Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye kadmium tror du hunden din spiser?


Pasadena
 Share

Recommended Posts

Visste dere at mengden gift og helseskadelige stoffer som er tillatt i fôr til katter og hunder er kjempestor i forhold til hva helsemyndighetene setter som høyeste tolerable inntak for mennesker? Tåler dyr virkelig så mye mer enn oss?

3 eksempler og obs! det brukes ulike måleenheter:

For kadmium er grensen for mennesker 2,5 mikrogram per kilo kroppsvekt per UKE.
Maks tillatte mengde for hunder er 2 milligram per kilo fullfôr.

For bly er grensen for mennesker satt til 0,5 mikrogram per kilo kroppsvekt per DAG.
Maks tillatte mengde for hunder er 5 milligram per kilo fullfôr.
1 milligram (mg) = 1000 mikrogram (µg).

Tolerable inntak av dioksiner og dioksinlignende PCB'er (Summen av disse) er for mennesker satt til 14 picogram per kilo kroppsvekt per UKE. 
For hunder er grenseverdien satt til 5,5 nanogram per kilo fôrblanding.
1 nanogram (ng) = 1000 picogram (pg).

Det vil si at en person som veier 70 kilo i løpet av en uke ikke bør få i seg mer enn:
• 175 mikrogram kadmium
• 245 mikrogram bly
• 980 picogram av dioksiner og dioksinlignende PCB'er.

En hund som spiser 3 kg tørrfôr i uken kan risikere å måtte få i seg opp til:
• 6000 mikrogram kadmium
• 15000 mikrogram bly
• 5500 picogram dioksiner og dioksinlignende PCB'er.

Det er bra at reglene er strikse for mennesker. Selv om jeg vet at reglene er tilpasset EU-direktivene så trodde jeg kravene til fôr var litt mer på linje med hva som tolereres i vår mat. Det finnes ikke opplysningsplikt til forbrukere for hvor mye tungmetaller og gifter som finnes i hundefôret og jeg kan bare håpe det er mye mindre enn tillatte maksgrenser.

Tallene jeg har sammenlignet fant jeg i disse dokumentene og jeg håper egentlig at noen kan fortelle meg at jeg har lest og regnet feil:

Folkehelseinstituttet:
https://www.fhi.no/nettpub/mihe/mat/06.-metaller-i-mat-/
https://www.fhi.no/nettpub/mihe/mat/07.-helseskadelige-organiske-miljof/

Forskrift om fôrvarer:
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-11-07-1290#KAPITTEL_9

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg overhodet ingen anelse hva slags stoffer som er i hundemat og kattemat.
Men slik jeg har forstått det er maksgrensene for mennesker satt fordi høyt inntak av tungmetaller og/eller PCB kan ha potensielt (merk alle hvis om atte-ordene) svært uønskede effekter i arvematerialet hos mennesker. Og dyr. Men det er jo ikke så nøye med dyr. Siden vi lever i en verden hvor kapitalismen rår (og allikevel stemmer jeg Høyre... men har liksom troa på at kapitalisme en vakker dag kan ta hensyn til dyr og miljø og mennesker), så må vi ha sånne absurde regelverk som styrer hvor mye dritt som kan være i tingene vi har rundt oss i vårt miljø, og det vi spiser.

I naturen er det skyhøye nivåer av tungmetaller og PCB, det er bare å gjøre noen søk på diverse science journals hvor biologer har forsket på grindehval, isbjørn, polare fugler, sel og andre polare innbyggere. Et gjennomsnittlig marint rovpattedyr er pdd. små tikkende miljøbomber, fordi all PCB'en og tungmetallene samler seg opp i de. Det er så mye PCB i isbjørn at de sliter med å formere seg.

http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0048969715312390

http://rspb.royalsocietypublishing.org/content/283/1843/20161883

Så jeg ville ikke tatt noen enorme sorger på forskudd, sånn i forhold til at hunden min skulle ta stor skade av inntak av PCB og/eller tungmetaller. Det er selvsagt ikke ideelt, men når vi mennesker har føkka opp naturen såpass som vi har, så tenker jeg det er vanskelig å unngå. Vi får bare stå skolerett og ta støyten for de egoistiske j*vlene som fant ut at det bare var å bøtte ut tungmetaller og PCB i miljøet.

Går jo utover oss humanoider og... https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10739053

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette skal jeg se litt nærmere på, men har noen umiddelbare tanker. Det blir jo bare synsing, men med bakgrunn i både et helsefag og kjemi så blir det sånn kvartveis kvalifisert synsing. Skal man få skikkelig svar på dette så må man snakke med eksperter på området, men det er jo alltods artig å tenke litt høyt :) 

Det første jeg tenker på er at mennesker lever vesentlig lengre enn dyr vi normalt sett forer opp. Tungmetaller og andre miljøgifter er vel først og fremst et problem i et "normalt" livsløpsperspektiv. Brorparten av fór går til dyr som bare lever inntil de er store nok til å slaktes. For disse er det neppe noe problem uansett.

