Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, tillien skrev:

Jeg vil nå si at det stort sett ordner seg med bolig, men som sagt så kan det ta tid. Nå har trådstarter skaffet seg over et år og med aktiv innsats så burde det da stort sett gå greit.

Ja du ble visst voldsomt provosert ser jeg. Så provosert at du ser deg nødt til å komme med en masse stråmenn (jeg har ikke vært i nærheten av å påstå noe som helst av det du spør om i siste avsnitt) og dra misunnelseskortet atpåtil. Med et slikt utgangspunkt gidder jeg ikke diskutere med deg. Kan ellers bemerke at jeg eier egen bolig.

Ja, jeg ble som jeg også skrev, veldig provosert. Det er nemlig slett ikke første gang jeg har sett slike ( og lignende) utsagn om de som  driver med utleie. De samme kommenterer gjerne og ofte på utleieannonser  med *ALT for dyrt!, kapitalist, frekt!, alle bør ha råd til bolig! ( forsåvidt ikke uenig men det er vel ikke private utleieres ansvar?) og så undres de samme folkene seg over at ingen vil leie ut til dem..:blink:

*Stråmenn*kommentar hver gang noen sier noe man ikke liker, er ganske så utbredt her på Sonen, har jeg lagt merke til.. Jeg påsto ikke at du hadde sagt det som jeg kommenterte sist, det var svar på dine uttalelser om utleiere..

Skrevet
19 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg ville nok drøyd det med å legge ut annonse på finn enda. De fleste som leier ut vet ikke om de har ledig leilighet om et år, og ingen holder av en leilighet i et år. Litt avhengig av hvor i landet du skal studere, så er det ikke nødvendigvis så veldig vanskelig å finne et sted å bo som tillater hund. Jeg har hvert fall ikke hatt noen problemer med det overhode. Så ja, jeg ville spart de 500,- det koster å legge ut en annonse til neste år på denne tiden.

Det jeg mente med råd til TS var ikke å legge ut annonse nå for neste år. Jeg mente å faktisk bare å skaffe seg et sted å bo med hund fortest mulig, så man har DEN saken ute av verden, og derfor lage annonse allerede nå :)

Innse at du har vært fryktelig heldig med bolig :P Man står også mye sterkere med samboe på leiemarkedet. 
Jeg har også vært heldig på de 3 stedene jeg har leid med hund, men jeg har IKKE syntes det var lett, og dette har vært på 3 forskjellige steder. Så jeg ville definitivt sørget for å ha bolig i orden allerede før noen som helst avtale om hundekjøp er igang. I god tid.

 

15 timer siden, QUEST skrev:

Jeg vil sterkt anbefale trådstarter å sjekke nøye hvordan leiemarkedet er, FØR du skaffer hund.. Flere steder i landet er leiemarkedet så sprengt, at utleiere kan plukke på øverste hylle og for de fleste utleiere, så hører bl.a hundeiere med til bunnsortimentet. Så vidt jeg vet er bl.a Bodø en plass der det kan være vanskelig å finne noe å leie. Hadde det vært jeg som skulle studert, så hadde jeg skaffet hybel med  skriftlig TILLATELSE fra huseier, FØR jeg kjøpte hund.

Å regne med at du skal finne en brukbar hybel, der du får lov til å ha hund, er ett sjansespill. Hva gjør du hvis du allerede har kjøpt valp og ikke finner noe sted å bo? 

Sant nok, spesielt i nord er det visst vanskelig har jeg inntrykk av.

 

Akkurat nå, tillien skrev:

Jeg vil nå si at det stort sett ordner seg med bolig, men som sagt så kan det ta tid. Nå har trådstarter skaffet seg over et år og med aktiv innsats så burde det da stort sett gå greit.

Ja du ble visst voldsomt provosert ser jeg. Så provosert at du ser deg nødt til å komme med en masse stråmenn (jeg har ikke vært i nærheten av å påstå noe som helst av det du spør om i siste avsnitt) og dra misunnelseskortet atpåtil. Med et slikt utgangspunkt gidder jeg ikke diskutere med deg. Kan ellers bemerke at jeg eier egen bolig.

Det ordner seg stortsett ja, men det er slett ikke en selvfølge enkelte steder.

Kjenner ei jeg som søkte etter sted å bo i Tromsø med hund. Hun flyttet opp med lavvo og såvidt jeg husker endte hun opp med å leie en hytte uti gokk uten verken innlagt strøm eller vann.

Det ordner seg stortsett, men det avhenger av at man virkelig setter av god tid til dette og tenker nøye gjennom kravene sine. 

