Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye kadmium tror du hunden din spiser?


Pasadena
 Share

Recommended Posts

Visste dere at mengden gift og helseskadelige stoffer som er tillatt i fôr til katter og hunder er kjempestor i forhold til hva helsemyndighetene setter som høyeste tolerable inntak for mennesker? Tåler dyr virkelig så mye mer enn oss?

3 eksempler og obs! det brukes ulike måleenheter:

For kadmium er grensen for mennesker 2,5 mikrogram per kilo kroppsvekt per UKE.
Maks tillatte mengde for hunder er 2 milligram per kilo fullfôr.

For bly er grensen for mennesker satt til 0,5 mikrogram per kilo kroppsvekt per DAG.
Maks tillatte mengde for hunder er 5 milligram per kilo fullfôr.
1 milligram (mg) = 1000 mikrogram (µg).

Tolerable inntak av dioksiner og dioksinlignende PCB'er (Summen av disse) er for mennesker satt til 14 picogram per kilo kroppsvekt per UKE. 
For hunder er grenseverdien satt til 5,5 nanogram per kilo fôrblanding.
1 nanogram (ng) = 1000 picogram (pg).

Det vil si at en person som veier 70 kilo i løpet av en uke ikke bør få i seg mer enn:
• 175 mikrogram kadmium
• 245 mikrogram bly
• 980 picogram av dioksiner og dioksinlignende PCB'er.

En hund som spiser 3 kg tørrfôr i uken kan risikere å måtte få i seg opp til:
• 6000 mikrogram kadmium
• 15000 mikrogram bly
• 5500 picogram dioksiner og dioksinlignende PCB'er.

Det er bra at reglene er strikse for mennesker. Selv om jeg vet at reglene er tilpasset EU-direktivene så trodde jeg kravene til fôr var litt mer på linje med hva som tolereres i vår mat. Det finnes ikke opplysningsplikt til forbrukere for hvor mye tungmetaller og gifter som finnes i hundefôret og jeg kan bare håpe det er mye mindre enn tillatte maksgrenser.

Tallene jeg har sammenlignet fant jeg i disse dokumentene og jeg håper egentlig at noen kan fortelle meg at jeg har lest og regnet feil:

Folkehelseinstituttet:
https://www.fhi.no/nettpub/mihe/mat/06.-metaller-i-mat-/
https://www.fhi.no/nettpub/mihe/mat/07.-helseskadelige-organiske-miljof/

Forskrift om fôrvarer:
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-11-07-1290#KAPITTEL_9

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg overhodet ingen anelse hva slags stoffer som er i hundemat og kattemat.
Men slik jeg har forstått det er maksgrensene for mennesker satt fordi høyt inntak av tungmetaller og/eller PCB kan ha potensielt (merk alle hvis om atte-ordene) svært uønskede effekter i arvematerialet hos mennesker. Og dyr. Men det er jo ikke så nøye med dyr. Siden vi lever i en verden hvor kapitalismen rår (og allikevel stemmer jeg Høyre... men har liksom troa på at kapitalisme en vakker dag kan ta hensyn til dyr og miljø og mennesker), så må vi ha sånne absurde regelverk som styrer hvor mye dritt som kan være i tingene vi har rundt oss i vårt miljø, og det vi spiser.

I naturen er det skyhøye nivåer av tungmetaller og PCB, det er bare å gjøre noen søk på diverse science journals hvor biologer har forsket på grindehval, isbjørn, polare fugler, sel og andre polare innbyggere. Et gjennomsnittlig marint rovpattedyr er pdd. små tikkende miljøbomber, fordi all PCB'en og tungmetallene samler seg opp i de. Det er så mye PCB i isbjørn at de sliter med å formere seg.

http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0048969715312390

http://rspb.royalsocietypublishing.org/content/283/1843/20161883

Så jeg ville ikke tatt noen enorme sorger på forskudd, sånn i forhold til at hunden min skulle ta stor skade av inntak av PCB og/eller tungmetaller. Det er selvsagt ikke ideelt, men når vi mennesker har føkka opp naturen såpass som vi har, så tenker jeg det er vanskelig å unngå. Vi får bare stå skolerett og ta støyten for de egoistiske j*vlene som fant ut at det bare var å bøtte ut tungmetaller og PCB i miljøet.

Går jo utover oss humanoider og... https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10739053

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette skal jeg se litt nærmere på, men har noen umiddelbare tanker. Det blir jo bare synsing, men med bakgrunn i både et helsefag og kjemi så blir det sånn kvartveis kvalifisert synsing. Skal man få skikkelig svar på dette så må man snakke med eksperter på området, men det er jo alltods artig å tenke litt høyt :) 

Det første jeg tenker på er at mennesker lever vesentlig lengre enn dyr vi normalt sett forer opp. Tungmetaller og andre miljøgifter er vel først og fremst et problem i et "normalt" livsløpsperspektiv. Brorparten av fór går til dyr som bare lever inntil de er store nok til å slaktes. For disse er det neppe noe problem uansett.

