Gå til innhold
Hundesonen.no

Hater "Vom og Hundemat"


Lotta

Recommended Posts

Dyra kan være rare. Appetitt er noe som har med hundens væremåte, er mitt inntrykk - de glupskeste er gjerne de mest utadvendte, spontane, mens "pirkerne" er litt mer dempet og selvbehersket :-) Sånn har mine vært!

Tuller ikke... leste jeg ikke engang at en av de tingene de selekterer trekkhunder etter, var at de hadde god appetitt og spiste kjapt? Det var nødvendig når rastene er korte og ferden skal gå raskt videre, mener jeg å huske.

Så er det dette med hvalper da, som kommer fra maks konkurranse i matfatet - og til en alenetilværelse. Jeg har sjelden hatt "spiseproblemer" med mine, og jeg har hatt raser som tradisjonelt har vært ansett som pirkete "sugerørsspisere"... men vi har alltid hatt flere. Og så har jeg gjerne en hang til å velge frempå hvalper som er veldig på'n... sånn apropos det første.

Litt startvansker kan det ha vært, men det har gått kjapt over. Mine har stort sett gått på Polar, nå bruker vi V&H. Eneste særheten som minsten her har, er at han liker ikke "klinete" mat - derfor spiser ikke han av dyp skål, men av et flatt fat som han kan stå og "pirke" oppi... og der han ikke må stikke hele nesegrevet nedi maten. Fungerer som bare det..

Han kan være gladere i tørrmat, han også, men det jeg ser med ham generelt er at han gjerne vil "vite" hva slags mat han får - han kaster aldri i seg noe, som de andre her gjør/pleide å gjøre, men vil være sikker på at det er noe akseptabelt. Når så er sagt, har han endt opp med å være bortimot altetende; igjen kombinasjonen av konkurranse i matfatet - og at han er SULTEN, fordi han er i jevn trening både mentalt og ikke minst fysisk.

Men måten han spiser på, er litt typisk for resten av hunden også - han kaster seg aldri ut i noe, han kaster heller aldri seg av noe. Men han spiser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Hei

Var innom sjappa og det er faktisk vom og hundemat som har det pulveret som jeg har sett.

Men man skulle jo tro blodpulver er det samme om det er i dyreforetning eller i matvare butikk. (antaglivis litt billigere også... jeg fikk ikke pris på det i butikken, sjefen var ute en tur)

Blodpølse er ikke så dyrt da, så det vil nå være ett billig forsøk :P

Jeg syns hundene dine høres ut som typiske aktive hunder jeg da.

Som sagt kelpien manglet konstant det lille ekstra som unghund og gamle Schäferen min fikke heller ikke i seg nok mat. Så alltid litt tynne ut, men ikke undervektige, vellmusklede og fine.

Schäferen kastet også opp galle (som jeg kaller det) om han ikke fikk mat innen fristen...og var ikke så mye mer sulten den dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dyra kan være rare. Appetitt er noe som har med hundens væremåte, er mitt inntrykk - de glupskeste er gjerne de mest utadvendte, spontane, mens "pirkerne" er litt mer dempet og selvbehersket :-) Sånn har mine vært!

Tuller ikke... leste jeg ikke engang at en av de tingene de selekterer trekkhunder etter, var at de hadde god appetitt og spiste kjapt? Det var nødvendig når rastene er korte og ferden skal gå raskt videre, mener jeg å huske.

Men måten han spiser på, er litt typisk for resten av hunden også - han kaster seg aldri ut i noe, han kaster heller aldri seg av noe. Men han spiser...

Så morsomt observert!

Fikk meg til å tenke og det er noe i det.

Gjengen vi har her nå er av typen som gafler innpå maten som om det stod om livet - de er alle av typen som handler før de tenker og kaster seg ut i det meste uten hemninger.

Den sorte som nå bor på Melhus hos 2ne - vel, hun er litt mer forsiktig av seg og bruker også god tid i matfatet. Det samme har vært tilfelle med de andre vi har hatt som har vært litt blyge og forsiktige...

Rare greier.. *flir*

...men det der med klinete mat - DET forekommer hos flere - valpen her synes det er ekkelt - men han spiser bare han får stor nok skål så han slipper å få hele nesegrevet fullt av mat............ Zar hadde sånne tendeser - iiiiiiiiiisjjjjj ekkelt - men jeg tror det handler litt om konsistensen liksom.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. anorektiske hunder og raser.. Javisst finnes det også - bl.a. bearded collie kan være fryktelige i matveien særlig når de er unge. Nei, den ville nok ikke dø av sult ved siden av matfatet, men når man har en hannhund på 16 kilo (de fleste andre veier rundt 25), så synes man det er ganske ekkelt når den ikke spiser på 2-3 dager.

