Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Visste dere at mengden gift og helseskadelige stoffer som er tillatt i fôr til katter og hunder er kjempestor i forhold til hva helsemyndighetene setter som høyeste tolerable inntak for mennesker? Tåler dyr virkelig så mye mer enn oss?

3 eksempler og obs! det brukes ulike måleenheter:

For kadmium er grensen for mennesker 2,5 mikrogram per kilo kroppsvekt per UKE.
Maks tillatte mengde for hunder er 2 milligram per kilo fullfôr.

For bly er grensen for mennesker satt til 0,5 mikrogram per kilo kroppsvekt per DAG.
Maks tillatte mengde for hunder er 5 milligram per kilo fullfôr.
1 milligram (mg) = 1000 mikrogram (µg).

Tolerable inntak av dioksiner og dioksinlignende PCB'er (Summen av disse) er for mennesker satt til 14 picogram per kilo kroppsvekt per UKE. 
For hunder er grenseverdien satt til 5,5 nanogram per kilo fôrblanding.
1 nanogram (ng) = 1000 picogram (pg).

Det vil si at en person som veier 70 kilo i løpet av en uke ikke bør få i seg mer enn:
• 175 mikrogram kadmium
• 245 mikrogram bly
• 980 picogram av dioksiner og dioksinlignende PCB'er.

En hund som spiser 3 kg tørrfôr i uken kan risikere å måtte få i seg opp til:
• 6000 mikrogram kadmium
• 15000 mikrogram bly
• 5500 picogram dioksiner og dioksinlignende PCB'er.

Det er bra at reglene er strikse for mennesker. Selv om jeg vet at reglene er tilpasset EU-direktivene så trodde jeg kravene til fôr var litt mer på linje med hva som tolereres i vår mat. Det finnes ikke opplysningsplikt til forbrukere for hvor mye tungmetaller og gifter som finnes i hundefôret og jeg kan bare håpe det er mye mindre enn tillatte maksgrenser.

Tallene jeg har sammenlignet fant jeg i disse dokumentene og jeg håper egentlig at noen kan fortelle meg at jeg har lest og regnet feil:

Folkehelseinstituttet:
https://www.fhi.no/nettpub/mihe/mat/06.-metaller-i-mat-/
https://www.fhi.no/nettpub/mihe/mat/07.-helseskadelige-organiske-miljof/

Forskrift om fôrvarer:
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-11-07-1290#KAPITTEL_9

 

Skrevet

Nå har jeg overhodet ingen anelse hva slags stoffer som er i hundemat og kattemat.
Men slik jeg har forstått det er maksgrensene for mennesker satt fordi høyt inntak av tungmetaller og/eller PCB kan ha potensielt (merk alle hvis om atte-ordene) svært uønskede effekter i arvematerialet hos mennesker. Og dyr. Men det er jo ikke så nøye med dyr. Siden vi lever i en verden hvor kapitalismen rår (og allikevel stemmer jeg Høyre... men har liksom troa på at kapitalisme en vakker dag kan ta hensyn til dyr og miljø og mennesker), så må vi ha sånne absurde regelverk som styrer hvor mye dritt som kan være i tingene vi har rundt oss i vårt miljø, og det vi spiser.

I naturen er det skyhøye nivåer av tungmetaller og PCB, det er bare å gjøre noen søk på diverse science journals hvor biologer har forsket på grindehval, isbjørn, polare fugler, sel og andre polare innbyggere. Et gjennomsnittlig marint rovpattedyr er pdd. små tikkende miljøbomber, fordi all PCB'en og tungmetallene samler seg opp i de. Det er så mye PCB i isbjørn at de sliter med å formere seg.

http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0048969715312390

http://rspb.royalsocietypublishing.org/content/283/1843/20161883

Så jeg ville ikke tatt noen enorme sorger på forskudd, sånn i forhold til at hunden min skulle ta stor skade av inntak av PCB og/eller tungmetaller. Det er selvsagt ikke ideelt, men når vi mennesker har føkka opp naturen såpass som vi har, så tenker jeg det er vanskelig å unngå. Vi får bare stå skolerett og ta støyten for de egoistiske j*vlene som fant ut at det bare var å bøtte ut tungmetaller og PCB i miljøet.

Går jo utover oss humanoider og... https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10739053

Skrevet

Dette skal jeg se litt nærmere på, men har noen umiddelbare tanker. Det blir jo bare synsing, men med bakgrunn i både et helsefag og kjemi så blir det sånn kvartveis kvalifisert synsing. Skal man få skikkelig svar på dette så må man snakke med eksperter på området, men det er jo alltods artig å tenke litt høyt :) 

Det første jeg tenker på er at mennesker lever vesentlig lengre enn dyr vi normalt sett forer opp. Tungmetaller og andre miljøgifter er vel først og fremst et problem i et "normalt" livsløpsperspektiv. Brorparten av fór går til dyr som bare lever inntil de er store nok til å slaktes. For disse er det neppe noe problem uansett.