Første gang jeg lette etter leiebolig med hund, gikk jeg sammen med ei annen med hund og lette, i Bergen. Vi la ut annonse. Budsjettet vårt var på 4000 hver, altså til sammen 8000kr. Vi fikk diverse hendvendelser. Vi ble invitert på flere visninger der det viste seg at utleier egentlig ikke engang hadde lest annonsen vår, og reagerte med overraskelse da vi kom og begynte å snakke om at vi hadde hunder. Ene annen visning var en leilighet med bare ett soverom. Vi følte oss desperate og vurderte denne sterkt men kom fram til at vi aldri kunne delt soverom eller funnet en brukbar løsning med soving i stua...

Vi endte opp med en leilighet med en times reisevei hver vei til universitetet. Kjellerleilighet som var perfekt forutenom reiseavstanden. Så vi måtte fire kraftig ned på kravet om sentrumsnært! Bodde et år der og det var hyggelig. Men reiseveien var et issue, det må jeg si. Spesielt siden bi bodde på toppen av en laang bakke og måtte gå et godt stykke til nærmeste butikk :P Busstoppet var og et godt stykke unna.

2.gangen jeg lette med hund valgte jeg studiested nettopp fordi jeg hadde inntrykk av at det var ok å finne sted med hund, Ås. Venninnen min fiksa rom til meg i kollektivet hund bodde i. 8-mannskollektiv hvor vi hadde til sammen 5 hunder. Kjempehyggelig, da alle var positivt innstilte på hund, så finner man riktig kollektiv er det bare hyggelig!

Da jeg flyttet til Oslo var jeg så usikker på kollektiv, fordi jeg er så redd for at hundene skal være til bry, så jeg lette spesifikt etter sted med bare én annen person, og gjerne et sted der det allerede bodde en hund. Dette synes JEG er et issue, så jeg ville helst bo med færrest mulig folk. Dette litt fordi jeg var innstilt på at jeg var nød til å trene på hunden min sin separasjonsangst, og jeg var redd det ville bli vanskelig i et nytt kollektiv. Så jeg så etter sted å bo med kun en til. Fant det hos ei som også hadde hund, det var fint. Alltid greit å bo med noen som er vandt til hundehår, og vet at hudner ikke alltid oppfører seg perfekt :) Fikset i good tid, så jeg betalte egentlig for måneder jeg ikke bodde der fordi jeg ville sikre at jeg hadde et sted å bo ved studiestart. 

NEste gang var og i Oslo og hoppet rett på første annonsen jeg fant siden hun som bodde der skrev "er bare pluss om du har hund, jeg passer og går gjerne tur med den for deg når det trengs" :) Jeg var redd den muligheten ikke skulle dukke opp igjen så jeg tok dne leiligheten selvom jeg var usikke rpå diverse andre ting.

Vet ikke om dette var nyttig men beregn GOD tid til å finne sted hvor du kan ha hund er det jeg prøver å si :P

 

  • Like 2
Skrevet

Skaffet meg hund nå i år:-) er 19 år, og har et friår fra skole. 2 deltidsjobber med veldig fleksible arbeidstider, så dette var det beste tidspunktet for meg å få hund. Skal begynne på påbygg til høsten igjen, før eg deretter skal utdanne meg som dyrepleier i Bodø. Tanken er at Kaizer skal bli med meg opp i nord, men finner jeg ikke plass som tillater hund skal han bli igjen her med min søster mens jeg studerer (Mens jeg selvsagt fortsatt vil betale utgiftene for han, og litt av leiga siden han får bo hos henne).

  • Like 1
Skrevet

Jeg hentet valp to uker etter at jeg fikk utdelt diplomet mitt ved endt utdannelse. :P Da hadde jeg faktisk vært medlem av hundesonen i 10 år. Så lang tid tok det meg før jeg fikk egen hund. Hunden er min store hobby, men utdannelsen var tross alt viktigere. Jeg synes at det var perfekt timing. Pga. utenlandsstudier var det nærmest umulig å skaffe seg hund før. Da jeg først ble student begynte jeg ved et universitet i Norge, og hadde ingen planer om å flytte utenlands i fem år, men ting endrer seg. 

 

Det er mange her inne som kombinerer eller har kombinert studier og hund med stort hell, men om det går skeis så er det fort hunden det går utover når tiden ikke strekker til. 

Uansett, jeg gir alle samme anbefaling: start studiene, kos deg med fadderuken og alt det andre som hører med til studenthverdagen, SÅ vurderer du om du fremdeles har tid, råd, lyst og mulighet til å anskaffe hund. :) Lykke til!

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...