Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en pomeranian på 10 år som dessverre har fått påvist pusterørskollaps. Han får ikke disse anfallene som mange får, men han har hostet noe voldsomt de siste ukene. Jeg har selvsagt vært hos veterinær med han, flere ganger, og nå sist i hjerteultralyd pga at han også har vært så tungpustet. Da fikk han også påvist lekkasje fra den ene hjerteklaffen.. Han går nå på Prednisolon på 3. året, pga luftrørskollapsen, og Fortekor, Vetmedin og vanndrivende Furosemid pga hjertet. Han har ikke vann i lungene, bare for å utelukke dette. Og pusten ble bedre etter at han begynte på Vetmedin. Men den intense hosten avtar ikke, og vi er på 3. uke med intens hoste, både natt og dag. Jeg merker at han er veldig sliten av det. Han hviler mye, for ved aller minste anstrengelse starter hosteanfallene. Han har også adskillig dårligere kondisjon. Men matlysten er fortsatt på topp, han har ingen feber, og han vil fortsatt ut på lufteturer.

Siden jeg jo selvsagt elsker hunden min over alt på jord, og vil gjøre alt i min makt for å hjelpe ham, har jeg jo googlet mye i tillegg til å ha snakket mye med veterinær. Og mine spørsmål her inne er om noen av dere har erfaring med luftrørskollaps kombinert med hjertefeil, og hva hjalp på deres hund? Har noen av dere erfaring med å operere inn stent for å utvide luftrøret? 

 

Jeg er veldig takknemlig for all tilbakemelding ❤️

Guest *Kat84*
Skrevet

Jeg har erfaring med luftrørskollaps, men det endte dessverre ikke godt. 
Det er en progressiv tilstand, og kan ikke behandles eller kureres da det er brusken som holder luftrøret åpent som gir etter (dette har sikkert vet forklart tidligere). 

Det du kan gjøre for å forebygge er å følge med på hva det er som utløser disse hosteanfallene og unngå dette. Det er egentlig bare tilrettelegging som er et alternativ. 
Noen mener at operasjon er et alternativ, men det er visstnok litt ymse erfaringer med dette så det vil jeg ikke si noe om utover at det finnes kirurgiske metoder. 

Skrevet

Så trist å høre at det ikke gikk bra med din kjære hund, Kat84 ? Stor klem til deg ❤️

 

Per nå er det ingenting annet enn den minste bevegelse som utløser hosteanfallene, i tillegg til inntak av mat og drikke. En stund var han nærmest upåvirket av hostingen, men nå er han veldig sliten av dem.

Jeg kom over et innlegg hvor noen hadde god erfaring med Theo Dur, og tenkte jeg skulle høre med veterinæren imorgen om det er aktuelt for min lille tass.

Tusen takk for svar Kat84 ❤️

Skrevet
54 minutes ago, Pomlover said:

Per nå er det ingenting annet enn den minste bevegelse som utløser hosteanfallene, i tillegg til inntak av mat og drikke. En stund var han nærmest upåvirket av hostingen, men nå er han veldig sliten av dem.

Dette høres veldig ille ut og slik jeg leser det er hunden din svært plaget nå. Det er helt grusomt å leve med en syk hund, det vet jeg av erfaring. Man kan fort miste gangsynet litt, det vet jeg også av erfaring. :( Om jeg var deg så ville jeg definert en grense nå. Om du setter den nå eller en plass inn i framtiden er det du som må avgjøre, men konkretiser den og skriv det ned. Det er liksom umulig å svare på når nok er nok, og siden vi er så glade i hundene våre så er det så lett å forskyve terskelen litt etter litt, og så merker man liksom aldri at man har en hund som er en skygge av seg selv. Jeg sier ikke at det er sånn for deg, for det vet jeg selvsagt ikke. Jeg sier det av beste mening, for at du ikke skal havne der om du skjønner? Jeg har selv avlivet hunder hvor jeg så innmari skulle ønsket at jeg hadde gjort nettopp dette, skrevet ned grensen før det var for sent. Det er en velsignelse og en forbannelse å ha hund, et stort ansvar spesielt på slutten. For noen hunder bør man ikke vente til de slutter og spise og/eller ikke vil være med på luftetur. Jeg ser at du vil gjøre alt for å hjelpe hunden din, og det er så godt og varmt av deg. Bare ikke glem at hjelp kommer i mange former og noen ganger er det som er aller, aller verst for oss, den beste hjelp de kan få. :heart: 

Håper Theo Dur er et godt alternativ for hunden din og at det fungere veldig bra. Stor klem til deg!

  • Like 9
Guest *Kat84*
Skrevet
På 2.8.2017 at 6:24 PM, Pomlover skrev:

Så trist å høre at det ikke gikk bra med din kjære hund, Kat84 ? Stor klem til deg ❤️

 

Per nå er det ingenting annet enn den minste bevegelse som utløser hosteanfallene, i tillegg til inntak av mat og drikke. En stund var han nærmest upåvirket av hostingen, men nå er han veldig sliten av dem.

Jeg kom over et innlegg hvor noen hadde god erfaring med Theo Dur, og tenkte jeg skulle høre med veterinæren imorgen om det er aktuelt for min lille tass.

Tusen takk for svar Kat84 ❤️

Takk for det :heart: 
Jeg har ikke fått varsel så jeg har ikke sett at det har blitt svart her før. 
Men som Mari sier så må du sette en grense for når du føler at det er nok. 

For vår gikk det veldig fort. Hostingen økte, vi reduserte aktiviteten og la til rette, muskelmassen ble raskt redusert, og da ble problemene med PL oppdaget. Han hadde jo ikke den samme muskulaturen til å holde seg oppe som tidligere. Og med de smertene som ble større i knærne så ble pusten dårligere. 

Det vi fikk anbefalt var at han kunne ha det helt greit dersom han ble holdt i ro, ikke var utsatt for stress, og helst fikk være i fred. 
Men en hund som har vært vant til å gå tur en mil, leke, trene på lydighet, og ellers har vært en lykkelig og livlig liten tass kan ikke ha det greit med de vilkårene. 

Jeg har alltid sagt at den dagen en hund ikke får være seg selv mer og må begrenses for å ha det bra, så er det tid for å sette en stopper. Da går det utover livskvaliteten, og slik skal det ikke være. 

Jeg håper du har nytte av Theo Dur. Jeg har aldri hørt om det, men håper du oppdaterer om dette når du eventuelt har fått testet det ut litt :)  

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...