Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp, jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre med hunden min..


fluffybo
 Share

Recommended Posts

På 15.5.2017 at 9:36 PM, IgorBullTerrier skrev:

Helt sykt at du konkluderer med at avlivning kan være OK med tanke på et enkelt innlegg. 
Jeg mener ikke at avlivning aldri bør forekomme, men man skylder dyret å gjøre alt for å gi den et godt liv når man først har valgt å skaffe seg hund. Det finnes mange erfarne hundeeiere som kan takle dette på en god måte, og som gjerne tar den utfordringen for å redde en hund.

1. Du vet INGENTING om sykdomshistorie på hund, og hvilke plager han eventuelt kan ha som fører til aggresivitet.
2. Du hører en historie fra hundeeier, og du vet ingenting om andre hendelser som kan ha skjedd.
3. Du vet ingenting om hvordan hunden er oppdratt, du vet ikke engang hvilken type hund det er. Har eier kontroll på hunden, er hun      flokkleder osv?
4. Ingen av oss aner hvordan hunden hadde reagert på andre omgivelser. Erfarne hundeeiere kan muligens håndtere en slik hund helt fint, og hunden kan oppføre seg totalt annerledes i en ny underdanig tilstand. 

Det er helt sykt at flere kan sitte å anbefale/si at avlivning er greit basert på 1 enkelt innlegg, uten å stille et eneste spørsmål.
@fluffybo jeg har den dypeste medfølelse for at en slik situasjon er ekstremt vanskelig, men du kan ikke sitte å ta i mot råd fra folk som ikke vet noen ting om hverken deg eller din hund. 

1. Få hunden sjekket av veterinær
2. Snakk med en ekspert, det finnes mange som jobber med slike hunder daglig. Din tilstand i nærvær av hunden er ekstremt viktig og betydningsfull for hvordan hunden reagerer på folk og hunder, om du alltid er usikker blir også hunden din det.
3. Omplassering bør alltid prøves i riktige omgivelser. Dette vil sannsynligvis også din veterinær anbefale deg.

 






 

Det spiller egentlig ingen rolle hva hunden har opplevd eller hva som helst, sannheten er 

1 - hunden er ikke mentalt stabil og utgjør en fare for samfunnet, og takler heller ikke hverdagen som er i dagens samfunn

2 - hunden har allerede bitt og har for lenge siden krysset flere grenser

3- eier har ikke stålkontroll når hun er der heller og kan styre hunden for at ting ikke kan skje

 

og når disse tre tingene er et faktum, og dette sier eier selv. Da spiller det ingen trille for meg for hva som kan skyldes osv, da anbefaler jeg avlivning.. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at en slik hund ikke er en hund man ønsker å ha i samfunnet vårt. Den er farlig. Det er helt legitimt å ønske å avlive, for man orker ikke å tilpasse livet sitt rundt hunden over lengre tid. Ikke er det riktig heller, for din egen skyld. Du skal leve og ha det bra, du også! 

:hug: det er ingen lett avgjørelse! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...