Jeg kommer på i alle fall to tilfeller med unge beardiser hvor veterinær har anbefalt tvangsfôring - den ene veide ca halvparten av normalvekt). Sånn for den generelle helsen er det neppe noe problem for en hund å være sterkt undervektig, men man har jo ikke stort å "gå på" hvis de blir syke, da.

Dette er faktisk et ganske stort problem hos en-hundseiere av beardiser i alle fall. Men det er nok til en viss grad linjebetont. De "matgale" får ofte også valper som har et tilsvarende syn på mat, og omvendt.

Som regel går det værste over når de blir helt voksne mentalt og fysisk. Og hvis man har flere hunder pleier det sjelden eller aldri være noe problem.

Men det er jo litt morsomt (kanskje også litt tragisk) å se hvordan en hund virkelig kan rynke på nesen og grøsse fra haletipp til nesebrusk når de blir tilbudt et deilig stykke rått kjøtt. Når den samme hunden danser av glede for å få små tørre knotter i matfatet..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. anorektiske hunder og raser.. Javisst finnes det også - bl.a. bearded collie kan være fryktelige i matveien særlig når de er unge. Nei, den ville nok ikke dø av sult ved siden av matfatet, men når man har en hannhund på 16 kilo (de fleste andre veier rundt 25), så synes man det er ganske ekkelt når den ikke spiser på 2-3 dager.

Da er det kjekt med pelshund, slik at ribbeina kan skjules under pelsen. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei folkens,

Takk for feedback og artige observasjoner! (Og tips om ting som kan fungere til en hurtigvoksende babygutt!). Neste på lista er nok blodpudding - og kanskje pulver (hemovital husker jeg som et mirakelmiddel for pigmentproblemer i "gamle dager"?) - vi får se hvor langt viljen og lommeboka rekker i denne omgang :-)

Godt å høre at det ikke bare er de fornemme damene mine som syntes konsistensen til tint VOH var litt i meste laget - i morgen tenkte jeg å forsøke med halvfrossen vare - kanskje det vil være bedre?

Rapport kommer,

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er litt ute å kjøre her... er det kun at hundene ikke vil ha "vom og hundemat" eller er det mat generelt?

Jeg har en akita/malamutetispe, og hun er nå blitt 7 år. Helt fra hun var valp så gadd hun ikke å spise. Jeg løp til veterinær og sjekka henne i øst og vest (hadde labbemix fra før og DE spytter jo ikke i matskåla akkurat så dette var noe nytt, hihi!).

I alle fall - vetten fant ikke noe galt med bikkja, men trøbbelet vedvarer.

Det har alltid vært en kilde til bekymring for meg dette med matinntaket - som polarhund burde hun hatt vett nok til å gafle i seg mat når den kom på bordet, men jeg er sikker på at hun hadde daue etter ei uke i skogen - for hun gidder rett og slett ikke å spise... jeg forer med et for som gir mye tilbake for lite inntak - det lille hun spiser må det være guff i. Og jeg er generøs med å ha rå eggeplomer, fett, sauserester og annet snaskens som smaksforsterker oppi skåla hennes. Foret må dessuten være tørt - den minste antydning til væske og hun bare snur hodet vekk. Ikke godt nok for primadonnaen <_< . Eneste hun glimter til og vil ha er FISK. Den stjeler hun glatt fra katten... og hun spiser det vi gir dem fra høstjakta - bein og vom går an, men det er liksom ikke det store heller.

Hun kunne sikkert vært 10 kg mer uten at det hadde gjort noe - men jeg har resignert.

Det er vel ikke så mye fornuftig du får ut av dette - annet enn at jeg vil si at jeg skjønner frustrasjonen din. Matsære bikkjer er no` dritt :wub:

Polarhunder ja.. Alaska Huskyen min, den beryktede Gubbelille, var så vanskelig å få i mat når han var yngre han, at jeg ble stoppa av ei dame en gang som skjelte meg ut fordi at jeg ikke ga bikkja mi mat, hun skulle melde meg til dyrevernet, faktisk. Artig, når man fortvila prøver det ene foret etter det andre, og han stadig ser ut som han blir servert gift, liksom.. Eneste jeg aldri så han ble lei, var grilla kylling, pizza og Finsbråthens middagspølser.. Ikke akkurat fullkostfor til hund (heller)

Han åt forøvrig som en hest når han var på feriekoloni hos Belgerpia, tørt brød, tørrfor, vom & hundemat.. Hjemme? Neeeh.. Så nøye er det ikke at man trenger å spise HVER dag.. Bikkjekreket :wub:

Det hjalp ikke stort å ha andre hunder i hus heller, egentlig. Han ville riktignok ikke dele det med noen, så han sto og voktet skåla si i alle de 5 minuttene han "fikk lov" til det, men spise det.. Neeeeida..

