Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til å forklare adferd


MichelleT93
 Share

Recommended Posts

Hei soniser :-) I dag har jeg opplevd et par rare ting med hunden min, som jeg ikke helt skjønner. Håper dere kan hjelpe meg :-) Tarzan er en blanding mellom Samojed, BC og Golden Retriever. Han er 13 måneder. 

Ved stranden i dag oppførte han seg merkelig. Vi hadde miljø- og rotrening der vi satt i skyggen, og nedenfor oss (ca 20 meter) satt det tre damer på bakken med et par engangsgriller. Opp fra stranden kommer en liten jente i bare trusa, og stiller seg ved damene. Legger ikke merke til om Tarzan ser jenta eller ikke, men plutselig skvetter Tarzan til og kommer med et ganske høyt bjeff og bykser fremover. Får han til meg, og da begynner det merkelige. Han kravler mellom meg og samboer der vi sitter, og skal helt inntil oss. Koser skikkelig med oss, og vil bare være inntil. Var det for at han skvatt? 

En annen ting jeg lurer på er uling. Samboer oppdaget plutselig at han var fri for dressing, så han hev seg i bilen og kjørte avgårde før butikken stengte nå kl 21. Slipper hunden ut, og ser at han går og legger seg på plenen ved plattingen. Plutselig hører jeg at han uler to-tre ganger, og går da ut til han. Da uler han en gang til før han logrer med halen og legger seg på rygg for at jeg skal klø han på magen. Han har aldri brukt å ule før, så jeg lurer på hva det kan komme av? Sorg for at samboer plutselig dro uten å si "hadet"? :P Eller hva? 

 

Takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, det er nok mange på forumet som kan mer om atferd enn jeg kan, men jeg våger meg på et svar. I den første situasjonen høres det som hunden ble skremt og søkte støtte hos dere. Mange unghunder kommer i en fase - "spøkelsesalderen"  - hvor de er blir engstelige for ting de ikke nødvendigvis har reagert på før. Usikker på om det gjelder for en hund på 13 mnd. Min valp kom i den fasen når den var ca 5 mnd. Kanskje har du en engstelig hund nå, og da må du håndtere det.

Når hunden blir engstelig er det viktig å ikke bekrefte at det den skremmes av er farlig. Altså ikke dille med den, men vise med oppførsel og stemme at dette er helt ufarlig. Belønn hunden om den nærmer seg det skremmende objektet med nysgjerrighet, eventuelt kan du støtte med å gå sammen med den. Og belønne når den snuser på objektet, er rolig og undersøker.. Om den gjør utfall (kaster seg fram/bjeffer eller lignende) - behold roen, stopp og eventuelt ta den med så langt unna at du får kontakt. Tren på avstander hunden er komfortabel med. Anbefaler boken "Bra relation" av Kenth Svartberg, den har igjen blitt anbefalt til meg av to profesjonelle og kompetente hundetrenere med lang og bred erfaring. Boken kan kjøpes på nett.

Basert bare på egen erfaring: Uling er vanlig i en del raser, særlig polarhundene uler, men har også hørt vorstehere i trekkhundkennel ule. Så vidt jeg vet er uling et signal for å samle flokken. 

Viktigere enn årsaken til atferden er hvordan du håndterer situasjonen. Altså - hva kan du gjøre for å løse problemet? Å lete etter årsaken kan ofte føre til mye spekulasjon uten klare svar. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Cocky skrev:

Hei, det er nok mange på forumet som kan mer om atferd enn jeg kan, men jeg våger meg på et svar. I den første situasjonen høres det som hunden ble skremt og søkte støtte hos dere. Mange unghunder kommer i en fase - "spøkelsesalderen"  - hvor de er blir engstelige for ting de ikke nødvendigvis har reagert på før. Usikker på om det gjelder for en hund på 13 mnd. Min valp kom i den fasen når den var ca 5 mnd. Kanskje har du en engstelig hund nå, og da må du håndtere det.

Når hunden blir engstelig er det viktig å ikke bekrefte at det den skremmes av er farlig. Altså ikke dille med den, men vise med oppførsel og stemme at dette er helt ufarlig. Belønn hunden om den nærmer seg det skremmende objektet med nysgjerrighet, eventuelt kan du støtte med å gå sammen med den. Og belønne når den snuser på objektet, er rolig og undersøker.. Om den gjør utfall (kaster seg fram/bjeffer eller lignende) - behold roen, stopp og eventuelt ta den med så langt unna at du får kontakt. Tren på avstander hunden er komfortabel med. Anbefaler boken "Bra relation" av Kenth Svartberg, den har igjen blitt anbefalt til meg av to profesjonelle og kompetente hundetrenere med lang og bred erfaring. Boken kan kjøpes på nett.

Basert bare på egen erfaring: Uling er vanlig i en del raser, særlig polarhundene uler, men har også hørt vorstehere i trekkhundkennel ule. Så vidt jeg vet er uling et signal for å samle flokken. 

Viktigere enn årsaken til atferden er hvordan du håndterer situasjonen. Altså - hva kan du gjøre for å løse problemet? Å lete etter årsaken kan ofte føre til mye spekulasjon uten klare svar. Lykke til!

Hei, og takk for svar! Ja, i situasjoner hvor jeg ser at han blir engstelig duller jeg ikke med ham, men snakker rolig og bestemt uten å gjøre det til noe ekstra. Takk for tips om bok :-) 

Ja, det kan jo hende det var derfor han ulte! Jeg var jo inne, hunden var ute og samboer hadde kjørt på butikken. Visste ikke at det var et signal for å samle flokken, så der lærte jeg noe nytt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har Border Collie som uler når han er glad. Liksom "uuuul, kjappa på, nå skjer det noe morsomt, mor! UUUUUUL!" :P 

Kanskje han bare sa "uuul, kor e han far?" :)

I den første situasjonen så kan det at jenta plutselig sto der gjøre at han skvatt litt å ville ha litt støtte. Merker ofte at ihvertfall BC går mot det som er litt skremmende, uten at jeg tror hunden din er redd av seg. Min er ren border og er litt nervøs, men han går på alt han blir redd for, noe som kan være litt skremmende da han gjerne nipper/klyper om han når bort, men det gjør han fordi han er redd. Det tviler jeg veldig på at din hund var, alle kan jo skvette litt, spesielt når man er ungdom med løpske hormoner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, MichelleT93 skrev:

Hei, og takk for svar! Ja, i situasjoner hvor jeg ser at han blir engstelig duller jeg ikke med ham, men snakker rolig og bestemt uten å gjøre det til noe ekstra. Takk for tips om bok :-) 

Ja, det kan jo hende det var derfor han ulte! Jeg var jo inne, hunden var ute og samboer hadde kjørt på butikken. Visste ikke at det var et signal for å samle flokken, så der lærte jeg noe nytt. 

Høres ut som du håndterer situasjonene når hunden er usikker på en veldig god måte! Gjentar at det er viktig å holde fokus på hva du kan gjøre i situasjonen, ikke bli for opptatt av å finne årsaken til atferden fordi det er så usikkert. Ta det jeg skriver om uling  med en klype salt - har ikke sikre kilder her. Hadde også en vorsteher som ulte litt av iver når han skjønte det var tid for jakt :). De er kjent for å lunne ha en del lyd., piping og uling.  Altså kan antakelig uling dukke opp i forskjellige situasjoner :). Men trekkhundene  i nabolaget uler en del!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...