Gå til innhold
Hundesonen.no

Staffordshire bull terrier


Ane_

Recommended Posts

Dette er en rase jeg har siklet etter lenge, men dessverre skal jeg ha en Bull terrier før en Staffe. :P

Men her er noe info om den herlige rasen:

Str: Middels

Aktivitetsbehov: Middels

Pelslengde: Korthåret

Behov for pelsstell: Lite

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Dette er en gammel rase med ukuelig mot og fast vilje. Den er intelligent og hengiven, spesielt overfor barn. Den blir da også kalt for "nanny-dog". Den er freidig, fryktløs og pålitelig. Kjærlig overfor familien sin, og også overfor fremmede.

Litt historie: Rasen ble utviklet i Staffordshire i England på 1800-tallet. Rasen oppstod ved krysning av rasende, muskeløse hunder som ble brukt i oksekamper ("bull biters") og smidige, livlige lokale terriere. Dette er en sterk og bestemt hund som trenger en erfaren eier og god lydighet. STB er en dårlig vakthund og de fleste av dem liker ikke vann. En veldig viktig ting å huske på som eier av en Staffordshire Bull Terrier, er at hvis den først blir provosert av en annen hund nøler den ikke med å angripe. Derfor burde den alltid holdes i bånd.

Rasestandard:

Hode: Kort dypt hode med svært bred skalle, sterke kjever og store tenner.

Øyne: Runde, mellomstore og bredstilte.

Ører: Små rosenører som sitter langt fra hverandre.

Kropp: Muskeløs, kort kropp.

Pels: Glatt, kort og tett.

Fargene er rød, fawn, sort, blå, eller alle disse fargene kombinert med hvitt. Også brindle.

Hale: Middels lang, lavt ansatt og bæres rett.

Poter: Mellomstore poter med solide tredeputer.

Høyde: ca. 35-40cm.

Vekt: 11-17kg.

Alder: 11-14år.

Noen bilder av de forskjellige fargene.

Rød med hvit

http://home.online.no/~aalbrekk/foto/valpe...me_070804_3.jpg

Rød

http://home.online.no/~aalbrekk/foto/valpe...on_300305_2.jpg

Brindle med hvit

http://home.online.no/~aalbrekk/foto/valpe...cesar020803.jpg

Brindle med hvit

http://home.online.no/~aalbrekk/foto/valpe...cesar_10mnd.jpg

Sort

http://home.online.no/~aalbrekk/foto/valpe...to_180504_2.jpg

Sort med hvit

http://home.online.no/~aalbrekk/foto/valpe...ar_221005_2.jpg

Blå med hvit

http://www.dogbreedinfo.com/images12/staff...erBluebroxi.JPG

Fawn

http://www.dogbreedinfo.com/images12/Staff...thssleeping.jpg

http://www.dogbreedinfo.com/images12/Staff...20in%20yard.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen tusen takk! :P

Hva betyr rosenører?

Hva er forskjell på rød og fawn farge? At rød er litt mørkere?

Syns det er veldig stor forskjell på hunder av denne rasen.. Noen er veldig små og kompakte mens noen er slankere og litt større. Er klar over at det ofte er blanding med pitbull og amstaff, men jeg føler også at det er stor forskjell mellom de som er ren raset. Eller tar jeg helt feil?

Og hvordan er disse og trene? Jeg vet at toller er en veldig kvikk rase og lærer fort, men er staffen mye "vanskeligere" og mer sta?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen tusen takk! :P

Hva betyr rosenører?

Hva er forskjell på rød og fawn farge? At rød er litt mørkere?

Syns det er veldig stor forskjell på hunder av denne rasen.. Noen er veldig små og kompakte mens noen er slankere og litt større. Er klar over at det ofte er blanding med pitbull og amstaff, men jeg føler også at det er stor forskjell mellom de som er ren raset. Eller tar jeg helt feil?

Og hvordan er disse og trene? Jeg vet at toller er en veldig kvikk rase og lærer fort, men er staffen mye "vanskeligere" og mer sta?

Rosenører er små hengeører som folder seg sammen og bakover så øregangen er synlig.

Du klarer å se det på bildene.

Forskjellen på rød og Fawn farge. Den er mangen, men det er vanskelig å forklare.

Jeg føler at fawn fargen (Cinnamon på Engelsk) er litt mattere i fargen, den er lysere og fargen er litt mer lys oransje/hvit i fargen.

Ja, jeg er utrolig dårlig å forklare og nå forklarer jeg etter fawn fargen på Chows. *ler*

Fargen Fawn blir ofte forvekslet med Rød. (For røde hunder kan være ganske lyse i fargen)

Bare for å vise ett eksempel.

Her er en Fawn farget Chow

http://cantonchows.com/oldpictures/heather...n2f10wks2fr.jpg

I Staffordshire bullterrier synes jeg ikke det er så stor forskjell mellom individene.

Staffen er jo stamfar til både Pit bull og Amstaff.

Staffen skal jo være liten og kompakt, mens Amstaffen er litt høyere og er litt slankere.

Tror ikke staffen er så veldig vanskelig å trene, sta er de ja.

Men det er jo de fleste raser. Så begynn med positivt trening og du får fort resultater.

(Bare ikke forvent det samme av en Staffe som du gjør av en toller. Hehe)

Håper dette var noe til hjelp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og angående ulike typer innen rasen så fårekommer vel dette egentlig innen alle raser..?

Noen er litt mer kraftige og kompakte, mens andre kanskje litt høyere eller noen tynnere/smalere..

