Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, Catgirl skrev:

Hunden biter/napper hele tiden. Det er ikke noe særtilfelle hvor foreldrene burde ha vært på banen. Det skjer hele tiden. Noen valper er slik. Vi bruker ikke fysisk straff, men tar han vekk når han biter. Varer ikke mer enn 1 sekund. Fokus er på det positive, ikke det negative. 

Så det å holde rundt snuten til valpen så den piper er ikke fysisk straff? 

Og jeg leser ikke at valpen biter/napper hele tiden lenger. Den gjør det nå når barnet løper. Har man en valp som er av det kaliberet, så må man skjerme både barn og hund mot negative opplevelser. Ved å f.eks. bruke bånd på valpen og å ha de adskilt når man ikke kan følge med. Så får man heller synes at det er litt ekstra arbeid de første månedene. Det vil gi seg med tiden, mest sannsynlig. 

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det der er det desidert mest idiotiske folk sier når de skal forsvare at de tar hardt i bikkja. NEI, bikkjemor tar ikke valpene sine i nakken, hun legger munnen over nakken på dem, men klemmer da ikke

Nei, det er ikke ok å overse jaging av ungen. Du må være mye mer bestemt når du sier nei... Slik du sier nei, så er det bare bakgrunnsstøy som valpen overhodet ikke reagerer på. Si NEI høyt og tydelig

Sånn er Charlie stort sett rundt barna no, både ute og inne. Sjølvsagt skjer det at fristelsen kan bli for stor, og han vil leike med 3 åringen som leker kapteinsabeltann i sofaen. Men han har heldigv

Posted Images

Skrevet
14 minutter siden, Sprettballen skrev:

Så det å holde rundt snuten til valpen så den piper er ikke fysisk straff? 

Og jeg leser ikke at valpen biter/napper hele tiden lenger. Den gjør det nå når barnet løper. Har man en valp som er av det kaliberet, så må man skjerme både barn og hund mot negative opplevelser. Ved å f.eks. bruke bånd på valpen og å ha de adskilt når man ikke kan følge med. Så får man heller synes at det er litt ekstra arbeid de første månedene. Det vil gi seg med tiden, mest sannsynlig. 

Den piper ikke fordi den får vondt, men fordi den blir holdt unna. Den piper når den blir båret også! Vi holder forøvrig ikke rundt snuten når han biter generelt. Valpen må få lov å være valp og kan ikke for den bitingen. Det er når han ikke gir seg med biting på ungen at vi tar han unna. Han er veldig ivrig på det. Du hadde antagelig ikke reagert på det om du hadde sett det. 

Du sier at man kan heller holde valpen i band og ha de adskilt når man ikke kan følge med. Jeg sier jo at dette skjer når man er sammen alle sammen. Vi er i lag og hvis ungen beveger seg (slik barn gjør) springer og leker på en 3-årings nivå så tar valpen det som lek og napper i klærne eller hendene hans. Men ettersom jeg forstår har flere erfart det samme. Går nok over med tiden.

Skrevet
På 4.5.2017 at 0:00 AM, Catgirl skrev:

Hei. Er dette blitt noe bedre? Så trist at gutten blir revet overende.
Her i huset har vi akkurat fått en schæfer-valp. Utfordringen her er at han biter/napper med nebbet når han skal leke/kommunisere. Er vel vant etter hundemoren og søskenene. Vi prøver å løse problemet ved å holde rundt snuten og si BESTEMT "NEI". Hver gang han gjør det.

Oppdretter sa til oss at folk ofte er for redde for å "TA i" hundene. Da menes ikke ta i som å skade dem, men å være bestemte i grepet og tydelig i stemmen når man tar de unna. Hundemoren selv tar dem jo i nakken, så det skal man ikke være redd for. Hvis ikke slikt læres inn fra valpen er små kan hunden ta kontroll senere / fortsette med uvaner. Min hund piper bare jeg holder rundt nebbet, men det er ikke fordi han har vondt, men fordi han er en liten bebitass som må lære seg å leve med andre individer enn dem selv. Man må ikke glemme hvem man faktisk tilpasser til våre tilværelser; En hund. Og de kan bli / få det svært uhyggelig om vi ikke oppdrar dem riktig. Stemmen er kjempeviktig og det må terpes og terpes på.

 

 

4 minutter siden, Catgirl skrev:

Den piper ikke fordi den får vondt, men fordi den blir holdt unna. Den piper når den blir båret også! Vi holder forøvrig ikke rundt snuten når han biter generelt. Valpen må få lov å være valp og kan ikke for den bitingen. Det er når han ikke gir seg med biting på ungen at vi tar han unna. Han er veldig ivrig på det. Du hadde antagelig ikke reagert på det om du hadde sett det. 
 

Her motsier du bare deg selv. Jeg tar utgangspunkt i det du har skrevet i første innlegget ditt. Det er ikke noe der som tyder på å "fokusere på det positive framfor det negative" eller "bruker ikke fysisk straff". Du skriver jo svart på hvit at det er greit å holde rundt snuten når den biter og at det er sånn dere pleier å gjøre det, samt at det også er greit å ta valpen i nakkeskinnet. Det er ikke forenelig med hva du har skrevet i dine siste innlegg. At du har endret mening er greit det, men da for du si de og stå for det du har skrevet. 

Skrevet
Akkurat nå, Sprettballen skrev:

 

Her motsier du bare deg selv. Jeg tar utgangspunkt i det du har skrevet i første innlegget ditt. Det er ikke noe der som tyder på å "fokusere på det positive framfor det negative" eller "bruker ikke fysisk straff". Du skriver jo svart på hvit at det er greit å holde rundt snuten når den biter og at det er sånn dere pleier å gjøre det, samt at det også er greit å ta valpen i nakkeskinnet. Det er ikke forenelig med hva du har skrevet i dine siste innlegg. At du har endret mening er greit det, men da for du si de og stå for det du har skrevet. 

Jeg sa at oppdretter sa det, ikke at vi selv tok i nakkeskinnet. Jeg skriver selv at stemmebruk er viktig, av en eller annen grunn var det ikke så interessant å ta i betraktning...? Og det med å holde rundt snuten var et svar til tingene som skjer på videoen / hovedinnlegget som handler om når barn blir angrepet.
 

Skrevet

 

Sånn er Charlie stort sett rundt barna no, både ute og inne. Sjølvsagt skjer det at fristelsen kan bli for stor, og han vil leike med 3 åringen som leker kapteinsabeltann i sofaen. Men han har heldigvis komt seg mykje :-) 

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...