det helt greit. Sånn er det desverre å bo i gokk uten døgnåpne smådyrklinikker i nærheten. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist og leit, men nå er det ikke veterinæren som har tatt livet av hunden. Og dersom veterinæren hadde rykket ut - hva kunne vedkommende ha gjort med meget begrensede ressurser? Hva er greien med å kaste veterinæren under bussen her? Det er ikke noen sin feil at hunden døde, selv om ting kunne blitt gjort annerledes. En veterinær er også også et menneske og det er søren meg ikke lett å vurdere sykdomssymptomer over telefon. I tillegg er det snakk om store avstander. Jeg kan signere på at det slett ikke bare er fornuftige og veloverveide telefonhenvendelser som blir gjort midt på natten. Så det at eier bruker deres tidspunkt for samtalen som et argument er faktisk ikke helt valid i mine øyne. Det er selvsagt en tragedie at de mistet hunden sin, men jeg klarer ikke å gi ubegrenset med sympati når eierne bruker hendelsen til å flå et enkeltmenneske i media. Jeg har lest noen kommentarer til artikkelen og de er MILDT sagt ikke i veterinærens favør. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, sånne saker er bare triste, uansett hvem som sa og gjorde hva. Og det gjør meg bare desto mer takknemlig for at vi har en vakttjeneste i nærheten som sånne situasjoner veldig lite sannsynlige. Vi bruker Jeløya, og der har de sovende vakt. De gangene vi har ringt dem i vakttiden, så har vi alltid fått tilbudet om å komme. Når jeg har beskrevet symptomer, og vi har snakket litt, så får jeg gjerne beskjed at at alvorlighetsgrad er vanskelig å si noe om på telefon, og at om jeg føler meg usikker så er det bare å komme.

Den ene gangen handlet det om en katt med rare symptomer. Han harket på en pussig måte, og når han prøvde å spise, så skjøv han haken frem som om han måtte ta sats for å svelge. I tillegg så var han ikke seg selv, dette "noe" som vi dyreeiere ofte ser, men ikke nødvendigvis kan forklare. Vi valgte å ta han til vakta, og da han og kona kom ned, var han selvfølgelig i fin form. Kona forklarte at han hater å kjøre bil, og at adrenalinet nok gjorde sitt. Etter undersøkelse fant vet'n fortsatt ikke noe galt, men respekterte kona som sa at noe var galt i svelget. Så da skopet vet'n ned i svelget, og tada! Der satt et langt og tjukt gresstrå dønn fast, og det var sårt rundt i svelget. Det var veldig vondt for han, selv om det ikke var livstruende. Og heldigvis ble både vi og katten tatt på alvor, og vi føler oss trygge med det vakttilbudet Jeløya har. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...