Gå til innhold
Hundesonen.no

Flytte til London med hund


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Jeg har lest de trådene jeg har funnet her inne om temaet, der jeg fant masser av info om hvordan få hunden fra Norge til UK - men så sitter jeg enda igjen med spørsmål om hvordan det er å bo i England med hund. 

Søknaden min gjennom UCAS er sendt, så nå venter jeg bare i spenning på svar om jeg kommer inn på skolene jeg ønsker. Gjør jeg det blir det fort 3+ år i Storbritannia, eller mer spesifikt: London. Første året kommer jeg nok til å søke om å bo i halls for å lettere bli kjent med folk, så da kan uansett ikke Kenz bli med. Men jeg har jo veldig lyst til å ha henne med meg de øvrige to årene når jeg forhåpentligvis får leid leiligheten/hus sammen med venner. Er dette noe som er gjennomførbart? Jeg vet jo leiemarkedet i London er helt insane generelt, så ser jo for meg det kompliserer ting ytterligere med en hund på slepet. Jeg har heldigvis foreldre og besteforeldre som gjerne er hundepasser uansett, så går det ikke så er det ikke verdens undergang - men som sagt; jeg vil jo gjerne ha henne med meg.

Jeg kommer nok til å dra hjem i alle juleferiene og sommerferiene mens jeg studerer der, og lurer på om noen har vært i den situasjonen og hva deres løsning har vært. Har dere funnet hundepassere? Satt på kennel? Tatt med frem og tilbake? 

Ellers hører jeg gjerne om deres erfaringer generelt, om hvordan det er å bo i England (og gjerne spesielt London) med hund :ahappy: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint å bo i England med hund. Lov å ha med hunden "overalt", kjekt å kunne ha den med på puben og sånt. Mye parker og ingen fast båndtvangsregel. MEN, lite villmark/friluftsområder hvor man bare kan gå tur uten videre, det er ikke nødvendigvis lov å gå tur hvor som helst, slik som vi har allemansretten i Norge (de har noe tilsvarende, men mye mer begrenset mtp privat eiendom). De har også mye mer tilrettelagte turområder og lite skog man kan gå tilfeldig rundt i.

@Teserere har jo bodd i London med hund og kan sikkert si mer om det. Som du jo har oppdaget er leiemarkedet der ganske hett, så det spørs hvor lett det er å finne noe, men om du har et år på deg så funker jo det. Er du ekstra heldig så får du noen samboere fra England som kan passe når du drar hjem i ferier?

Lykke til! Jeg vil også flytte til England...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bodde i Yorkshire ett år med hund, og ett par måneder i London før jeg fant ut at jeg heller ville studere i Norge. Mitt inntrykk når jeg først var på jakt etter leiligheter var at selv om markedet er tøft, så var det ikke det største problemet å ta med seg en (liten) hund. Tror kanskje halvparten av dem jeg kontakten var ganske nøytrale å ha med en hund på flyttelasset, men jeg begynte å lete tidlig. Jeg var så heldig å få flytte inn hos en venn som fikk tillatelse til å ha hund i leiligheten, og jeg rakk aldri helt å flytte ut :P 

Når det gjelder å bo generelt syns jeg det er supert. Jeg savnet naturen, men det er flere parker og lite regler i forhold til hundehold. Det blir fort litt kaotisk, men har nesten bare positive opplevelser allikevel. Man får ha med seg hund inn på en del kafeer og diverse steder, og også mange av butikkene. Det finnes mange tilbud om hundepass, både dagspass og lufting, noe jeg syns var supert. Jeg dro bare hjem en kort tur, men tok da ikke med meg hunden da det ble for mye styr. Han ble igjen hos noen bekjente, og hadde det fint der til jeg kom tilbake. Jeg traff dem gjennom hundeklubben jeg var medlem av, og jeg er veldig fornøyd med treningsmiljøet der. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min venninne bodde 3 år med hund i England. Ikke London, men et sted like ved, Kingston. Hun flyttet dit med en gigantisk bruksschäfer, og fant seg raskt et hyggelig kollektiv hun bodde alle 3 årene i. Jeg besøkte henne der og det var idyllisk. Mulig hun var utrolig heldig, for jeg er veldig imponert over hvordan hun greide det. Ikke hvem som helst osm vil ha en kjempestor hund i hus liksom! Hun bodde i kollektiv sammen med 3 andre, og hunden var husets maskot. Hyggelig nabolag med hyggelige parker rundt, og jeg fikk inntrykk av et mye mer harmonisk hundehold enn i Norge. Alle hunder gikk løs i parkene, men ingen var uoppdragne, vi passerte som regel andre turgåere med løse hunder uten at hundene engang forsøkte å hilse. 
 
Og du bør virkelig ta en tur til Richmon Park. Der var det så fint. Og der gikk massevis av ville hjort, folk og hunder sammen uten problem. Og det var tilrettelagt flotte ridestier av rød sand/grus, og store åpne sletter og andre steder som var mer skog. En veldig flott park uten at den var så frisert som Frogneparken. Virket egentlig som et stort naturområde med store gressletter og gruppevis med trær. :) Var fascinerende å se hvordan så mange ulike parter brukte parken uten noe som helst konlifkt. Hunder gikk løse uten å jage hjort, noen hunder var i bånd, sikkert dem som kunne jage hjort, hjorten var så tam at man kunne passere dem med 5 meters avstand, folk red på tur i parken, jogget og syklet. Idyllisk rett og slett.

Jeg ville reist dit uten hund i første omgang, brukt litt tid på å bli kjent med området og leve den type liv du kan uten hund (typ gå på kafeer etter skolen, mye ute osv), og så bruke neste vår på å lete etter sted å bo med hund :) Det blir lettere når du er litt mer etablert der. Da har du muligens også funnet noen å lete sammen med, etter feks et kollektiv eller leiligeht. :)

Lykke til! Misunner veldig min venninne som bodde der 3 år med hund og fikk det til å fungere så flott :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
49 minutes ago, MegaMarie said:

Stjeler tråden litt.

Hvordan er det å fly til UK med hund? Jeg mente det kun var lov å ha de med på cargo fly, mens min mor mener det er forskjell på hvilken flyplass man lander på. 

Det er kun som cargo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...