Gå til innhold
Hundesonen.no

Hater "Vom og Hundemat"


Lotta

Recommended Posts

Hei,

Etter å ha fulgt et uttall diskusjoner om foring og hundemat bestemte jeg meg for å prøve Vom og Hundemat til mine egne hunder. Særlig håpet jeg at valpen skulle få pirret appetitten og kaste seg over matskåla, men den gang ei...

Selv ikke hans glupske og alltid sultne mor syntes særlig om nr 33... Så nå lurer jeg på hvordan i all verden dere får hundene deres til å spise det der? Mine tygger MYE heller tørre Olivers-kuler :wallbash:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Hei,

Etter å ha fulgt et uttall diskusjoner om foring og hundemat bestemte jeg meg for å prøve Vom og Hundemat til mine egne hunder. Særlig håpet jeg at valpen skulle få pirret appetitten og kaste seg over matskåla, men den gang ei...

Selv ikke hans glupske og alltid sultne mor syntes særlig om nr 33... Så nå lurer jeg på hvordan i all verden dere får hundene deres til å spise det der? Mine tygger MYE heller tørre Olivers-kuler :wallbash:

He he, flere med "sære" hunde. Her i huset er det bare vommen hunden vil spise. Den går til gengæld ned på højkant, og "herren" sidder og tripper, når han venter på "vær så god".

fætter Vims

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he, flere med "sære" hunde. Her i huset er det bare vommen hunden vil spise. Den går til gengæld ned på højkant, og "herren" sidder og tripper, når han venter på "vær så god".

fætter Vims

Virkelig? Jeg har prøvd å gi dem små smake"kladder" i munnen, men så fort det er noe som ligner på en svart strek der (vom?) så ser de nesten ut til å vrenge seg, stakkars...

Forhandleren hadde bare nr 33 inne - selv må jeg jo innrømme at kyllingvarianten høres mye mer delikat ut enn rå fisk, vom og sånt...

:rolleyes:

Noen som har erfaringer med Norwegian Polar, til sammenligning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forsøkte Norwegian Polar en periode - og hundene slukte det glatt (ikke lukta det ille heller), men de ble veldig fort feite av det :-). Nå skal det vel nevnes at mine hunder spiser det meste av det de kan komme over da (enten jeg mener det er passende hundemat eller ei *kremt*), så det er kanskje vanskelig å si om dette er noe for dine særlinger :-). Men det er et for som er jevnt og pent oppmalt, det virker iallefall ikke som det er noen klumper eller sener eller andre ting som kan "forstyrre" apetitten :-).

Siri

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har erfaringer med Norwegian Polar, til sammenligning?

Jeg forsøkte Norwegian Polar en periode - og hundene slukte det glatt (ikke lukta det ille heller), men de ble veldig fort feite av det :-). Nå skal det vel nevnes at mine hunder spiser det meste av det de kan komme over da (enten jeg mener det er passende hundemat eller ei *kremt*), så det er kanskje vanskelig å si om dette er noe for dine særlinger :-). Men det er et for som er jevnt og pent oppmalt, det virker iallefall ikke som det er noen klumper eller sener eller andre ting som kan "forstyrre" apetitten :-).

Siri

Vi fodrede en periode med NP, og det gik også ned på højkant hos den ene hund. (men han var ikke så ivrig som han er med vommen). Den anden hund, vi havde, slikkede maden i sig veldig forsigtigt, og da klistrede NPen sig fast i skålen, og hun fik ikke fat i den.

Grunden til vi byttede fra NP til V&H var at V&H er lettere at få fat i, og når det viste sig at hundene syntes det var bedre, så vi ingen grund til at gå tilbage.

