Gå til innhold
Hundesonen.no

Fremtidig Akita Inu eier?


TirilH
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg er ny i forumet, men slettes ikke ny til hund! 

Jeg er fast bestemt på ansakffelse av rasen Akita Inu da tiden passer seg. Bor fortsatt hjemme og har ikke funnet en fast jobb med lønn jeg kan leve av enda. Funnet yrkesretningen min da og hva jeg har som mål i livet, om det hjelper :P

Jeg har siden jeg lærte meg å krype, vokst opp og bodd med hund omtrent uten pause. Så og si alle og enhver i min familie eier også hund, så hund er til tider "umulig" å unngå her, og det er topp! 

Vår første hund var faktisk en Akita Inu, og helt siden mamma og pappa viste meg bilder av han og fortalte historier (på godt og vondt), har jeg aldri kunne lagt ifra meg rasen. Vi har ellers vært igjennom lab blandinger, kongepuddel og whippet i tillegg til alle de andre rasene som har vært med opp igjennom familien.

Mine foreldres oppfatning av rasen er nokså delt i to. "Ichi" som hunden het, var svært glad i min far og han har mange solskinnshistorier fra hans tid, han beundrer den rasen så fælt og har ingen negative ting å si om den. Noe som også blir litt dumt om man skal velge ut ifra tunellsyn som det. 

Min mor derimot, har mest negativt å si, som er ganske greit det og, for alt blir litt mer balansert. Vi var nokså uheldig med individet desverre og det endte med avlivning av Ichi fordi han angrep og bet et barn. Jeg fikk høre i ettertid at han var svært redd barn grunnet "mobbing" tidligere. Han var en omplassert hund og der han bodde før opplevde han vanskjøttsel og han sto ute i gård omtrent hele dagen hver dag. Unger som gikk forbi kastet stein på han :no: til tross for det, voktet han med livet som innsats, barnevogna hvor jeg lå oppi :wub:

 

Poenget mitt er... At dette er en rase jeg så sterkt ønsker meg på grunn av dens tillitt, lojalitet, selvstendighet, styrke og selvtillit blant annet. Jeg vil ha en hund jeg virkelig kan jobbe med og legge opp min livsstil etter dens behov. Alle her driver med hund og det ligger i "blodet" vårt. Jeg velger dog  selvfølgelig å vente til tiden er inne. Til jeg har stabil jobb, økonomi, eiendom og et stabilt forhold enten med samboer, ektemann eller singel. Alt skal ligge til rett for hunden. 

Dette blir nok en god stund til enda, men for å bruke tiden til noe fornuftig, så ber jeg om med dette innlegget, om deres erfaringer, tips og eller kilder på informasjon. Har lest utallige artikler og nettsider og svømt i informasjon, men en kan vel oppriktig aldri få nok kunnskap :P

Dette ble forferdelig langt, men jeg føler det er greit å komme med litt bakgrund, så dere evt slipper å sitte med så mange spørsmål. 

Håper å høre fra dere og at vi kan ha en innholdsrik Akita prat! 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en fin og gjennomtenkt post :wub:

Her på forumet er vi noen som har akita, men trur det bare er meg som er sånn passe aktiv. Flott rase i de rette hender og jeg vil nok si at begge foreldrene dine har ganske så rett i sitt inntrykk av rasen.

Vi har en ganske så aktiv Facebook-side som heter "Norsk akita klubb", bli gjerne medlem der, vi svarer på alt du måtte ha av spørsmål. Vil også anbefale deg å møte litt forskjellige individer av rasen før du bestemmer deg. Vet ikke hvor du er i landet, men de to beste mulighetene for å møte mange akita på et sted er enten Dogs4All i Lillestrøm i November eller spesialutstillingen vår på Hunderfossen (Lillehammer-ish) is pinsehelga. Når tiden kommer for valp anbefaler jeg deg å ta kontakt med vår valpeformidler da det desverre er noen som avler på uregistrerte hunder, så er du sikker på at du ender opp med en akita og ikke en blanding.

