Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Lottemor
 Share

Recommended Posts

Hei

Hunden min sover litt i bur og litt i sengen om natten. Hvis han står i bur i et annet rom enn det det vi er i, er han rolig så lenge han ikke hører oss. Hvis han hører oss kan han bjeffe en del. Problemet er at han kan ikke stå i samme rom som oss. Det virker som at han blir mer urolig hvis han ser oss, sikkert fordi han har lyst til å komme ut. Det jeg gjør er å ignorere han mens han bjeffer, og slipper han ikke ut før han er stille. 
Er dette riktig måte å gjøre det på?

Han er rolig hvis han får lov til å ligge i sengen, men til sommeren skal vi på et arrangement over 1 uke hvor han er nødt til å ligge i bur om natten, så tenker det er greit å begynne med treningen nå.

Ønsker ingen diskusjon på bruk av bur. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La buret stå åpent inne på soverommet, gjerne inntil senga eller slikt, og be han gå inn der og legge seg når du legger deg. Da kan han komme ut når han selv vil i løpet av natta, eller når du ber han om det. Mye greiere måte å bli kjent med buret på nattestid enn at det skal bety at han må være innestengt :) 

Nå har dere flere måneder på dere, så da kan man heller la tiden gå til at hunden velger buret frivillig enn å måtte bli stengt inne for natten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På det arrangementet han må ligge i bur - vil dere da ha buret i nærheten av dere eller på et annet, fremmed sted? Hvis buret skal stå på samme rom som dere sover og hunden er fortrolig med bur f.eks. i bilen, så tror jeg ikke det vil være noe problem å bare putte han inn i buret og snakke rolig med hunden og fortelle at "slik er det bare her og nå".

Selv mine sengevarmere bostons (ligger alltid i sengen min hjemme og borte) aksepterer burhund-tilværelse hvis de "må" - f.eks. når vi er på campingtur og det er løpetid hos en eller annen. De ligger ellers aldri noensinne i bur unntatt i bilen og på utstillinger.

Det samme med hunder som jeg har passet for valpekjøpere og vi har hatt med på reise (stort sett alltid i camp.vogn) - de blir bare ledet inn i buret når natten faller på også stenger jeg døren og går og legger meg. Det har aldri vært noe problem, faktisk.

Man kan også forsøke å lure dem til å roe seg ned i buret ved å gi hunden et supergodt tyggebein/kjeks som spises opp relativt raskt, men som fjerner oppmerksomheten til hunden fra at burdøren lukkes til "jippi - nom-nom-nom" i 5-10 minutter. Og såklart at man sørger for at hunden er trøtt og sliten når man går og legger seg, da.

:-)
Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, maysofie skrev:

La buret stå åpent inne på soverommet, gjerne inntil senga eller slikt, og be han gå inn der og legge seg når du legger deg. Da kan han komme ut når han selv vil i løpet av natta, eller når du ber han om det. Mye greiere måte å bli kjent med buret på nattestid enn at det skal bety at han må være innestengt :) 

Nå har dere flere måneder på dere, så da kan man heller la tiden gå til at hunden velger buret frivillig enn å måtte bli stengt inne for natten.

Tusen takk for tips?

 

8 timer siden, SusanneL skrev:

På det arrangementet han må ligge i bur - vil dere da ha buret i nærheten av dere eller på et annet, fremmed sted? Hvis buret skal stå på samme rom som dere sover og hunden er fortrolig med bur f.eks. i bilen, så tror jeg ikke det vil være noe problem å bare putte han inn i buret og snakke rolig med hunden og fortelle at "slik er det bare her og nå".

Selv mine sengevarmere bostons (ligger alltid i sengen min hjemme og borte) aksepterer burhund-tilværelse hvis de "må" - f.eks. når vi er på campingtur og det er løpetid hos en eller annen. De ligger ellers aldri noensinne i bur unntatt i bilen og på utstillinger.

Det samme med hunder som jeg har passet for valpekjøpere og vi har hatt med på reise (stort sett alltid i camp.vogn) - de blir bare ledet inn i buret når natten faller på også stenger jeg døren og går og legger meg. Det har aldri vært noe problem, faktisk.

Man kan også forsøke å lure dem til å roe seg ned i buret ved å gi hunden et supergodt tyggebein/kjeks som spises opp relativt raskt, men som fjerner oppmerksomheten til hunden fra at burdøren lukkes til "jippi - nom-nom-nom" i 5-10 minutter. Og såklart at man sørger for at hunden er trøtt og sliten når man går og legger seg, da.

:-)
Susanne

Buret kommer til å stå på samme rom som der vi skal sove. 

Tusen takk for tips fra deg og?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...