Jeg oplevede ikke at hundene blev for tykke med NP, men nu er det pudler og de er jo ikke akkurat kendt for at spise bare fordi de ser mad. Men med V&H må hunden have "noget at tygge på" efter maden. Han har spist maden på 45 sekunder og ser sig forventingsfuldt om efter mere, men får ha da et marvben eller en bucadog tyggeplade er der ikke mere mas. Så V&H dækker næringsbehovet, men ikke tyggetrangen.

fætter Vims

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde et lite håp om at foring skulle bli enkelt - men selvsagt finnes det ingen quick fixes i det virkelige liv :)

Mitt inntrykk (men det kan jo være feil) er at det er vommen i nr 33 de reagerer på (valpen spiser med god appetitt ren kjøttdeig fra Gilde...)? Men kanskje jeg skal prøve en vom-"pølse" også? (Nabolagets katter er ikke vonde å be til "bords" ihvertfall, så til glede for noen er jo eksperimentene mine uansett!).

Er det noen som har prøvd kyllingvarianten? (Min erfaring med vom fra før er at det er uappetittlig (for meg, ihvertfall) grisete og lukter vondt... Så her trengs det peptalk!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, men hvordan har hundene mine blitt sånn? :)

Eh som hund så eier? Du vet, atferd smitter vettu. Står du der å gremmes over matskålene så er det jo ikke rart bikkjene ikke spiser det.

Forer selv på vom&hundemat nr 33 og er veldig fornøyd. Sliter litt med å finne mengden til kastraten her i huset, enten ser han ut som en rullepølse eller så ser han ut som en hund med anorexi. Pr i dag ser han perfekt ut. Synes heller ikke det lukter så ille, men så tar jeg opp kun de pølsene jeg trenger, legger de i kaldt vann, så er de tint til kvelden. Slet også med allergi på schæferen (bombe), så jeg valgt å prøve vom&hundemat, og borte var alergien. Så alt i alt er jeg fornøyd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde et lite håp om at foring skulle bli enkelt - men selvsagt finnes det ingen quick fixes i det virkelige liv :)

Nej og slet ikke hvis man skal fodre flere kræsne hunde med samme foder :-)

Er det noen som har prøvd kyllingvarianten? (Min erfaring med vom fra før er at det er uappetittlig (for meg, ihvertfall) grisete og lukter vondt... Så her trengs det peptalk!)

Ja, den med kylling prøvede vi først - da havde vi bare den ene hund - han lugtede til det, rynkede på næsen og gik og lagde sig. Satte jeg skålen hen foran ham, gik han et andet sted og lagde sig. Men nabohunden (en labrador), som fik resterne, spiste med god appetit :-)

Og du har helt ret vommen lugter - forfærdeligt, men er ikke mere "grisete" end de andre.

fætter Vims

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh som hund så eier? Du vet, atferd smitter vettu. Står du der å gremmes over matskålene så er det jo ikke rart bikkjene ikke spiser det.

Forer selv på vom&hundemat nr 33 og er veldig fornøyd. Sliter litt med å finne mengden til kastraten her i huset, enten ser han ut som en rullepølse eller så ser han ut som en hund med anorexi. Pr i dag ser han perfekt ut. Synes heller ikke det lukter så ille, men så tar jeg opp kun de pølsene jeg trenger, legger de i kaldt vann, så er de tint til kvelden. Slet også med allergi på schæferen (bombe), så jeg valgt å prøve vom&hundemat, og borte var alergien. Så alt i alt er jeg fornøyd!

He, nå er det sjelden hundene mine er med på "tilberedningen" - hvis bare det var så enkelt som at matmors "gremlinsoppsyn" påvirket de 4-bente, så burde de sluttet med å spise hestemøkk og rulle seg i fuglekadavre for lenge siden :) !

Ja, det er godt mulig allergier også ville ha forsvunnet med Vom og Hundemat - faktisk tror jeg hele hunden ville bli borte om jeg satte ned skåla og gikk min vei... Hos oss ville det nemlig ikke blitt spist en matbit samme hvor sta jeg er og da løser jo problemet seg selv etter en stund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He, nå er det sjelden hundene mine er med på "tilberedningen" - hvis bare det var så enkelt som at matmors "gremlinsoppsyn" påvirket de 4-bente, så burde de sluttet med å spise hestemøkk og rulle seg i fuglekadavre for lenge siden :) !

