Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg er ny i forumet, men slettes ikke ny til hund! 

Jeg er fast bestemt på ansakffelse av rasen Akita Inu da tiden passer seg. Bor fortsatt hjemme og har ikke funnet en fast jobb med lønn jeg kan leve av enda. Funnet yrkesretningen min da og hva jeg har som mål i livet, om det hjelper :P

Jeg har siden jeg lærte meg å krype, vokst opp og bodd med hund omtrent uten pause. Så og si alle og enhver i min familie eier også hund, så hund er til tider "umulig" å unngå her, og det er topp! 

Vår første hund var faktisk en Akita Inu, og helt siden mamma og pappa viste meg bilder av han og fortalte historier (på godt og vondt), har jeg aldri kunne lagt ifra meg rasen. Vi har ellers vært igjennom lab blandinger, kongepuddel og whippet i tillegg til alle de andre rasene som har vært med opp igjennom familien.

Mine foreldres oppfatning av rasen er nokså delt i to. "Ichi" som hunden het, var svært glad i min far og han har mange solskinnshistorier fra hans tid, han beundrer den rasen så fælt og har ingen negative ting å si om den. Noe som også blir litt dumt om man skal velge ut ifra tunellsyn som det. 

Min mor derimot, har mest negativt å si, som er ganske greit det og, for alt blir litt mer balansert. Vi var nokså uheldig med individet desverre og det endte med avlivning av Ichi fordi han angrep og bet et barn. Jeg fikk høre i ettertid at han var svært redd barn grunnet "mobbing" tidligere. Han var en omplassert hund og der han bodde før opplevde han vanskjøttsel og han sto ute i gård omtrent hele dagen hver dag. Unger som gikk forbi kastet stein på han :no: til tross for det, voktet han med livet som innsats, barnevogna hvor jeg lå oppi :wub:

 

Poenget mitt er... At dette er en rase jeg så sterkt ønsker meg på grunn av dens tillitt, lojalitet, selvstendighet, styrke og selvtillit blant annet. Jeg vil ha en hund jeg virkelig kan jobbe med og legge opp min livsstil etter dens behov. Alle her driver med hund og det ligger i "blodet" vårt. Jeg velger dog  selvfølgelig å vente til tiden er inne. Til jeg har stabil jobb, økonomi, eiendom og et stabilt forhold enten med samboer, ektemann eller singel. Alt skal ligge til rett for hunden. 

Dette blir nok en god stund til enda, men for å bruke tiden til noe fornuftig, så ber jeg om med dette innlegget, om deres erfaringer, tips og eller kilder på informasjon. Har lest utallige artikler og nettsider og svømt i informasjon, men en kan vel oppriktig aldri få nok kunnskap :P

Dette ble forferdelig langt, men jeg føler det er greit å komme med litt bakgrund, så dere evt slipper å sitte med så mange spørsmål. 

Håper å høre fra dere og at vi kan ha en innholdsrik Akita prat! 

  • Like 2
Skrevet

For en fin og gjennomtenkt post :wub:

Her på forumet er vi noen som har akita, men trur det bare er meg som er sånn passe aktiv. Flott rase i de rette hender og jeg vil nok si at begge foreldrene dine har ganske så rett i sitt inntrykk av rasen.

Vi har en ganske så aktiv Facebook-side som heter "Norsk akita klubb", bli gjerne medlem der, vi svarer på alt du måtte ha av spørsmål. Vil også anbefale deg å møte litt forskjellige individer av rasen før du bestemmer deg. Vet ikke hvor du er i landet, men de to beste mulighetene for å møte mange akita på et sted er enten Dogs4All i Lillestrøm i November eller spesialutstillingen vår på Hunderfossen (Lillehammer-ish) is pinsehelga. Når tiden kommer for valp anbefaler jeg deg å ta kontakt med vår valpeformidler da det desverre er noen som avler på uregistrerte hunder, så er du sikker på at du ender opp med en akita og ikke en blanding.

En akita KAN, men det er ikke alltid en akita VIL. Min trekker meg på ski, men ikke i oppoverbakker, min trener gjerne lydighet ute på plassen, men er ganske så lett å distrahere.

En akita er en veldig fin rase om man innser at den mest sannsynlig ikke kan gå noe særlig løs ut (jakter på alt som kryper og går), som gjerne ikke går noe særlig godt sammen med andre hunder av samme kjønn uansett hvor mye det trenes på fra valpestadiet og som røyter noe helt infernalsk et par måneder i året.