Ellers har eg ikke no erfaring med staff, men har da amstaff(og eg har den oppfattnig av at dette er samme rase, så...)

Men er en rase som vet hva den vil, reagerer flott på posetiv trening. Hunden min er vertfall veldig følsom når/viss ting går mot det negative, viss du forstår?

Ellers så vil eg tro den er, som andre også sier nokså ulik tolleren på mange måter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staff bull terrieren er en herlig rase, lettlært, snill, sta, søkende og utrolig vakker og elegant.

Jeg liker fargen rød & svart på dem, det er utrolig pent.

Jeg vil virkelig anbefale denne rasen :D

Ja, jeg har også falt veldig for den røde. Utrolig flotte altså. Syns denne, som du ser på første siden,er så fin: http://www.staffordshire.no/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang, farger så har eg eit fint "kart" her:

farger.jpg

Er fra Amstaff da, men rekner med det samme gjelder staffen.. :D

Den 3 farger. (Svar og solbrun) Black and tan med andre ord, er ikke en tillatt farge hos staffen.

Ei heller er helt hvit.

Tror ikke den Blå,gulbrun/dåkalv er tillatt heller.

Hjorteskinn, skulle ikke tro det.

Ikke blå og solbrun heller..

Innbiller meg at eneste tillatte fargene er Sort, rød, fawn, blå og brindle. Og alle fargene med hvit i seg.

(Som det står i Rasestandarden)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Den 3 farger. (Svar og solbrun) Black and tan med andre ord, er ikke en tillatt farge hos staffen.

Ei heller er helt hvit.

Tror ikke den Blå,gulbrun/dåkalv er tillatt heller.

Hjorteskinn, skulle ikke tro det.

Ikke blå og solbrun heller.."

De er ikke tilatt på amstaffen heller, men de forekommer på noen hunder alikevel..

Som hvitt feks, har blitt ekstremt populært. Både ho staffen og amstaffen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er veldig opp og ned med iver og motivasjon for gjøre noe på cue. Noen ganger er han superflink og kjapp og ivrig, andre ganger gir han inntrykk av å ikke forstå hva jeg vil. To skritt frem og ett tilbake. Det går fremover. Første skamklipp ble begått i går. Ble altfor kort på beina og jeg mistet guiden på raseklippen fra oppdretter, nå er han lik lengde over det hele. Eller i teorien lik lengde overalt. Finner stadig lengre tuster her og der. Maskinklipp er mye vanskeligere enn jeg trodde, fordi ålemarken har masse soft spots han absolutt ikke vil ha den maskinen borti. Å gå over med saks var en nervepirrende løsning, da ålemarken mangler konseptforståelse av hva skarp gjenstand er for noe. ..men det gikk da. Han er forbausende rolig og medgjørlig hva angår klipp med saks. Ingen bestikkelser nødvendig.  Vi har fått øvd på å ha maskinen på hodet og ørene, uten å tørre faktisk klippe noe der før jeg er sikker på å få fullføre. Det var tidkrevende å få tillit til å føre maskinen på hode og kinn i det hele tatt. Å stå heeeelt rolig mens muttern kløner og knoter med å barbere pent virker som en like tidkrevende prosess som å få en voksen border collie til å slutte gjete på impuls.  Fikk etter mye feiling også lov til å holde og fikle med pelsen mellom øynene. Vi skal nemlig ikke noen bart i panna, eller monobrow, som den yngre garde kaller det. En kjekk herremann har velfriserte øyebryn. Hvor lenge vi må trene på å holde hodet rolig mens jeg fomler og lugger i pelsen der før muttern tør å åpne saksen så nært øynene hans, det aner jeg ikke, men det blir neppe denne uka.  Labbene tok vi med saks. Forbausende enkel å ha med å gjøre i den prosessen der.  Vi måtte helt til andre siden av byen for å få tak i nappestål. Blir også en læringsprosess. På turen fikk vi tatt flere ulike busser, bl.a. med bevegelig gulv. Helt kewl med det.  Mye lyd inne på butikken da vi møtte en svensk lapphund på 5 måneder. De to ville hilse og leke, men Ede husket at han skal bli veloppdragen herremann og tok oppgavene på alvor da muttern ba om fot og posisjonsbytter med ryggen til den andre som bare ble geiliedet ut av det ene mennesket i paret sitt istedenfor å tilbys alternativ adferd der inne i situasjonen. Ede oppdaget også at det er bedre å snakke med dyp, lav stemme, og valgte fortsette kommunisere med lavmælt herrerøst istedenfor øreskjærende bjeff da han oppfattet kontrasten i mutterns humør og at sistnevnte kommunikasjonsform faktisk var lønnsom.  Tok en spasertur gjennom sentrum og møtte et troll muttern synes var et fint motiv, men da telefonen var fisket frem fra lomma hadde Ede mistet interessen, så muttern måtte kline litt chillballs utsatt for klimaendringer på trollet for å få ham bort til det igjen. Ede ble forvirret og lurte på hva jeg egentlig ville. Fikk ikke det fine motivet jeg så mens telefonen lå i lomma, men han ble stående lenge nok til ETT bilde, og det ble som det ble, med skampklipte bein og forvirret valp fra en dårlig vinkel.  Nye eventyr og nye muligheter i morgen.   
    • Har en løype på ca 11 km som nesten bare er grus som vi tar fatt på når været blir litt varmere og sola står opp før, håper det går bra uten noe sånt (tror ikke han liker det). Drar ikke der nå pga trafikk på dagtid.
    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...