Ja, det er godt mulig allergier også ville ha forsvunnet med Vom og Hundemat - faktisk tror jeg hele hunden ville bli borte om jeg satte ned skåla og gikk min vei... Hos oss ville det nemlig ikke blitt spist en matbit samme hvor sta jeg er og da løser jo problemet seg selv etter en stund :D

:) ok da, men da stemmer det jo ikke med hva bøkene sier :) Vel nå skal jeg fundere mer over problemstillingen... Teori versus praksis... rare greier.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hundene dine vant med å spise rått kjøtt fra "barnsben" av da??

Det kan ha noe å si!

min sheltie kaster seg over hele,rå kylling og fiske kadavere og sluker vom,lever og hjerte rått.

Bein tygger han like lett som hundekjeks,og han elsker det!!!!

Han hater tørrfôr og sluttet helt å spise,fikk matt,dårlig pels osv...

Begynte å råfôre og han er kjempe fin nå :)

Lille sheltien knasker hel hane :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hundene dine vant med å spise rått kjøtt fra "barnsben" av da??

Det kan ha noe å si!

min sheltie kaster seg over hele,rå kylling og fiske kadavere og sluker vom,lever og hjerte rått.

Bein tygger han like lett som hundekjeks,og han elsker det!!!!

Han hater tørrfôr og sluttet helt å spise,fikk matt,dårlig pels osv...

Begynte å råfôre og han er kjempe fin nå :)

Lille sheltien knasker hel hane :)

Både og - for å si det slik: Lille valpen på 4 mnd har spist mest tørrfor i sitt liv, men han har ingen problemer med å sluke rå kjøttdeig fra Gilde, det er den VOH-maten han ikke vil ha (i likhet med sin mor, sin halvsøster og filletante...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både og - for å si det slik: Lille valpen på 4 mnd har spist mest tørrfor i sitt liv, men han har ingen problemer med å sluke rå kjøttdeig fra Gilde, det er den VOH-maten han ikke vil ha (i likhet med sin mor, sin halvsøster og filletante...)

Tillat meg å nevne at ingen av de hundene som har vært innom her noensinne har vegret seg forå spise vomoghundemat. Jeg foreslår at du gir de veldig lite i hver sin matkopp, og gir de sjansen til å spise det opp(toppen to minutter), tar det så bort hvis de ikke viser tegn til å ville spise det. Så gjør du slik på akkurat samme måten til hvert måltid, og etter et par tre dager, så har de nok blitt så sultne at de spiser. Du kan selvfølgelig helle over litt selolje, rå eggeplomme,smeltet smør eller litt melk(geitemelk), for at det skal smake bedre for dem, men det er egentlig ikke nødvendig.

Denne oppskriften skulle få hundene dine til å spise med glupende appetitt etterhvert. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det kan jo være noe med konsistensen............

Vi har hatt ett par hunder innom her som har fått ståpels på ryggen av våtforet *flir* - men det går over etter ett par dager når de skjønner de ikke får noe annet - men de liker ikke den rå konsistensen liksom... uvant antar jeg...

Vi bruker nr. 33 - som da er kylling og vom - og det er altså megapoppis her - de går over lik for den maten altså........ valpen var ikke sikker de første dagene - så jeg håndmata han - men så kom gamlefar og ville stjele maten og da ble det fart i sakene.

ett tips:

Ta mat i en matskål og sett deg ned og for EN hund - og føys de andre unna *flir* - da kan det jo hende at de synes det blir spennende.

Vi er veldig fornøyd med foret og bikkjene digger det - og de digger det til den grad at når det er foring så går det meste nå ned på høykant om det så er tørt brød - *Flir*

Vi har bare fått prøver på polar - og også det går ned her uten problemer............ og jeg skjønner jo nesten ikke hva folk snakker om jeg når de sier at belgeren er finspist - her stilles ingen krav for å si det sånn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei folkens,

Et bittelite øyeblikk her kjente jeg at jeg var iferd med å fyre meg opp og bli skikkelig atal, men så tenkte jeg at tvilen får komme dere til gode :P

Hadde verden bare vært så enkel at man kunne tvinge en motvillig hund til å spise, og å sette maten fram i 10 minutter, og ta den bort hvis dyret takket nei - for å forsøke igjen...

