Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd valp


Atm93
 Share

Recommended Posts

Vi har nå fått oss en blanding mellom border colli og golden retriever. Men dette er en hund som kommer fra gaten, og ble reddet. Kom til Norge for ikke så lenge siden, han er 4.5 mnd nå :) 

Vi var å hentet han i går, og bare det å få han inn i huset var ett stort problem. Han satt i gangen i ca 2 timer før jeg bærte han inn i stuen. Her har han vært siden. Vi slipper han ut på terrassen jevnlig, slik at han får gå på do. Ser på han at han liker å være ute. Men han er så redd, han skvetter av alt. Det er heller ikke bare å ta på han bandet å gå ut på tur utenfor terrassen heller, han er ikke vant med det og vil han ikke så sitter han fint der han sitter. 

Men selvfølgelig, jeg skjønner han godt! Både jeg og samboer har fri i ca 5-6 uker nå fremover, så tid er ikke ett problem enda. Vi tar alt veldig med ro, og gir han god tid til alt. Vi snakker rolig med han, vi sitter sammen med han og klapper han, dette er noe han nyter! :D 

men er det noen her som kanskje har vert borti noe av det samme? Adoptert hund når de er rundt 4+ mnd og har noen gode tips på veien? Dette er en veldig rolig og snill hund. Bare veldig redd og skvetten :) 

Ble litt rotete dette, men håper dere forstår :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper dere vet hvem som har importert hunden(hvordan vet dere rasen hvis det er en gatehund?), at det er gjort lovlig etter alle regler, og holder hunden unna andre hunder en tid framover for å unngå eventuell smitte som ikke er tatt av den obligatoriske behandlingen.

Har dere erfaring med hund fra før? Å adoptere en 4 mnd gammel gatehund kan være MYE jobb, hunden har hatt en veldig annerledes og uforutsigbar hverdag i sannsynligvis et ganske annerledes klima og miljø. I tillegg til at den allerede er forbi en viktig pregingsperiode så er livet som familiehund i Norge noe veldig annet enn gatehund i Europa. Dere må starte helt fra grunnen av som med en valp, men antageligvis krever hunden mye mer tid og tålmodighet for å bli en trygg familiehund siden den neppe har hatt en trygg oppvekst i et hjem. Jeg håper dere har en plan og at hunden ikke skal være alene hele arbeidsdager om 5-6 uker, det kan fort bli tidlig, spesielt hvis valpen i utgangspunktet er veldig utrygg.

Boken Valpen flytter hjemmefra har en del bra om sosialisering og trening av valp den første tiden, jeg ville tatt en titt på den.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er noe som heter greskehunder.no som holder på med, kan lese mer der. Alt av regler og lover er fulgt, så det er i orden. Alt er fikset der :)

Jeg har hatt hund i veldig mange år ja, så er godt hundevant ja. Men, nå er det noen år siden den hunden var valp, så litt ting er vell falt ut der. Derfor jeg spør om noen har noen smarte tips å komme med :) Den boken skal jeg sjekke ut :) 

Mannen i huset kommer mest sansynlig til å være hjemme flere uker, så det er ikke ett problem! ;) 

Rasen vet de fordi de vet hvem som egentlig var eierene. Men de var ikke interessert i å ha valpene, så de levde ikke sammen med den familien. Var noe greier der. 

Fullt klar over hva vi har tatt på oss ja, så den biten er vi klar over ja :) tenke positivt og ta den tiden han trenger selv. Har jo vert mye nå de siste ukene for han stakkar :( men dette går nokk fint til slutt :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at den valpen har nok hatt et veldig uforutsigbart og skremmende liv fram til han kom til dere. Han har nok ikke blitt tatt skikkelig vare på som helt liten. Vet ikke om han har fått gått sammen med mor og søsken? Så har han blitt håndtert av en hel del fremmede mennesker, stappet i en flykasse(alene?) og sendt på en lang reise til Norge hvor han igjen treffer totalt ukjente mennesker. Den har ikke fått den stabile og gode oppveksten som små valper skal ha. 

Jeg ville gitt han tid. La han ta alt i eget tempo. Kanskje prøve å lokke han med dere med godbiter eller noe sånt. Men er han enda redd innomhus, så er nok verden utenfor enda skumlere. Han stoler sannsynligvis ikke på dere enda, så dere representerer ikke noe trygghet for han, og derfor vil ikke verden ute bli noe mindre skummel. Han føler nok han er helt alene stakkar. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mor vet jeg ikke hvor lenge han var med, men han kom til Norge sammen med 3 søsken :) 

Du har nokk veldig rett i det Sprettballen! Han har jo ikke vært her i huset i ett døgn enda engang. Vi får bare ta det som det kommer, akkurat nå har han funnet en stor trygghet i buret sitt hvertfall. :)  så tar vi alt i hans tempo :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...