Så har vi kjæledyr som hund og katt og andre husdyr som man lar leve lenge - hester, melkekyr... De lever fremdeles vesentlig kortere enn mennesker. Som en som ikke har utdanning på området velger jeg uansett å tro at "de" vet hva de gjør når de setter disse grenseverdiene. For mennesker er grenseverdiene satt ekstremt strenge - så det er nok mye å gå på om man kan si det slik.

Fant i farten en studie på hunder og kadmium (grøsser når jeg leser hva de har fått lov til å gjøre mot hundene - selv om det vel ikke gikk så galt) hvor de kom fram til at 10mg/dag (altså 10 000 mikrogram daglig eller 70 000 mikrogram ukentlig) over 8 år ikke ga indikasjoner på at hundene ble syke. Ved 50 og 100mg ble det utslag i en del blodverdier, men ut fra det som er mulig å lese av abstractet så har hundene levd "greit nok". Se studien her: http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/10934529209375722

Ellers så tenker jeg at fór stort sett er produsert av rester fra menneskematproduksjon? Hvis så, så er det jo ikke noen grunn til at de faktiske nivåene av miljøgifter i dyreforet skulle være spesielt høye? Her kommer selvsagt opprinnelsesland inn, og jeg har alltid tenkt at det hadde vært fint med et høykvalitets tørrfor fra Norge nettopp av slike grunner. Matsikkerheten er generelt svært bra i Norge. Jeg har også tenkt at jeg vil unngå å gi hunden min mat over tid som er hovedsaklig basert på fet fisk - et produkt hvor man ser en del miljøgifter. Selv om det sikkert hadde gått bra det også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fine svar, veldig interessant!

Kangerlussuaq har jo rett i at mye av det som kalles fremmedstoffer i forbindelse med mat er helt naturlig til stede og til en viss grad uunngåelig. Så det vanlige kostholdsrådet fra myndighetene er å spise variert. Når det gjelder fôring av hunder er rådet stikk motsatt; har vi funnet fôr som fungerer så skal vi holde oss til det og gi minst mulig utenom.

 Stakkars beagler i eksperimentet, tillien! De er verdens uheldigste hunderase som blir så mye brukt som laboratoriehunder! Jeg tror nok at de fleste hunder ikke hadde hatt det så bra etter tre år med kadmiumkost, selv om de i utgangspunktet er friske dyr og voksne og robuste.

 Jeg tror ikke hundefôr generelt er dårlig og helseskadelig, de fleste er sikkert bra. Men det er store variasjoner,  det fant de i en undersøkelse i USA nylig. De veldig romslige grenseverdiene for skadelige stoffer i hundefôr gjør at vi som forbrukere står uten mulighet til å stille krav og klage, produsentene får alle fordelene med de store slingringsmonnene. Dessuten er det helt umulig å gjøre gode valg fordi slike analyser er dyre og ikke med i forbrukertester. Da jeg leste om den amerikanske undersøkelsen tenkte jeg at dette kan umulig være et problem her med våre regelverk. Så der fikk jeg hakeslepp! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutes ago, Yellow said:

Det det er snakk om her gjelder bare tørrfôr, eller? 

Men hva er det du spør om, sånn sett? PCB og kadmium/tungmetaller har vi overalt rundt oss, fordi våre forfedre var noen ignorante miljøsvin av rang.

Alt av norsk fisk har mye PCB og tungmetaller i seg. Jo fetere fisk (laks) jo mer. Jo mer fett (selkjøtt, hvalkjøtt) jo mer PCB og tungmetaller. Jo mer marine egg (måseegg f.eks) - jo mer PCB og tungmetaller. Så det er ikke utelukkende i tørrfor.

Men om du snakker om grenseverdier så er det tørrfor det er snakk om her - altså at man tillater høyere konsentrasjon av PCB og tungmetaller i tørrfor til dyr, enn i mat til mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10.6.2017 at 11:32 AM, Yellow skrev:

Det det er snakk om her gjelder bare tørrfôr, eller? 

Grenseverdiene i fôrvareforskriftene er beregnet ut fra vanninnhold på 12 % som er typisk for mel og kraftfôrpellets tror jeg. Tørrfôr til hunder er stort sett ekstrudert og har vanninnhold på 8 - 10 %.  Når det gjelder våtfôr til hunder som har vanninnhold på rundt 80 % må det vel være en omregningsfaktor, ellers blir det jo ekstra ille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...