Det er mulig det trikset fungerer på majoriteten av norges hunder, og det er jaggu godt mulig at majoriteten av norges hunder liker Vom og Hundemat, men det gjør altså ikke mine - snarere tvert imot...

Det er faktisk en av de største utfordringene med min rase, å få dem til å spise nok i oppveksten, å få dem til å spise jevnt og trutt slik at de ikke blir så sultne at de spyr og blir dårlige, får masser av magesyre og spiser enda mindre til neste måltid, for deretter å sulte seg enda litt lengre og bli enda tynnere og til slutt se ut som anorektikere på en vellykket dag...

Nei, det er ikke alle hunder som spiser hvis de ikke får noe valg, eller bare de blir sultne nok, og det er ikke alle hunder som elsker vom, tunfisk eller leverpostei - det er ikke alle som digger eggeplommer (ihvertfall ikke når de har fått med jevne mellomrom og er drittlei) - og det er ikke alle valper som digger geitemelk (som faktisk ikke er fetere enn lettmelk fra ku) selv om de har fått det fra de var 2 uker gamle som supplement for en sliten tispe...

Det eneste artige med situasjonen er at jeg nå får kjenne på kroppen hvor festlig det er (NOT) når bikkja virkelig viser hvem som har makta... En mirakelkur avventes med stor takknemlighet!

Natta!

PS: Og det finnes faktisk hunder som ikke liker kattemat på boks, revet ost, kokt pasta, ostesaus, hvitost i skiver, tørket lever, hundekjeks, griseører, brun saus, poteter, stekt bacon, eggerøre, pølser, kalkunstuffing, rosenkål, matpakkerester med leverpostei, biff stroganoff eller ribbe og medisterpølser...

Jo, iblant tenker jeg rødmende på de sultne barna i Afrika, og skammer meg på hundenes vegne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Nei, det er ikke alle hunder som spiser hvis de ikke får noe valg, eller bare de blir sultne nok, og det er ikke alle hunder som elsker vom, tunfisk eller leverpostei - det er ikke alle som digger eggeplommer (ihvertfall ikke når de har fått med jevne mellomrom og er drittlei) - og det er ikke alle valper som digger geitemelk (som faktisk ikke er fetere enn lettmelk fra ku) selv om de har fått det fra de var 2 uker gamle som supplement for en sliten tispe...

Nå skal det sies at jeg i hovedsak fôrer med vom og hundemat, og jeg synes det er en grei løsning for "pelsen" min. Og nei, det er slettes ikke alltid at den er like overstrømmende når den snuser på fôret i matskåla, den kan bentfram ignorere dritten i lang tid før den meget motvillig gumler det i seg. Andre ganger derimot er skåla tom før man får sukk for seg. Bikker er rare slik, - men vi er jaggu ikke borte vi mennesker heller når det kommer til stykke. Jeg har ikke noen gode råd å gi m h t valpen din, - jeg vet ikke om du har vært inne på tanken om BARF som vel er en mer avansert form for vom og hundemat? Rå høns blandet med annet fôr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er faktisk en av de største utfordringene med min rase, å få dem til å spise nok i oppveksten, å få dem til å spise jevnt og trutt slik at de ikke blir så sultne at de spyr og blir dårlige, får masser av magesyre og spiser enda mindre til neste måltid, for deretter å sulte seg enda litt lengre og bli enda tynnere og til slutt se ut som anorektikere på en vellykket dag...

Helt OT, men:

Dette høres ekstremt ut. Jeg kan ikke annet enn å tenke at det kanskje er noe alvorlig galt med gjeldende rase, når de ikke har basic overlevelsesinstinkter i orden.

Er det her man skal si at ingen _frisk_ hund sulter ved matfatet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da kjempetrist at hundene dine ikke vil spise vom da.

Jeg tror at du kan få valpen til å spise om du klarer å lure en av de andre bikkjene til å like maten.

