Gå til innhold
Hundesonen.no

Trakealkollaps/pusterørskollaps


Recommended Posts

Jeg har en pomeranian på 10 år som dessverre har fått påvist pusterørskollaps. Han får ikke disse anfallene som mange får, men han har hostet noe voldsomt de siste ukene. Jeg har selvsagt vært hos veterinær med han, flere ganger, og nå sist i hjerteultralyd pga at han også har vært så tungpustet. Da fikk han også påvist lekkasje fra den ene hjerteklaffen.. Han går nå på Prednisolon på 3. året, pga luftrørskollapsen, og Fortekor, Vetmedin og vanndrivende Furosemid pga hjertet. Han har ikke vann i lungene, bare for å utelukke dette. Og pusten ble bedre etter at han begynte på Vetmedin. Men den intense hosten avtar ikke, og vi er på 3. uke med intens hoste, både natt og dag. Jeg merker at han er veldig sliten av det. Han hviler mye, for ved aller minste anstrengelse starter hosteanfallene. Han har også adskillig dårligere kondisjon. Men matlysten er fortsatt på topp, han har ingen feber, og han vil fortsatt ut på lufteturer.

Siden jeg jo selvsagt elsker hunden min over alt på jord, og vil gjøre alt i min makt for å hjelpe ham, har jeg jo googlet mye i tillegg til å ha snakket mye med veterinær. Og mine spørsmål her inne er om noen av dere har erfaring med luftrørskollaps kombinert med hjertefeil, og hva hjalp på deres hund? Har noen av dere erfaring med å operere inn stent for å utvide luftrøret? 

 

Jeg er veldig takknemlig for all tilbakemelding ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Jeg har erfaring med luftrørskollaps, men det endte dessverre ikke godt. 
Det er en progressiv tilstand, og kan ikke behandles eller kureres da det er brusken som holder luftrøret åpent som gir etter (dette har sikkert vet forklart tidligere). 

Det du kan gjøre for å forebygge er å følge med på hva det er som utløser disse hosteanfallene og unngå dette. Det er egentlig bare tilrettelegging som er et alternativ. 
Noen mener at operasjon er et alternativ, men det er visstnok litt ymse erfaringer med dette så det vil jeg ikke si noe om utover at det finnes kirurgiske metoder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist å høre at det ikke gikk bra med din kjære hund, Kat84 ? Stor klem til deg ❤️

 

Per nå er det ingenting annet enn den minste bevegelse som utløser hosteanfallene, i tillegg til inntak av mat og drikke. En stund var han nærmest upåvirket av hostingen, men nå er han veldig sliten av dem.

Jeg kom over et innlegg hvor noen hadde god erfaring med Theo Dur, og tenkte jeg skulle høre med veterinæren imorgen om det er aktuelt for min lille tass.

Tusen takk for svar Kat84 ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutes ago, Pomlover said:

Per nå er det ingenting annet enn den minste bevegelse som utløser hosteanfallene, i tillegg til inntak av mat og drikke. En stund var han nærmest upåvirket av hostingen, men nå er han veldig sliten av dem.

Dette høres veldig ille ut og slik jeg leser det er hunden din svært plaget nå. Det er helt grusomt å leve med en syk hund, det vet jeg av erfaring. Man kan fort miste gangsynet litt, det vet jeg også av erfaring. :( Om jeg var deg så ville jeg definert en grense nå. Om du setter den nå eller en plass inn i framtiden er det du som må avgjøre, men konkretiser den og skriv det ned. Det er liksom umulig å svare på når nok er nok, og siden vi er så glade i hundene våre så er det så lett å forskyve terskelen litt etter litt, og så merker man liksom aldri at man har en hund som er en skygge av seg selv. Jeg sier ikke at det er sånn for deg, for det vet jeg selvsagt ikke. Jeg sier det av beste mening, for at du ikke skal havne der om du skjønner? Jeg har selv avlivet hunder hvor jeg så innmari skulle ønsket at jeg hadde gjort nettopp dette, skrevet ned grensen før det var for sent. Det er en velsignelse og en forbannelse å ha hund, et stort ansvar spesielt på slutten. For noen hunder bør man ikke vente til de slutter og spise og/eller ikke vil være med på luftetur. Jeg ser at du vil gjøre alt for å hjelpe hunden din, og det er så godt og varmt av deg. Bare ikke glem at hjelp kommer i mange former og noen ganger er det som er aller, aller verst for oss, den beste hjelp de kan få. :heart: 

Håper Theo Dur er et godt alternativ for hunden din og at det fungere veldig bra. Stor klem til deg!

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
På 2.8.2017 at 6:24 PM, Pomlover skrev:

Så trist å høre at det ikke gikk bra med din kjære hund, Kat84 ? Stor klem til deg ❤️

 

Per nå er det ingenting annet enn den minste bevegelse som utløser hosteanfallene, i tillegg til inntak av mat og drikke. En stund var han nærmest upåvirket av hostingen, men nå er han veldig sliten av dem.

Jeg kom over et innlegg hvor noen hadde god erfaring med Theo Dur, og tenkte jeg skulle høre med veterinæren imorgen om det er aktuelt for min lille tass.

Tusen takk for svar Kat84 ❤️

Takk for det :heart: 
Jeg har ikke fått varsel så jeg har ikke sett at det har blitt svart her før. 
Men som Mari sier så må du sette en grense for når du føler at det er nok. 

For vår gikk det veldig fort. Hostingen økte, vi reduserte aktiviteten og la til rette, muskelmassen ble raskt redusert, og da ble problemene med PL oppdaget. Han hadde jo ikke den samme muskulaturen til å holde seg oppe som tidligere. Og med de smertene som ble større i knærne så ble pusten dårligere. 

Det vi fikk anbefalt var at han kunne ha det helt greit dersom han ble holdt i ro, ikke var utsatt for stress, og helst fikk være i fred. 
Men en hund som har vært vant til å gå tur en mil, leke, trene på lydighet, og ellers har vært en lykkelig og livlig liten tass kan ikke ha det greit med de vilkårene. 

Jeg har alltid sagt at den dagen en hund ikke får være seg selv mer og må begrenses for å ha det bra, så er det tid for å sette en stopper. Da går det utover livskvaliteten, og slik skal det ikke være. 

Jeg håper du har nytte av Theo Dur. Jeg har aldri hørt om det, men håper du oppdaterer om dette når du eventuelt har fått testet det ut litt :)  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...