Gå til innhold
Hundesonen.no

Flytte til London med hund


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Jeg har lest de trådene jeg har funnet her inne om temaet, der jeg fant masser av info om hvordan få hunden fra Norge til UK - men så sitter jeg enda igjen med spørsmål om hvordan det er å bo i England med hund. 

Søknaden min gjennom UCAS er sendt, så nå venter jeg bare i spenning på svar om jeg kommer inn på skolene jeg ønsker. Gjør jeg det blir det fort 3+ år i Storbritannia, eller mer spesifikt: London. Første året kommer jeg nok til å søke om å bo i halls for å lettere bli kjent med folk, så da kan uansett ikke Kenz bli med. Men jeg har jo veldig lyst til å ha henne med meg de øvrige to årene når jeg forhåpentligvis får leid leiligheten/hus sammen med venner. Er dette noe som er gjennomførbart? Jeg vet jo leiemarkedet i London er helt insane generelt, så ser jo for meg det kompliserer ting ytterligere med en hund på slepet. Jeg har heldigvis foreldre og besteforeldre som gjerne er hundepasser uansett, så går det ikke så er det ikke verdens undergang - men som sagt; jeg vil jo gjerne ha henne med meg.

Jeg kommer nok til å dra hjem i alle juleferiene og sommerferiene mens jeg studerer der, og lurer på om noen har vært i den situasjonen og hva deres løsning har vært. Har dere funnet hundepassere? Satt på kennel? Tatt med frem og tilbake? 

Ellers hører jeg gjerne om deres erfaringer generelt, om hvordan det er å bo i England (og gjerne spesielt London) med hund :ahappy: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint å bo i England med hund. Lov å ha med hunden "overalt", kjekt å kunne ha den med på puben og sånt. Mye parker og ingen fast båndtvangsregel. MEN, lite villmark/friluftsområder hvor man bare kan gå tur uten videre, det er ikke nødvendigvis lov å gå tur hvor som helst, slik som vi har allemansretten i Norge (de har noe tilsvarende, men mye mer begrenset mtp privat eiendom). De har også mye mer tilrettelagte turområder og lite skog man kan gå tilfeldig rundt i.

@Teserere har jo bodd i London med hund og kan sikkert si mer om det. Som du jo har oppdaget er leiemarkedet der ganske hett, så det spørs hvor lett det er å finne noe, men om du har et år på deg så funker jo det. Er du ekstra heldig så får du noen samboere fra England som kan passe når du drar hjem i ferier?

Lykke til! Jeg vil også flytte til England...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bodde i Yorkshire ett år med hund, og ett par måneder i London før jeg fant ut at jeg heller ville studere i Norge. Mitt inntrykk når jeg først var på jakt etter leiligheter var at selv om markedet er tøft, så var det ikke det største problemet å ta med seg en (liten) hund. Tror kanskje halvparten av dem jeg kontakten var ganske nøytrale å ha med en hund på flyttelasset, men jeg begynte å lete tidlig. Jeg var så heldig å få flytte inn hos en venn som fikk tillatelse til å ha hund i leiligheten, og jeg rakk aldri helt å flytte ut :P 

Når det gjelder å bo generelt syns jeg det er supert. Jeg savnet naturen, men det er flere parker og lite regler i forhold til hundehold. Det blir fort litt kaotisk, men har nesten bare positive opplevelser allikevel. Man får ha med seg hund inn på en del kafeer og diverse steder, og også mange av butikkene. Det finnes mange tilbud om hundepass, både dagspass og lufting, noe jeg syns var supert. Jeg dro bare hjem en kort tur, men tok da ikke med meg hunden da det ble for mye styr. Han ble igjen hos noen bekjente, og hadde det fint der til jeg kom tilbake. Jeg traff dem gjennom hundeklubben jeg var medlem av, og jeg er veldig fornøyd med treningsmiljøet der. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min venninne bodde 3 år med hund i England. Ikke London, men et sted like ved, Kingston. Hun flyttet dit med en gigantisk bruksschäfer, og fant seg raskt et hyggelig kollektiv hun bodde alle 3 årene i. Jeg besøkte henne der og det var idyllisk. Mulig hun var utrolig heldig, for jeg er veldig imponert over hvordan hun greide det. Ikke hvem som helst osm vil ha en kjempestor hund i hus liksom! Hun bodde i kollektiv sammen med 3 andre, og hunden var husets maskot. Hyggelig nabolag med hyggelige parker rundt, og jeg fikk inntrykk av et mye mer harmonisk hundehold enn i Norge. Alle hunder gikk løs i parkene, men ingen var uoppdragne, vi passerte som regel andre turgåere med løse hunder uten at hundene engang forsøkte å hilse. 
 
