Gå til innhold
Hundesonen.no

Når skaffet du deg hund?


Katrine1
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, tillien skrev:

Jeg vil nå si at det stort sett ordner seg med bolig, men som sagt så kan det ta tid. Nå har trådstarter skaffet seg over et år og med aktiv innsats så burde det da stort sett gå greit.

Ja du ble visst voldsomt provosert ser jeg. Så provosert at du ser deg nødt til å komme med en masse stråmenn (jeg har ikke vært i nærheten av å påstå noe som helst av det du spør om i siste avsnitt) og dra misunnelseskortet atpåtil. Med et slikt utgangspunkt gidder jeg ikke diskutere med deg. Kan ellers bemerke at jeg eier egen bolig.

Ja, jeg ble som jeg også skrev, veldig provosert. Det er nemlig slett ikke første gang jeg har sett slike ( og lignende) utsagn om de som  driver med utleie. De samme kommenterer gjerne og ofte på utleieannonser  med *ALT for dyrt!, kapitalist, frekt!, alle bør ha råd til bolig! ( forsåvidt ikke uenig men det er vel ikke private utleieres ansvar?) og så undres de samme folkene seg over at ingen vil leie ut til dem..:blink:

*Stråmenn*kommentar hver gang noen sier noe man ikke liker, er ganske så utbredt her på Sonen, har jeg lagt merke til.. Jeg påsto ikke at du hadde sagt det som jeg kommenterte sist, det var svar på dine uttalelser om utleiere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg ville nok drøyd det med å legge ut annonse på finn enda. De fleste som leier ut vet ikke om de har ledig leilighet om et år, og ingen holder av en leilighet i et år. Litt avhengig av hvor i landet du skal studere, så er det ikke nødvendigvis så veldig vanskelig å finne et sted å bo som tillater hund. Jeg har hvert fall ikke hatt noen problemer med det overhode. Så ja, jeg ville spart de 500,- det koster å legge ut en annonse til neste år på denne tiden.

Det jeg mente med råd til TS var ikke å legge ut annonse nå for neste år. Jeg mente å faktisk bare å skaffe seg et sted å bo med hund fortest mulig, så man har DEN saken ute av verden, og derfor lage annonse allerede nå :)

Innse at du har vært fryktelig heldig med bolig :P Man står også mye sterkere med samboe på leiemarkedet. 
Jeg har også vært heldig på de 3 stedene jeg har leid med hund, men jeg har IKKE syntes det var lett, og dette har vært på 3 forskjellige steder. Så jeg ville definitivt sørget for å ha bolig i orden allerede før noen som helst avtale om hundekjøp er igang. I god tid.

 

15 timer siden, QUEST skrev:

Jeg vil sterkt anbefale trådstarter å sjekke nøye hvordan leiemarkedet er, FØR du skaffer hund.. Flere steder i landet er leiemarkedet så sprengt, at utleiere kan plukke på øverste hylle og for de fleste utleiere, så hører bl.a hundeiere med til bunnsortimentet. Så vidt jeg vet er bl.a Bodø en plass der det kan være vanskelig å finne noe å leie. Hadde det vært jeg som skulle studert, så hadde jeg skaffet hybel med  skriftlig TILLATELSE fra huseier, FØR jeg kjøpte hund.

Å regne med at du skal finne en brukbar hybel, der du får lov til å ha hund, er ett sjansespill. Hva gjør du hvis du allerede har kjøpt valp og ikke finner noe sted å bo? 

Sant nok, spesielt i nord er det visst vanskelig har jeg inntrykk av.

 

Akkurat nå, tillien skrev:

Jeg vil nå si at det stort sett ordner seg med bolig, men som sagt så kan det ta tid. Nå har trådstarter skaffet seg over et år og med aktiv innsats så burde det da stort sett gå greit.

Ja du ble visst voldsomt provosert ser jeg. Så provosert at du ser deg nødt til å komme med en masse stråmenn (jeg har ikke vært i nærheten av å påstå noe som helst av det du spør om i siste avsnitt) og dra misunnelseskortet atpåtil. Med et slikt utgangspunkt gidder jeg ikke diskutere med deg. Kan ellers bemerke at jeg eier egen bolig.

Det ordner seg stortsett ja, men det er slett ikke en selvfølge enkelte steder.

Kjenner ei jeg som søkte etter sted å bo i Tromsø med hund. Hun flyttet opp med lavvo og såvidt jeg husker endte hun opp med å leie en hytte uti gokk uten verken innlagt strøm eller vann.

Det ordner seg stortsett, men det avhenger av at man virkelig setter av god tid til dette og tenker nøye gjennom kravene sine. 

