Gå til innhold
Hundesonen.no

Rådvill og trenger HJELP!


Mikago
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, simira skrev:

Så deilig! Bare ha is i magen og pass på at dere ikke blir for ivrlige når det går så bra. Men det høres jo veldig fint ut.

Ja, vi tar det veldig rolig, og jobber mest med at han bare er på rommet mens vi er hjemme, og så går vi litt inn og ut når det passer eller vi skal noe. Det er for det meste for å få det inn som en rutine. Enn så lenge er han med i bilen på jobb, og det kommer han nok til å være en god stund til :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Mikago skrev:

Hei! Og sorry for seint svar. Han veier rundt 20 kg nå, og det står 1 tablett per 5-10 kg. Han får altså to tabletter daglig, og fikk ikke intrykk av at dette var noe man kunne øke da jeg var hos veterinæren, men skal jammen ta å spørre. 

Nå går det imidlertid mye bedre, og vi ser stor framgang. :D Vi har forsøkt en annen tilnærming de siste ukene. Tidligere har vi prøvd alt fra å ha ham i stuen, i gangen, i buret og med tilgang til hele leiligheten, men han har ikke funnet roen noen av disse stedene. 

Det vi imidlertid har gjort er å gi ham et eget rom som er "hans". Nå sover han der om natta, får maten sin der, godbiter og bein osv. Vi har forsøkt å innføre en rutine der han hviler der inne noen timer hver dag, uavhengig av om vi er hjemme eller ikke. Nå er vi faktisk oppe i to timer borte fra ham, og øker sakte men sikkert litt hver dag. Det kan virke som om clomicalmen kombinert med det at han fysisk ikke kan se at vi går har hjulpet veldig. I tillegg har vi på radio ute i stuen sånn at det er litt lyder. Har ikke gjort noe nummer av å liste oss ut når vi går, men kler på oss, går ut og låser døren før vi går. Nå er det jo slik at vi faktisk kan forlate ham om enn i bare noen timer, så planen videre er å fortsette med å ha ham på rommet sitt hver dag, helt til han klarer å være alene en hel arbeidsdag. Når vi ser at det går fint, vil vi fortsette en stund med clomicalm før vi trapper ned. 

Jeg er så utrolig lettet og glad nå. Vi har brukt fem måneder på å komme hit vi er i dag, så det er utrolig deilig å se et lite lys i enden av tunnelen. For meg har det ikke vært aktuelt å omplassere ham, men jeg har jo fryktet for hvordan det skal gå hvis han må være med hver dag på jobb i bilen med tanke på varme, kulde og lignende gjennom året. 

Så nå er vi virkelig ved godt mot her! :D 

 

 

Så bra at det går framover!

Et lite tips, jeg tror det kan være lurt å ikke bare øke hver dag, men variere hvor lenge dere er borte. At feks noen ganger er dere bare borte noen minutter/halvtime, mens andre dager øker dere videre. Sånn at han vet at dere kan komme tilbake når som helst. :)

Lykke til videre!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Orca skrev:

Så bra at det går framover!

Et lite tips, jeg tror det kan være lurt å ikke bare øke hver dag, men variere hvor lenge dere er borte. At feks noen ganger er dere bare borte noen minutter/halvtime, mens andre dager øker dere videre. Sånn at han vet at dere kan komme tilbake når som helst. :)

Lykke til videre!

Ja, det er kjempedeilig! 

Det er bra du sier. Vi forsøker å noen ganger bare være borte i f.eks et kvarter, og så noen timer osv. Men det er jo lett å falle for fristelsen og bli overivrig og øke for hver gang. Men vi prøver å gjøre som du sier slik at han alltid vet vi kommer tilbake så lenge han bare ligger og slapper av :) 

Tusen takk! :D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Mikago skrev:

Hei! Og sorry for seint svar. Han veier rundt 20 kg nå, og det står 1 tablett per 5-10 kg. Han får altså to tabletter daglig, og fikk ikke intrykk av at dette var noe man kunne øke da jeg var hos veterinæren, men skal jammen ta å spørre. 

Nå går det imidlertid mye bedre, og vi ser stor framgang. :D Vi har forsøkt en annen tilnærming de siste ukene. Tidligere har vi prøvd alt fra å ha ham i stuen, i gangen, i buret og med tilgang til hele leiligheten, men han har ikke funnet roen noen av disse stedene. 

Det vi imidlertid har gjort er å gi ham et eget rom som er "hans". Nå sover han der om natta, får maten sin der, godbiter og bein osv. Vi har forsøkt å innføre en rutine der han hviler der inne noen timer hver dag, uavhengig av om vi er hjemme eller ikke. Nå er vi faktisk oppe i to timer borte fra ham, og øker sakte men sikkert litt hver dag. Det kan virke som om clomicalmen kombinert med det at han fysisk ikke kan se at vi går har hjulpet veldig. I tillegg har vi på radio ute i stuen sånn at det er litt lyder. Har ikke gjort noe nummer av å liste oss ut når vi går, men kler på oss, går ut og låser døren før vi går. Nå er det jo slik at vi faktisk kan forlate ham om enn i bare noen timer, så planen videre er å fortsette med å ha ham på rommet sitt hver dag, helt til han klarer å være alene en hel arbeidsdag. Når vi ser at det går fint, vil vi fortsette en stund med clomicalm før vi trapper ned. 

Jeg er så utrolig lettet og glad nå. Vi har brukt fem måneder på å komme hit vi er i dag, så det er utrolig deilig å se et lite lys i enden av tunnelen. For meg har det ikke vært aktuelt å omplassere ham, men jeg har jo fryktet for hvordan det skal gå hvis han må være med hver dag på jobb i bilen med tanke på varme, kulde og lignende gjennom året. 

Så nå er vi virkelig ved godt mot her! :D 

 

 

Dette er utrolig kjekt å høre!!!! Dere har vært superdyktige, og er nå over det værste steget:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...