Gå til innhold
Hundesonen.no

Portrettfoto-linse


Gjest
 Share

Recommended Posts

Har funnet det gamle speilrefleks-kameraet mitt, og tenkte det hadde vært fint å ta opp fotograferinga igjen.

I den anledning ønsker jeg gjerne tips om allround/greie objektiver oppmot 2000kr som oppfyller det simple kravet om å være bedre enn Nikkor 18-55mm f3.5-5.5 som fulgte med Nikon D40'en min :P Kan man få kjøpt noe kurant brukt? Er 10-24 for vidt? Jeg vil for det meste ta huslige fotos, f.eks familie, venner, hund. Ikke noe zoom-action, men heller ikke landskapsbilder ala magnifique nordlysbilder. Burde jeg kjøpe en fastlinse på f.eks 35mm? Eller burde man ha 18-55 og legge på litt cash for bedre blender?

 

EDIT: Eller kan det like gjerne lønne seg å kjøpe et kompakt speilløst nytt kamera? Ala disse? https://www.tek.no/artikler/samletest-kompakte-systemkameraer/191690

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På foto.no får man kjøpt mye bra brukt - og selgerne bruker så vidt jeg vet å være seriøse og greie der. 
En 35 mm kan være et godt valg. Jeg har 50 mm på fullformat-kamera og synes det er veldig bra til portretter i hvert fall... Man får jo 50 mm f1,8 veldig billig, f1,4 er jo litt dyrere men bedre enn f1,8 i kvalitet - men det blir litt trangt innendørs. Da vil kanskje 35 mm fungere bedre (men nå suger jeg i matte, så jeg vet ikke hvordan en 35 mm på cropkamera er sammenlignet med 50 mm på fullformat... jeg vet  - det er litt pinlig). 

Hvordan de speilløse kameraene er vet jeg ikke... jeg er nok ikke helt oppdatert der :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener du har rett, på DX kameraer (?) er 30 eller 35 det samme som 50mm på fullformat.

Så det er jo ett alternativ. Fant også denne linsa: Tamron 17-50 2.8 ---- virker som man får den til 2000kr på bruktmarkedet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stemmer, for DX-kamera ganger du brennvidden med 1.5 for å få ekvivalent brennvidde på fullformat. Så 35mm på DX blir tilnærmet det man kaller et normalobjektiv.

For portrettfoto anbefales ofte 85mm for full frame. En 50mm for DX-kamera blir en grei tilnærming. Det beste valget sånn nogenlunde innenfor din prisgrense er definitivt Nikon NikkorAF 50mm f/1.8G til drøye 2000,- (https://www.prisguide.no/produkt/nikon-af-s-nikkor-50mm-f-1-8g-146726) Dette er rett og slett et meget bra objektiv til røverpris. Det kan også brukes til full frame-hus om du noen gang skulle oppgradere helt dit.

Bruken du beskriver er imidlertid ikke akkurat det jeg ville kalle portrettfotografering - mer all-round tenker jeg. Da blir fort 50mm på DX noget trangt. 30 eller 35mm (tilnærmet det man kaller normalobjektiv) vil nok være mye mer hensiktsmessig. Da er det dette som gjelder til rett under 2000,-: Nikon AF-S DX Nikkor 35 mm f/1.8G (https://www.prisguide.no/produkt/nikon-af-s-dx-nikkor-35-mm-f-1-8g-107924)

Hvis du ikke er vant med å ta bilder med fastoptikk (vel, det er jo det du bruker på mobilen, men den er vidvinkel) så tror jeg imidlertid du kanskje blir lei litt fort og setter på zoomen som fulgte med ganske raskt. Det er faktisk et helt fint objektiv! Svakheten, sammenlignet med de to nevnt over, er at det ikke har så stor blender (stopper på 3,5). En ting er nå at det da krever mer lys, men for de fleste er det vel kanskje effekten av ekstremt liten dybdeskarphet som lokker med 1.8 eller 1.4. 

Når det er sagt, så er D40 et VELDIG gammelt kamera. Når du først nevner at det er aktuelt å kjøpe nytt til 5000,- pluss så ville jeg personlig heller kjøpt et rent speilreflekskamera. Men der må du nesten sette deg inn i fordeler og ulemper selv. Men speilrefleks har stort sett større sensor, bedre ergonomi og bedre søker (mange av de speilløse har ikke søker en gang og du er avhengig av skjermen for å ta bilde). Nikon D3300 får du for 3800.- rundt omkring, med objektiv (18-55mm) (sjekk det er sammenlignet med det objektivet du har ... ikke gitt at det nye er bedre, men sannsynligvis ... uansett sparer man bare 300,- på å kjøpe bare huset). D3300 er en kjempegodt kamera og vil uten tvil, totalt sett, være ENORMT mye mer anvendelig enn et D40 med et nytt, fint objektiv. I svært gode lysforhold vil kanskje ikke forskjellen være så stor, men da snakker vi sommersol. I alle andre situasjoner vil en slik ny, mer lysfølsom sensor. hjelpe deg enormt. Og selv om megapixler ikke betyr allverden, så er rundt 6 megapixler (om jeg husker rett) på D40 så lavt at det er noe å hente der også.

Oppsummert: Det er en regel som heter at man bør bruke penger på objektiver og ikke på kamerahus. Det er stort sett veldig sant. Jeg ville imidlertid tenkt meg en del om før jeg svidde av 2000.- for å sette på et D40. I alle fall om man ser det som realistisk og greit å bruke et par tusen til på et nytt kamera. For 2000,- til en D40 ville jeg evt prioritert et objektiv med stor blender slik at man i alle fall kan leke seg litt ekstra med tynn dybdeskarphet - det gir en særegen effekt. Dessuten så trenger den sensoren i D40 desperat så mye lys som den kan få...

Lykke til!

 

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...