Ikke alle AH'ene til han jeg fikk Gubbelille fra, var noen racere i matfatet de heller. De spiste som regel godt på kvelden om vi hadde kjørt de på dagen (som regel, ikke alltid da heller), ellers så var det ikke så nøye med mat, og de gikk som regel på slakteavfall, så i teorien skulle det vært fristende nok.. Og det var et fåtall av de som spiste så godt at vi måtte begrense foringa for å forhindre fedme, selv i sommersesongen hvor de egentlig bare lå i dvale..

Gubbelille var på sitt tyngste når han ble gammel han, og selv da kunne han vel veid 4-5kg mer uten at han hadde sett for tung ut.. Så jeg skriver under på at det helt klart er forskjell på hunder, og hva de syns er spisbart..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:D Sære bisker ja.. Må nesten fortelle om lille basenji. Hun har den særheten at hun spiser ikke mat hun ikke har smakt før - noen er nødt til å prøvesmake først! (Så kan hun se om de faller død om eller om det faktisk er spiselig). Da vi begynte med V&H snuste hun i skåla og kikket så bestyrtet opp på meg - dette var fæle greier! Så jeg tok litt på fingeren og lot som jeg spiste og gikk helt over i "mamma-modus" med å si "nam nam" og "mmmmmm" (slik jeg gjorde med ungene de var små, himmel hun basenjien er ekspert på å få meg til føle meg som den idioten.. si nam nam til bikkja liksom..). Men basenjien lot seg ikke lure, hun var oppe og kjente på pusten min og kunne fastslå at her var det ikke spist noe som helst nei! Så det var bare å krype til korset og faktisk smake på elendigheten.. det funket - basenjien elsker V&H nå!

Må fortelle en ting til - de pølsene ser jo ut som frossen kjøttdeig. Sønnen min var hjemme på ferie og vi var på hytta. Vi kom hjem og sønnen var ute - men det lå lapp på bordet "Den kjøttdeigen dere har fylt fryseren med er det kanskje noe galt med, den smakte helt pyton på pizzaen"! Sløve fyren, så ikke på etiketten han.. hadde laget seg V&H pizza! (Kunne kanskje vært noe for biskene dine Lotta?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det var bare å krype til korset og faktisk smake på elendigheten.. det funket - basenjien elsker V&H nå!

:D Ja, ingen skal si at du ikke gjør alt for hunden din!

Og til trådstarter Lotta: Dette synes jeg er det minste du kan gjøre! :o

Må fortelle en ting til - de pølsene ser jo ut som frossen kjøttdeig. Sønnen min var hjemme på ferie og vi var på hytta. Vi kom hjem og sønnen var ute - men det lå lapp på bordet "Den kjøttdeigen dere har fylt fryseren med er det kanskje noe galt med, den smakte helt pyton på pizzaen"! Sløve fyren, så ikke på etiketten han.. hadde laget seg V&H pizza! (Kunne kanskje vært noe for biskene dine Lotta?)

PMSL ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Godt å høre at det ikke bare er de fornemme damene mine som syntes konsistensen til tint VOH var litt i meste laget - i morgen tenkte jeg å forsøke med halvfrossen vare - kanskje det vil være bedre?
Hos oss tas voh-pølsene ut av fryseren og deles opp i passe porsjoner mens de er passe frosne. Deretter plasseres de i en tom iskremboks med lokk i kjøleskapet. Når de tas ut av boksen er de fortsatt kvartfrosne eller deromkring.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss tas voh-pølsene ut av fryseren og deles opp i passe porsjoner mens de er passe frosne. Deretter plasseres de i en tom iskremboks med lokk i kjøleskapet. Når de tas ut av boksen er de fortsatt kvartfrosne eller deromkring.

Og gjett hvor mye bedre de smaker da! (Eller kan det være konsistensen som rett og slett blir mer "behagelig" i munnen?)

Valpeknotten spiser nemlig Vom og Hundemat han, når han bare får hørt om alle de tobente guttevalpene som gjør det samme (har referert noen historier fra "sonen", jeg... - håper det er OK!) og mamsen står med passe biter og gir ham en og en klump om gangen... Da er det faktisk helt iorden ... (Om det kommer til å vare, se det vil bare tiden vise!)...

