Gå til innhold
Hundesonen.no

Flytte til London med hund


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Jeg har lest de trådene jeg har funnet her inne om temaet, der jeg fant masser av info om hvordan få hunden fra Norge til UK - men så sitter jeg enda igjen med spørsmål om hvordan det er å bo i England med hund. 

Søknaden min gjennom UCAS er sendt, så nå venter jeg bare i spenning på svar om jeg kommer inn på skolene jeg ønsker. Gjør jeg det blir det fort 3+ år i Storbritannia, eller mer spesifikt: London. Første året kommer jeg nok til å søke om å bo i halls for å lettere bli kjent med folk, så da kan uansett ikke Kenz bli med. Men jeg har jo veldig lyst til å ha henne med meg de øvrige to årene når jeg forhåpentligvis får leid leiligheten/hus sammen med venner. Er dette noe som er gjennomførbart? Jeg vet jo leiemarkedet i London er helt insane generelt, så ser jo for meg det kompliserer ting ytterligere med en hund på slepet. Jeg har heldigvis foreldre og besteforeldre som gjerne er hundepasser uansett, så går det ikke så er det ikke verdens undergang - men som sagt; jeg vil jo gjerne ha henne med meg.

Jeg kommer nok til å dra hjem i alle juleferiene og sommerferiene mens jeg studerer der, og lurer på om noen har vært i den situasjonen og hva deres løsning har vært. Har dere funnet hundepassere? Satt på kennel? Tatt med frem og tilbake? 

Ellers hører jeg gjerne om deres erfaringer generelt, om hvordan det er å bo i England (og gjerne spesielt London) med hund :ahappy: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint å bo i England med hund. Lov å ha med hunden "overalt", kjekt å kunne ha den med på puben og sånt. Mye parker og ingen fast båndtvangsregel. MEN, lite villmark/friluftsområder hvor man bare kan gå tur uten videre, det er ikke nødvendigvis lov å gå tur hvor som helst, slik som vi har allemansretten i Norge (de har noe tilsvarende, men mye mer begrenset mtp privat eiendom). De har også mye mer tilrettelagte turområder og lite skog man kan gå tilfeldig rundt i.

@Teserere har jo bodd i London med hund og kan sikkert si mer om det. Som du jo har oppdaget er leiemarkedet der ganske hett, så det spørs hvor lett det er å finne noe, men om du har et år på deg så funker jo det. Er du ekstra heldig så får du noen samboere fra England som kan passe når du drar hjem i ferier?

Lykke til! Jeg vil også flytte til England...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bodde i Yorkshire ett år med hund, og ett par måneder i London før jeg fant ut at jeg heller ville studere i Norge. Mitt inntrykk når jeg først var på jakt etter leiligheter var at selv om markedet er tøft, så var det ikke det største problemet å ta med seg en (liten) hund. Tror kanskje halvparten av dem jeg kontakten var ganske nøytrale å ha med en hund på flyttelasset, men jeg begynte å lete tidlig. Jeg var så heldig å få flytte inn hos en venn som fikk tillatelse til å ha hund i leiligheten, og jeg rakk aldri helt å flytte ut :P 

Når det gjelder å bo generelt syns jeg det er supert. Jeg savnet naturen, men det er flere parker og lite regler i forhold til hundehold. Det blir fort litt kaotisk, men har nesten bare positive opplevelser allikevel. Man får ha med seg hund inn på en del kafeer og diverse steder, og også mange av butikkene. Det finnes mange tilbud om hundepass, både dagspass og lufting, noe jeg syns var supert. Jeg dro bare hjem en kort tur, men tok da ikke med meg hunden da det ble for mye styr. Han ble igjen hos noen bekjente, og hadde det fint der til jeg kom tilbake. Jeg traff dem gjennom hundeklubben jeg var medlem av, og jeg er veldig fornøyd med treningsmiljøet der. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min venninne bodde 3 år med hund i England. Ikke London, men et sted like ved, Kingston. Hun flyttet dit med en gigantisk bruksschäfer, og fant seg raskt et hyggelig kollektiv hun bodde alle 3 årene i. Jeg besøkte henne der og det var idyllisk. Mulig hun var utrolig heldig, for jeg er veldig imponert over hvordan hun greide det. Ikke hvem som helst osm vil ha en kjempestor hund i hus liksom! Hun bodde i kollektiv sammen med 3 andre, og hunden var husets maskot. Hyggelig nabolag med hyggelige parker rundt, og jeg fikk inntrykk av et mye mer harmonisk hundehold enn i Norge. Alle hunder gikk løs i parkene, men ingen var uoppdragne, vi passerte som regel andre turgåere med løse hunder uten at hundene engang forsøkte å hilse. 
 
Og du bør virkelig ta en tur til Richmon Park. Der var det så fint. Og der gikk massevis av ville hjort, folk og hunder sammen uten problem. Og det var tilrettelagt flotte ridestier av rød sand/grus, og store åpne sletter og andre steder som var mer skog. En veldig flott park uten at den var så frisert som Frogneparken. Virket egentlig som et stort naturområde med store gressletter og gruppevis med trær. :) Var fascinerende å se hvordan så mange ulike parter brukte parken uten noe som helst konlifkt. Hunder gikk løse uten å jage hjort, noen hunder var i bånd, sikkert dem som kunne jage hjort, hjorten var så tam at man kunne passere dem med 5 meters avstand, folk red på tur i parken, jogget og syklet. Idyllisk rett og slett.

Jeg ville reist dit uten hund i første omgang, brukt litt tid på å bli kjent med området og leve den type liv du kan uten hund (typ gå på kafeer etter skolen, mye ute osv), og så bruke neste vår på å lete etter sted å bo med hund :) Det blir lettere når du er litt mer etablert der. Da har du muligens også funnet noen å lete sammen med, etter feks et kollektiv eller leiligeht. :)

Lykke til! Misunner veldig min venninne som bodde der 3 år med hund og fikk det til å fungere så flott :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
49 minutes ago, MegaMarie said:

Stjeler tråden litt.

Hvordan er det å fly til UK med hund? Jeg mente det kun var lov å ha de med på cargo fly, mens min mor mener det er forskjell på hvilken flyplass man lander på. 

Det er kun som cargo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...