En akita KAN, men det er ikke alltid en akita VIL. Min trekker meg på ski, men ikke i oppoverbakker, min trener gjerne lydighet ute på plassen, men er ganske så lett å distrahere.

En akita er en veldig fin rase om man innser at den mest sannsynlig ikke kan gå noe særlig løs ut (jakter på alt som kryper og går), som gjerne ikke går noe særlig godt sammen med andre hunder av samme kjønn uansett hvor mye det trenes på fra valpestadiet og som røyter noe helt infernalsk et par måneder i året.

Som akita-eier så vil du nok trives aller best om du har god tilgang på naturen, du burde like å gå på tur. For med akita får du tidenes beste turkamerat! Tempoet er ikke for høyt, det er ikke snakk om mye energi som må brennes opp selv om mange mener den ser ut som en trekkhund. Den er oppmerksom på ALT som rører seg ute i skogen, det være et ekorn eller en elg og den vil gjerne vise deg det.

@SandyEyeCandy har skrevet et fint innlegg på bloggen sin for de som er interessert i shiba. Jeg bruker å linke den til de som ønsker seg akita også, for det er veldig mye av det samme som går igjen. Den finner du her: Shiba, noe for deg?.

17903725_10211471845327006_6098013465913181569_n.jpg.ceffb4036da11f144f7599d65ecdd568.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Jeg trur den "oppdretteren" er kjent for alle som er interesserte i japanske raser, og at de får solgt "akitaer" er meg et under.

Er til å grine av ? Så de hadde valper nå igjen ? Vi var innom der engang ...ikke bra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, MaritaS skrev:

Vi har en ganske så aktiv Facebook-side som heter "Norsk akita klubb", bli gjerne medlem der, vi svarer på alt du måtte ha av spørsmål. Vil også anbefale deg å møte litt forskjellige individer av rasen før du bestemmer deg. Vet ikke hvor du er i landet, men de to beste mulighetene for å møte mange akita på et sted er enten Dogs4All i Lillestrøm i November eller spesialutstillingen vår på Hunderfossen (Lillehammer-ish) is pinsehelga. Når tiden kommer for valp anbefaler jeg deg å ta kontakt med vår valpeformidler da det desverre er noen som avler på uregistrerte hunder, så er du sikker på at du ender opp med en akita og ikke en blanding.

Den gruppa er jeg faktisk medlem i allerede :D

Sett masse angående japanspesialen inne på der, har så lyst til å ta turen å se! 

Bor og er ifra Trondheim og jeg har ikke sett en eneste japansk Akita Inu her enda, sett par-tre Americans, men det blir litt i "feil retning".

Men når det kommer til japanspesialen, er det innafor å bare komme for å treffe å hilse på hundene? Skal de holdes konsentrert/uforstyrret? Jeg ønsker ikke å forstyrre hverken eier eller hund på utstilling, men om det ikke er et problem, er det jo faktisk paradis :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutes ago, TirilH said:

Den gruppa er jeg faktisk medlem i allerede :D

Sett masse angående japanspesialen inne på der, har så lyst til å ta turen å se! 

Bor og er ifra Trondheim og jeg har ikke sett en eneste japansk Akita Inu her enda, sett par-tre Americans, men det blir litt i "feil retning".