Det triste for meg er at jeg bor så langt nord at frakten opp til meg på dette foret som jeg så gjerne vil prøve på min røytende hund,(tenk det står at denne rasen nesten ikke røyter,men her detter hårene av)blir for dyrt.Hmmm kanskje jeg burde bli forhandler. :rolleyes:

vi får håpe du kommer på noe lurt,og det tror jeg du gjør :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres ekstremt ut. Jeg kan ikke annet enn å tenke at det kanskje er noe alvorlig galt med gjeldende rase, når de ikke har basic overlevelsesinstinkter i orden.

Er det her man skal si at ingen _frisk_ hund sulter ved matfatet?

Helt enig med deg, hvis dette er rasetypisk for denne rasen, som jeg enda ikke vet hvem er.

Normalt sulter ikke en frisk hund ved matfatet, og vomoghundemat er jo normalt sett delikatesse for hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt OT, men:

Dette høres ekstremt ut. Jeg kan ikke annet enn å tenke at det kanskje er noe alvorlig galt med gjeldende rase, når de ikke har basic overlevelsesinstinkter i orden.

Er det her man skal si at ingen _frisk_ hund sulter ved matfatet?

Øh? Har jeg sagt at de ikke overlever? Jeg har tilgode å høre om en av arten som frivillig sulter ihjel - problemet er å få dem til å spise det "vi" opplever som "nok", for at de skal se best mulig ut og utvikle seg optimalt i forhold til sitt eksteriøre potensiale. For min valps del betyr det i klartekst at jeg vil ha ham så rund og god som mulig nå, slik at han kan treffe hvem som helst i BIS-ringen ved første korsvei :-)

Nei, det er noe alvorlig galt med "gjeldende rase" på dette punktet - det er ev noe alvorlig feil med mine ambisjoner om å få hunden "klar" så tidlig som mulig, kanskje også med det foret jeg har tilbudt - og

helt åpenbart med min formidlingsevne i denne posten...

Ja, iblant hender det at noen av dem kaster opp magesyre (det skjer spesielt med unge hunder som har en enorm forbrenning og stor vekst) hvis de har spist for lite og det går lenge til neste måltid (Vom og Hundemat var tydeligvis så motbydelig for dem at det så ut til å være et reelt alternativ, i etterpåklokskapens lys ser jeg jo at det umulig kan hjelpe på appetitten at de blir så magesjuke og dårlige av den forsyningen vi har kjøpt at de springer oppe hele natta...).

Det er vel ingen bombe akkurat at det er forskjell på hunders aktivitetsnivå, appetitt og fordøyelse (spør en labradoreier om det.... ). Og jeg synes det er oppsiktsvekkende at det som skal være erfarne hundefolk aldri har opplevd at ulike fortyper tiltaler ulike hunder, og later til å tro at alle hunder er like (både innvendig og utvendig..)

Som denne tråden vel igjen viser - det er forskjell på hva hunder liker, og det er forskjell på hva eierne synes om å fore hunder med... Min personlige oppfatning er at får hunden et for den absolutt ikke vil spise, så kan det være veldig gode grunner for det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste artige med situasjonen er at jeg nå får kjenne på kroppen hvor festlig det er (NOT) når bikkja virkelig viser hvem som har makta... En mirakelkur avventes med stor takknemlighet!

Har selv hatt en Labrador (ja du leste riktig) som ikke var så matglad. Unntaget var ferdig oppbløtt tørrför, det gikk han over stokk og sten for :P

Gjerne ikke mirakelkurer, men vært ett forøk(?):

Har ett forslag siden det ikke er nevnt. Blodpulver! Det strøes over vandlig tørrfor greiene (eller bløtt) og gir litt ekstra smak. er usikker på forhanlder, bare vet dem har det i den lokale dyresjappen her.

Ellers så fikk jeg aldri nok mat i kelpien som liten, hun så kontant ut som en anorektiker som unghund. Der var løsningen blodpølse oppløst i varmtvann også helte jeg det over det Olivers-föret og hun spiste dermed det lille ekstra. det gjor jeg 1 uke i strekke slik at magevolumet økte, så gikk jeg ned til annen hverdag osv osv tilslutt så fikk hun bra utvidet magevolum (større sult følese) og gode spise rutiner. (og ett billig alternativ, bare pass på at hunden tåler krydde som er i)

Til dags dato er hun litt for glad i maten sin :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...