Og du bør virkelig ta en tur til Richmon Park. Der var det så fint. Og der gikk massevis av ville hjort, folk og hunder sammen uten problem. Og det var tilrettelagt flotte ridestier av rød sand/grus, og store åpne sletter og andre steder som var mer skog. En veldig flott park uten at den var så frisert som Frogneparken. Virket egentlig som et stort naturområde med store gressletter og gruppevis med trær. :) Var fascinerende å se hvordan så mange ulike parter brukte parken uten noe som helst konlifkt. Hunder gikk løse uten å jage hjort, noen hunder var i bånd, sikkert dem som kunne jage hjort, hjorten var så tam at man kunne passere dem med 5 meters avstand, folk red på tur i parken, jogget og syklet. Idyllisk rett og slett.

Jeg ville reist dit uten hund i første omgang, brukt litt tid på å bli kjent med området og leve den type liv du kan uten hund (typ gå på kafeer etter skolen, mye ute osv), og så bruke neste vår på å lete etter sted å bo med hund :) Det blir lettere når du er litt mer etablert der. Da har du muligens også funnet noen å lete sammen med, etter feks et kollektiv eller leiligeht. :)

Lykke til! Misunner veldig min venninne som bodde der 3 år med hund og fikk det til å fungere så flott :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
49 minutes ago, MegaMarie said:

Stjeler tråden litt.

Hvordan er det å fly til UK med hund? Jeg mente det kun var lov å ha de med på cargo fly, mens min mor mener det er forskjell på hvilken flyplass man lander på. 

Det er kun som cargo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • I dag har vi vært på første fellestrening. Vi kom litt sent fordi han måtte sove ut formiddagshvilen, men 2 timer er uansett lenge for en valp, og poenget var en god opplevelse, så jeg lot ham sove ut heller enn å vekke ham for å komme tidsnok.  Ede var ganske skeptisk og motvillig da vi entret hallen med bare luktene fra masse hunder, ingen kilder til luktene synlige eller hørbare fra bak veggen, men han lot seg overtale til å bli med inn og ble ikke noe mer skeptisk av å runde veggen og se dem. Fant seg fort til rette på valpeteppet sitt fra oppdretter, og skepsisen til den eldre valpen ved siden slapp fort taket. I løpet av de 1.5 timene vi var der var han akkurat passe avslappet, interessert, nonchalant, gira og rolig i de riktige situasjonene. Rolig og avslappet på teppet og i fanget, observerte sånn passe nysgjerrig, ignorerte sånn passe nonchalant. Passe ivrig på gulvet. Tok alle godbiter og lekte selvsikkert og ledig.  Speilet var en utfordring. Han likte ikke å se oss i speilet hjemme i tussmørket i går, det snudde han seg bare bort fra, så det måtte vi utfordre i dag. Initielt virket han helt kewl med det, men ryggen var krum og halen stiv inntil beina i en 15 sek tid mens han stod med siden til det nylig introduserte speilet med dobbelt sett av eldre/større, fremmede hunder, to av meg og et slags spøkelses søsken(?) på den ene siden, og gomlet frossen kjøttbolle — men ryggen sank, halen og hodet løftet seg og det endte med trygg selvsikkerhet også for speilet. Så trygg og selvsikker at da han på tur tilbake til plassen vår, kanskje 7 meter fra, ble vitne til at en eldre og større valp i forbifarten sniffet på pleddet og veska hans, uten blygsel leverte et tydelig advarselsbjeff. Klar beskjed, ikke sjenert foran enda eldre og større hunder, om at det pleddet og den veska der, det var hans private eiendom, altså. Ingen videre dramatikk av det, kun assertive om sine egne greier og fullstendig kewl med det da den andre valpen trakk seg unna.  Alt i alt veldig fornøyd
    • Riesenschnauzer. Kjempesvær ifht en labrador på samme alder. Prøver nyte at han er valp, men kjenner jeg gleder meg til han blir voksen også
    • Haha! Jeg har stålsatt meg på at puberteten blir et mareritt. Som en idrettsutøver visualisert og øvd på å puste med magen og messe: "Det er en fase, det går over, det er en fase, det blir bra," som et mantra for å holde fokus på at det ER lys i enden av pubertetstunellen. Tiden frem til puberteten handler om å forberede og forebygge og ha et godt utgangspunkt for å komme gjennom det og lande på når testosteronet normaliserer seg.
    • åh gratulerer:) Er det labrador? Jeg er valpesyk, noe som er merkelig i og med at jeg har unghund🤪
    • Jeg tenker at det er ikke noe særlig vits å lage et problem av noe som trolig bare er valpeadferd.    Men ellers så er valpen min, som er blitt unghund 10 mnd idag, hvor er tida blitt av???  Og jeg elsker å ha valper, hater unghundtida... så nå har vi noen herlige måneder fremover.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...