Men når det kommer til japanspesialen, er det innafor å bare komme for å treffe å hilse på hundene? Skal de holdes konsentrert/uforstyrret? Jeg ønsker ikke å forstyrre hverken eier eller hund på utstilling, men om det ikke er et problem, er det jo faktisk paradis :blink:

Det er ganske mange som er nysgjerrige på de japanske rasene som tar turen dit nettopp for å hilse på hundene og snakke med oss eierne, og det fine med spesialen er at vi sitter rundt ringen og dingler i campingstolene våre med hundene liggende ved siden av, og er svært så tilgjengelige. :) Bare kom, @MaritaS og jeg og flokken vår har alltid plass til en til. :kiss: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Det er ganske mange som er nysgjerrige på de japanske rasene som tar turen dit nettopp for å hilse på hundene og snakke med oss eierne, og det fine med spesialen er at vi sitter rundt ringen og dingler i campingstolene våre med hundene liggende ved siden av, og er svært så tilgjengelige. :) Bare kom, @MaritaS og jeg og flokken vår har alltid plass til en til. :kiss: 

Det høres så fantastisk ut! Om det ikke blir i år, så skal jeg definitivt komme meg nedover å se en gang!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • I dag har vi vært på første fellestrening. Vi kom litt sent fordi han måtte sove ut formiddagshvilen, men 2 timer er uansett lenge for en valp, og poenget var en god opplevelse, så jeg lot ham sove ut heller enn å vekke ham for å komme tidsnok.  Ede var ganske skeptisk og motvillig da vi entret hallen med bare luktene fra masse hunder, ingen kilder til luktene synlige eller hørbare fra bak veggen, men han lot seg overtale til å bli med inn og ble ikke noe mer skeptisk av å runde veggen og se dem. Fant seg fort til rette på valpeteppet sitt fra oppdretter, og skepsisen til den eldre valpen ved siden slapp fort taket. I løpet av de 1.5 timene vi var der var han akkurat passe avslappet, interessert, nonchalant, gira og rolig i de riktige situasjonene. Rolig og avslappet på teppet og i fanget, observerte sånn passe nysgjerrig, ignorerte sånn passe nonchalant. Passe ivrig på gulvet. Tok alle godbiter og lekte selvsikkert og ledig.  Speilet var en utfordring. Han likte ikke å se oss i speilet hjemme i tussmørket i går, det snudde han seg bare bort fra, så det måtte vi utfordre i dag. Initielt virket han helt kewl med det, men ryggen var krum og halen stiv inntil beina i en 15 sek tid mens han stod med siden til det nylig introduserte speilet med dobbelt sett av eldre/større, fremmede hunder, to av meg og et slags spøkelses søsken(?) på den ene siden, og gomlet frossen kjøttbolle — men ryggen sank, halen og hodet løftet seg og det endte med trygg selvsikkerhet også for speilet. Så trygg og selvsikker at da han på tur tilbake til plassen vår, kanskje 7 meter fra, ble vitne til at en eldre og større valp i forbifarten sniffet på pleddet og veska hans, uten blygsel leverte et tydelig advarselsbjeff. Klar beskjed, ikke sjenert foran enda eldre og større hunder, om at det pleddet og den veska der, det var hans private eiendom, altså. Ingen videre dramatikk av det, kun assertive om sine egne greier og fullstendig kewl med det da den andre valpen trakk seg unna.  Alt i alt veldig fornøyd
    • Riesenschnauzer. Kjempesvær ifht en labrador på samme alder. Prøver nyte at han er valp, men kjenner jeg gleder meg til han blir voksen også
    • Haha! Jeg har stålsatt meg på at puberteten blir et mareritt. Som en idrettsutøver visualisert og øvd på å puste med magen og messe: "Det er en fase, det går over, det er en fase, det blir bra," som et mantra for å holde fokus på at det ER lys i enden av pubertetstunellen. Tiden frem til puberteten handler om å forberede og forebygge og ha et godt utgangspunkt for å komme gjennom det og lande på når testosteronet normaliserer seg.
    • åh gratulerer:) Er det labrador? Jeg er valpesyk, noe som er merkelig i og med at jeg har unghund🤪
    • Jeg tenker at det er ikke noe særlig vits å lage et problem av noe som trolig bare er valpeadferd.    Men ellers så er valpen min, som er blitt unghund 10 mnd idag, hvor er tida blitt av???  Og jeg elsker å ha valper, hater unghundtida... så nå har vi noen herlige måneder fremover.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...