Første gang jeg lette etter leiebolig med hund, gikk jeg sammen med ei annen med hund og lette, i Bergen. Vi la ut annonse. Budsjettet vårt var på 4000 hver, altså til sammen 8000kr. Vi fikk diverse hendvendelser. Vi ble invitert på flere visninger der det viste seg at utleier egentlig ikke engang hadde lest annonsen vår, og reagerte med overraskelse da vi kom og begynte å snakke om at vi hadde hunder. Ene annen visning var en leilighet med bare ett soverom. Vi følte oss desperate og vurderte denne sterkt men kom fram til at vi aldri kunne delt soverom eller funnet en brukbar løsning med soving i stua...

Vi endte opp med en leilighet med en times reisevei hver vei til universitetet. Kjellerleilighet som var perfekt forutenom reiseavstanden. Så vi måtte fire kraftig ned på kravet om sentrumsnært! Bodde et år der og det var hyggelig. Men reiseveien var et issue, det må jeg si. Spesielt siden bi bodde på toppen av en laang bakke og måtte gå et godt stykke til nærmeste butikk :P Busstoppet var og et godt stykke unna.

2.gangen jeg lette med hund valgte jeg studiested nettopp fordi jeg hadde inntrykk av at det var ok å finne sted med hund, Ås. Venninnen min fiksa rom til meg i kollektivet hund bodde i. 8-mannskollektiv hvor vi hadde til sammen 5 hunder. Kjempehyggelig, da alle var positivt innstilte på hund, så finner man riktig kollektiv er det bare hyggelig!

Da jeg flyttet til Oslo var jeg så usikker på kollektiv, fordi jeg er så redd for at hundene skal være til bry, så jeg lette spesifikt etter sted med bare én annen person, og gjerne et sted der det allerede bodde en hund. Dette synes JEG er et issue, så jeg ville helst bo med færrest mulig folk. Dette litt fordi jeg var innstilt på at jeg var nød til å trene på hunden min sin separasjonsangst, og jeg var redd det ville bli vanskelig i et nytt kollektiv. Så jeg så etter sted å bo med kun en til. Fant det hos ei som også hadde hund, det var fint. Alltid greit å bo med noen som er vandt til hundehår, og vet at hudner ikke alltid oppfører seg perfekt :) Fikset i good tid, så jeg betalte egentlig for måneder jeg ikke bodde der fordi jeg ville sikre at jeg hadde et sted å bo ved studiestart. 

NEste gang var og i Oslo og hoppet rett på første annonsen jeg fant siden hun som bodde der skrev "er bare pluss om du har hund, jeg passer og går gjerne tur med den for deg når det trengs" :) Jeg var redd den muligheten ikke skulle dukke opp igjen så jeg tok dne leiligheten selvom jeg var usikke rpå diverse andre ting.

Vet ikke om dette var nyttig men beregn GOD tid til å finne sted hvor du kan ha hund er det jeg prøver å si :P

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skaffet meg hund nå i år:-) er 19 år, og har et friår fra skole. 2 deltidsjobber med veldig fleksible arbeidstider, så dette var det beste tidspunktet for meg å få hund. Skal begynne på påbygg til høsten igjen, før eg deretter skal utdanne meg som dyrepleier i Bodø. Tanken er at Kaizer skal bli med meg opp i nord, men finner jeg ikke plass som tillater hund skal han bli igjen her med min søster mens jeg studerer (Mens jeg selvsagt fortsatt vil betale utgiftene for han, og litt av leiga siden han får bo hos henne).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hentet valp to uker etter at jeg fikk utdelt diplomet mitt ved endt utdannelse. :P Da hadde jeg faktisk vært medlem av hundesonen i 10 år. Så lang tid tok det meg før jeg fikk egen hund. Hunden er min store hobby, men utdannelsen var tross alt viktigere. Jeg synes at det var perfekt timing. Pga. utenlandsstudier var det nærmest umulig å skaffe seg hund før. Da jeg først ble student begynte jeg ved et universitet i Norge, og hadde ingen planer om å flytte utenlands i fem år, men ting endrer seg. 

 

Det er mange her inne som kombinerer eller har kombinert studier og hund med stort hell, men om det går skeis så er det fort hunden det går utover når tiden ikke strekker til. 

Uansett, jeg gir alle samme anbefaling: start studiene, kos deg med fadderuken og alt det andre som hører med til studenthverdagen, SÅ vurderer du om du fremdeles har tid, råd, lyst og mulighet til å anskaffe hund. :) Lykke til!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...