Som akita-eier så vil du nok trives aller best om du har god tilgang på naturen, du burde like å gå på tur. For med akita får du tidenes beste turkamerat! Tempoet er ikke for høyt, det er ikke snakk om mye energi som må brennes opp selv om mange mener den ser ut som en trekkhund. Den er oppmerksom på ALT som rører seg ute i skogen, det være et ekorn eller en elg og den vil gjerne vise deg det.

@SandyEyeCandy har skrevet et fint innlegg på bloggen sin for de som er interessert i shiba. Jeg bruker å linke den til de som ønsker seg akita også, for det er veldig mye av det samme som går igjen. Den finner du her: Shiba, noe for deg?.

17903725_10211471845327006_6098013465913181569_n.jpg.ceffb4036da11f144f7599d65ecdd568.jpg

  • Like 5
Skrevet
1 hour ago, yurij said:

Jeg vet ihvertfall en "oppdretter" du skal styre langt unna. PM evt

Jeg trur den "oppdretteren" er kjent for alle som er interesserte i japanske raser, og at de får solgt "akitaer" er meg et under. 

Skrevet
42 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Jeg trur den "oppdretteren" er kjent for alle som er interesserte i japanske raser, og at de får solgt "akitaer" er meg et under.

Er til å grine av ? Så de hadde valper nå igjen ? Vi var innom der engang ...ikke bra

Skrevet
4 timer siden, MaritaS skrev:

Vi har en ganske så aktiv Facebook-side som heter "Norsk akita klubb", bli gjerne medlem der, vi svarer på alt du måtte ha av spørsmål. Vil også anbefale deg å møte litt forskjellige individer av rasen før du bestemmer deg. Vet ikke hvor du er i landet, men de to beste mulighetene for å møte mange akita på et sted er enten Dogs4All i Lillestrøm i November eller spesialutstillingen vår på Hunderfossen (Lillehammer-ish) is pinsehelga. Når tiden kommer for valp anbefaler jeg deg å ta kontakt med vår valpeformidler da det desverre er noen som avler på uregistrerte hunder, så er du sikker på at du ender opp med en akita og ikke en blanding.

Den gruppa er jeg faktisk medlem i allerede :D

Sett masse angående japanspesialen inne på der, har så lyst til å ta turen å se! 

Bor og er ifra Trondheim og jeg har ikke sett en eneste japansk Akita Inu her enda, sett par-tre Americans, men det blir litt i "feil retning".

Men når det kommer til japanspesialen, er det innafor å bare komme for å treffe å hilse på hundene? Skal de holdes konsentrert/uforstyrret? Jeg ønsker ikke å forstyrre hverken eier eller hund på utstilling, men om det ikke er et problem, er det jo faktisk paradis :blink:

Skrevet
46 minutes ago, TirilH said:

Den gruppa er jeg faktisk medlem i allerede :D

Sett masse angående japanspesialen inne på der, har så lyst til å ta turen å se! 

Bor og er ifra Trondheim og jeg har ikke sett en eneste japansk Akita Inu her enda, sett par-tre Americans, men det blir litt i "feil retning".

Men når det kommer til japanspesialen, er det innafor å bare komme for å treffe å hilse på hundene? Skal de holdes konsentrert/uforstyrret? Jeg ønsker ikke å forstyrre hverken eier eller hund på utstilling, men om det ikke er et problem, er det jo faktisk paradis :blink:

Det er ganske mange som er nysgjerrige på de japanske rasene som tar turen dit nettopp for å hilse på hundene og snakke med oss eierne, og det fine med spesialen er at vi sitter rundt ringen og dingler i campingstolene våre med hundene liggende ved siden av, og er svært så tilgjengelige. :) Bare kom, @MaritaS og jeg og flokken vår har alltid plass til en til. :kiss: 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Det er ganske mange som er nysgjerrige på de japanske rasene som tar turen dit nettopp for å hilse på hundene og snakke med oss eierne, og det fine med spesialen er at vi sitter rundt ringen og dingler i campingstolene våre med hundene liggende ved siden av, og er svært så tilgjengelige. :) Bare kom, @MaritaS og jeg og flokken vår har alltid plass til en til. :kiss: 

Det høres så fantastisk ut! Om det ikke blir i år, så skal jeg definitivt komme meg nedover å se en gang!

  • Like 1
Skrevet

Det er veldig innfor å komme bare for å se :) Vi er veldig snille og greie (stort sett).

Sender deg en melding med akita-folk i Trondheim du kan kontakte

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...