Så har vi kjæledyr som hund og katt og andre husdyr som man lar leve lenge - hester, melkekyr... De lever fremdeles vesentlig kortere enn mennesker. Som en som ikke har utdanning på området velger jeg uansett å tro at "de" vet hva de gjør når de setter disse grenseverdiene. For mennesker er grenseverdiene satt ekstremt strenge - så det er nok mye å gå på om man kan si det slik.

Fant i farten en studie på hunder og kadmium (grøsser når jeg leser hva de har fått lov til å gjøre mot hundene - selv om det vel ikke gikk så galt) hvor de kom fram til at 10mg/dag (altså 10 000 mikrogram daglig eller 70 000 mikrogram ukentlig) over 8 år ikke ga indikasjoner på at hundene ble syke. Ved 50 og 100mg ble det utslag i en del blodverdier, men ut fra det som er mulig å lese av abstractet så har hundene levd "greit nok". Se studien her: http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/10934529209375722

Ellers så tenker jeg at fór stort sett er produsert av rester fra menneskematproduksjon? Hvis så, så er det jo ikke noen grunn til at de faktiske nivåene av miljøgifter i dyreforet skulle være spesielt høye? Her kommer selvsagt opprinnelsesland inn, og jeg har alltid tenkt at det hadde vært fint med et høykvalitets tørrfor fra Norge nettopp av slike grunner. Matsikkerheten er generelt svært bra i Norge. Jeg har også tenkt at jeg vil unngå å gi hunden min mat over tid som er hovedsaklig basert på fet fisk - et produkt hvor man ser en del miljøgifter. Selv om det sikkert hadde gått bra det også.

  • Like 1
Skrevet

Takk for fine svar, veldig interessant!

Kangerlussuaq har jo rett i at mye av det som kalles fremmedstoffer i forbindelse med mat er helt naturlig til stede og til en viss grad uunngåelig. Så det vanlige kostholdsrådet fra myndighetene er å spise variert. Når det gjelder fôring av hunder er rådet stikk motsatt; har vi funnet fôr som fungerer så skal vi holde oss til det og gi minst mulig utenom.

 Stakkars beagler i eksperimentet, tillien! De er verdens uheldigste hunderase som blir så mye brukt som laboratoriehunder! Jeg tror nok at de fleste hunder ikke hadde hatt det så bra etter tre år med kadmiumkost, selv om de i utgangspunktet er friske dyr og voksne og robuste.

 Jeg tror ikke hundefôr generelt er dårlig og helseskadelig, de fleste er sikkert bra. Men det er store variasjoner,  det fant de i en undersøkelse i USA nylig. De veldig romslige grenseverdiene for skadelige stoffer i hundefôr gjør at vi som forbrukere står uten mulighet til å stille krav og klage, produsentene får alle fordelene med de store slingringsmonnene. Dessuten er det helt umulig å gjøre gode valg fordi slike analyser er dyre og ikke med i forbrukertester. Da jeg leste om den amerikanske undersøkelsen tenkte jeg at dette kan umulig være et problem her med våre regelverk. Så der fikk jeg hakeslepp! 

Skrevet
21 minutes ago, Yellow said:

Det det er snakk om her gjelder bare tørrfôr, eller? 

Men hva er det du spør om, sånn sett? PCB og kadmium/tungmetaller har vi overalt rundt oss, fordi våre forfedre var noen ignorante miljøsvin av rang.

Alt av norsk fisk har mye PCB og tungmetaller i seg. Jo fetere fisk (laks) jo mer. Jo mer fett (selkjøtt, hvalkjøtt) jo mer PCB og tungmetaller. Jo mer marine egg (måseegg f.eks) - jo mer PCB og tungmetaller. Så det er ikke utelukkende i tørrfor.

Men om du snakker om grenseverdier så er det tørrfor det er snakk om her - altså at man tillater høyere konsentrasjon av PCB og tungmetaller i tørrfor til dyr, enn i mat til mennesker.

Skrevet
På 10.6.2017 at 11:32 AM, Yellow skrev:

Det det er snakk om her gjelder bare tørrfôr, eller? 

Grenseverdiene i fôrvareforskriftene er beregnet ut fra vanninnhold på 12 % som er typisk for mel og kraftfôrpellets tror jeg. Tørrfôr til hunder er stort sett ekstrudert og har vanninnhold på 8 - 10 %.  Når det gjelder våtfôr til hunder som har vanninnhold på rundt 80 % må det vel være en omregningsfaktor, ellers blir det jo ekstra ille.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...