Ha en strålende dag,

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He, he - og siden jeg fortsatt ønsker å være anonym her inne - så synes du jeg skal fortelle deg hva jeg driver med i all fortrolighet i denne tråden, liksom? :P

Ja,får ikke blitt mer hemmelig enn hvis du legger det ut her på forumet vel? :P:P

Neida,jeg er bare nysgjerrig av meg jeg,også har jeg utviklet en intrese for denne rasen,og da hadde det jo vært gøy om det var en oppdretter av disse her på hundesonen også! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Hei folkens,

Et bittelite øyeblikk her kjente jeg at jeg var iferd med å fyre meg opp og bli skikkelig atal, men så tenkte jeg at tvilen får komme dere til gode :)

Hadde verden bare vært så enkel at man kunne tvinge en motvillig hund til å spise, og å sette maten fram i 10 minutter, og ta den bort hvis dyret takket nei - for å forsøke igjen...

Det er mulig det trikset fungerer på majoriteten av norges hunder, og det er jaggu godt mulig at majoriteten av norges hunder liker Vom og Hundemat, men det gjør altså ikke mine - snarere tvert imot...

Det er faktisk en av de største utfordringene med min rase, å få dem til å spise nok i oppveksten, å få dem til å spise jevnt og trutt slik at de ikke blir så sultne at de spyr og blir dårlige, får masser av magesyre og spiser enda mindre til neste måltid, for deretter å sulte seg enda litt lengre og bli enda tynnere og til slutt se ut som anorektikere på en vellykket dag

Det eneste artige med situasjonen er at jeg nå får kjenne på kroppen hvor festlig det er (NOT) når bikkja virkelig viser hvem som har makta... En mirakelkur avventes med stor takknemlighet!

Natta!

PS: Og det finnes faktisk hunder som ikke liker kattemat på boks, revet ost, kokt pasta, ostesaus, hvitost i skiver, tørket lever, hundekjeks, griseører, brun saus, poteter, stekt bacon, eggerøre, pølser, kalkunstuffing, rosenkål, matpakkerester med leverpostei, biff stroganoff eller ribbe og medisterpølser...

Jo, iblant tenker jeg rødmende på de sultne barna i Afrika, og skammer meg på hundenes vegne...

Hvis det virkelig er et alminnelig fenomen innen rasen, at de nærmest frivillig sulter i hjel, så vil jeg si at det må være noe galt.. Friske, normale hunder(eller andre dyr,for den saks skyld) sulter seg ikke frivillig halvt i hjel..Det ville jeg, i så fall tatt som et tegn på noe har gått galt, et eller annet sted i avlen på den aktuelle rasen. Forøvrig, hva er det for slags HUND, som ikke vil ha naturlig mat? Jeg forer med tørrfor i det daglige(latskap, egentlig) men alle mine hunder har, med den største entusiasme, kastet seg over slakteavfall.

Den aller største favoritten ,var en selvdød kalv ,jeg fikk fra naboen, etter tre-fire dager ute i solen, så var den praktisk talt LEVENDE igjen av fluelarver men gjett om hundene koste seg! At jeg ikke koste meg fullt så mye p.g.a. lukten, ja det er en annen sak..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det virkelig er et alminnelig fenomen innen rasen, at de nærmest frivillig sulter i hjel, så vil jeg si at det må være noe galt.. Friske, normale hunder(eller andre dyr,for den saks skyld) sulter seg ikke frivillig halvt i hjel..Det ville jeg, i så fall tatt som et tegn på noe har gått galt, et eller annet sted i avlen på den aktuelle rasen. Forøvrig, hva er det for slags HUND, som ikke vil ha naturlig mat? Jeg forer med tørrfor i det daglige(latskap, egentlig) men alle mine hunder har, med den største entusiasme, kastet seg over slakteavfall.

Den aller største favoritten ,var en selvdød kalv ,jeg fikk fra naboen, etter tre-fire dager ute i solen, så var den praktisk talt LEVENDE igjen av fluelarver men gjett om hundene koste seg! At jeg ikke koste meg fullt så mye p.g.a. lukten, ja det er en annen sak..

Så vet vi det. (Og du ville kanskje visst både det ene og det andre om du hadde lest tråden før du svarte?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vet vi det. (Og du ville kanskje visst både det ene og det andre om du hadde lest tråden før du svarte?)

Det medfører riktighet, at jeg ikke leste hele tråden, før jeg svarte på ditt innlegg. Jeg reagerte på at det tydeligvis er et relativt vanlig fenomen innen din rase, at de spiser"dårlig", om man så skal si. Svaret er basert på ditt åpningsinnlegg og ikke på eventuelle tilføyelser senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...