Så har vi kjæledyr som hund og katt og andre husdyr som man lar leve lenge - hester, melkekyr... De lever fremdeles vesentlig kortere enn mennesker. Som en som ikke har utdanning på området velger jeg uansett å tro at "de" vet hva de gjør når de setter disse grenseverdiene. For mennesker er grenseverdiene satt ekstremt strenge - så det er nok mye å gå på om man kan si det slik.

Fant i farten en studie på hunder og kadmium (grøsser når jeg leser hva de har fått lov til å gjøre mot hundene - selv om det vel ikke gikk så galt) hvor de kom fram til at 10mg/dag (altså 10 000 mikrogram daglig eller 70 000 mikrogram ukentlig) over 8 år ikke ga indikasjoner på at hundene ble syke. Ved 50 og 100mg ble det utslag i en del blodverdier, men ut fra det som er mulig å lese av abstractet så har hundene levd "greit nok". Se studien her: http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/10934529209375722

Ellers så tenker jeg at fór stort sett er produsert av rester fra menneskematproduksjon? Hvis så, så er det jo ikke noen grunn til at de faktiske nivåene av miljøgifter i dyreforet skulle være spesielt høye? Her kommer selvsagt opprinnelsesland inn, og jeg har alltid tenkt at det hadde vært fint med et høykvalitets tørrfor fra Norge nettopp av slike grunner. Matsikkerheten er generelt svært bra i Norge. Jeg har også tenkt at jeg vil unngå å gi hunden min mat over tid som er hovedsaklig basert på fet fisk - et produkt hvor man ser en del miljøgifter. Selv om det sikkert hadde gått bra det også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fine svar, veldig interessant!

Kangerlussuaq har jo rett i at mye av det som kalles fremmedstoffer i forbindelse med mat er helt naturlig til stede og til en viss grad uunngåelig. Så det vanlige kostholdsrådet fra myndighetene er å spise variert. Når det gjelder fôring av hunder er rådet stikk motsatt; har vi funnet fôr som fungerer så skal vi holde oss til det og gi minst mulig utenom.

 Stakkars beagler i eksperimentet, tillien! De er verdens uheldigste hunderase som blir så mye brukt som laboratoriehunder! Jeg tror nok at de fleste hunder ikke hadde hatt det så bra etter tre år med kadmiumkost, selv om de i utgangspunktet er friske dyr og voksne og robuste.

 Jeg tror ikke hundefôr generelt er dårlig og helseskadelig, de fleste er sikkert bra. Men det er store variasjoner,  det fant de i en undersøkelse i USA nylig. De veldig romslige grenseverdiene for skadelige stoffer i hundefôr gjør at vi som forbrukere står uten mulighet til å stille krav og klage, produsentene får alle fordelene med de store slingringsmonnene. Dessuten er det helt umulig å gjøre gode valg fordi slike analyser er dyre og ikke med i forbrukertester. Da jeg leste om den amerikanske undersøkelsen tenkte jeg at dette kan umulig være et problem her med våre regelverk. Så der fikk jeg hakeslepp! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutes ago, Yellow said:

Det det er snakk om her gjelder bare tørrfôr, eller? 

Men hva er det du spør om, sånn sett? PCB og kadmium/tungmetaller har vi overalt rundt oss, fordi våre forfedre var noen ignorante miljøsvin av rang.

Alt av norsk fisk har mye PCB og tungmetaller i seg. Jo fetere fisk (laks) jo mer. Jo mer fett (selkjøtt, hvalkjøtt) jo mer PCB og tungmetaller. Jo mer marine egg (måseegg f.eks) - jo mer PCB og tungmetaller. Så det er ikke utelukkende i tørrfor.

Men om du snakker om grenseverdier så er det tørrfor det er snakk om her - altså at man tillater høyere konsentrasjon av PCB og tungmetaller i tørrfor til dyr, enn i mat til mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10.6.2017 at 11:32 AM, Yellow skrev:

Det det er snakk om her gjelder bare tørrfôr, eller? 

Grenseverdiene i fôrvareforskriftene er beregnet ut fra vanninnhold på 12 % som er typisk for mel og kraftfôrpellets tror jeg. Tørrfôr til hunder er stort sett ekstrudert og har vanninnhold på 8 - 10 %.  Når det gjelder våtfôr til hunder som har vanninnhold på rundt 80 % må det vel være en omregningsfaktor, ellers blir det jo ekstra ille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...