Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til unghund


Ticotaco
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Jeg har nettopp overtatt en ung hannhund på 1,5 år i rasen Jack Russel Terrier. Har god erfaring med rasen da dette er en rase min familie har hatt siden 1996, men slik er det vel når man er hestefolk :) Likevel har jeg noen spørsmål når det kommer til trening og atferd da dette er en helt ny situasjon for meg. Er inneforstått med at han er ung, hormonell og vil være litt dustete og vanskelig til tider, men det er noe jeg sliter litt med å få av han. 

Han er som sagt en omplasseringshund fra en familie med barn som innså at hunden kom i alle siste rekke av dagens gjøremål og ikke fikk den stimulien han trengte. Han har som følge av dette (vil jeg tro) fått noen nykker. Han var godt kjent med oss, huset og området vi bor i og har ikke lagt merke til at omstillingen til nytt hjem har vært vanskelig for han. Hunden er veldig snill, kosete og selvstendig og kan være hjemme alene noen timer uten problem. Bjeffer eller piper ikke når vi drar og kommer tuslende og blid når vi kommer hjem igjen. Bjeffer også minimalt og kan alle kommandoer som sitt, ligg, rull rundt osv. Er også veldig lærevillig og liker å trene kommandoer. Vi har heller ingen barn, så er det rolige tilstander hjemme hos oss. 

Men (og et stort men) han har en tendens til å lekebite alt av fingre, hender og klær. Noe som jeg ikke klarer å få av han. Han er også voldsom når vi får besøk, hopper opp og lekebiter i hender og klær. Spesielt ubehagelig når besøket ikke er hundevandte - føler meg så teit med å si "han er ikke farlig altså, bare litt for gira"...Har prøvd å bedt han om å gå legge seg eller vente til jeg gir beskjed om å hilse. Men til liten nytte, og når jeg ber han om å legge seg snur han seg mot meg og lekebiter meg. 
Maser også en god del, enten ved syte og legge poten på låret mitt eller ved å hente leker og sitte med dådyrøyne og syte. Har prøvd å overse eller be han om å gå å legge seg, men da lekebiter han (litt hardere som regel) igjen hånda mi. Henter også votter, sko, sokker og lignende for å få oppmerksomhet. 
Sliter også med å få han til legge seg på plassen sin, kan virke som om han ikke bryr seg om at senga er hans eller eventuelt ikke forstår at dette er hans plass (?). 

Lydighet utenfor husets fire vegger finnes ikke, utenom "sitt". Har prøvd alt fra klikker, langline og godbiter men han ler ikke på et øre om jeg roper på han. Er ellers veldig flink til å gå i bånd og er rolig ovenfor møtende hunder. Skjønt han tøffer seg litt med andre hannhunder uten at det er problematferd. 
Har prøvd å ha variende turer der jeg noen dager går litt lengre turer, trener lydighet og kommando uten at det blir for mye av det gode eller for lite. Har også prøvd å "vinne" små situasjoner i hverdagen som "gå bak meg i trappa" og "jeg går først ut døra". Noe han lyder og aksepterer, men kan ikke se at det har hatt noen effekt på alt det andre. 

Blir sååå glad om noen, som kanskje har opplevd lignende, har noen tips og triks til meg! Skjønner ikke hva jeg eventuelt gjør feil eller hva jeg må gjøre bedre. 
Tusen takk til deg som tar deg tid til å svare meg, det setter jeg stor pris på :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg høres det ut som han slettes ikke kan å "gå og legge seg". Dette må du lære ham, i ro og fred når det ikke er besøk. Lær ham å gå og legge seg på plassen sin, og bli liggende, i korte perioder før du strekker det. Og tren på det regelmessig. Fram til han kan dette, når du får besøk så kan du prøve å binde ham ved plassen sin så han ikke får hilse før han er helt rolig.

Dette gjelder forsåvidt også lydigheten ute. Du må starte innendørs med å trene på kontakt og innkalling. Bruk navn eller kontaktord og belønn det med noe ekstra godt. Tren på dette i korte økter daglig, før du gradvis tar det med ut og på tur, alltid mens hunden er i langline fram til du har kontroll. Tren først på enkle, kjente steder som gårdsplassen, før du trener i gradvis vanskeligere situasjoner med lukter og forstyrrelser.

Du finner flere tråder på forumet om kontakttrening og innkalling.

Et grunnkurs kunne kanskje være nyttig, selv om han ikke er valp lengre. Da får dere regelmessig oppfølging gjennom en treningsperiode og hjelp til å løse utfordringer.

Det spørs også litt på hvor lenge han har vært hos deg. Om "nettopp" er i løpet av den siste uken bør du uansett gi ham tid til å slå seg helt til ro i nytt hjem og bli kjent til deg og dine rutiner. Selv om han ikke virker påvirket av flyttingen så er det mye som endrer seg for ham og han må lære hva han har å forholde seg til. Uten at det betyr at han bør få lov til ting han ellers ikke får lov til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@simira Tusen takk for tilbakemelding! 

Nettopp var nok feil bruk av ord, han har vært her i godt over en måned allerede. Har allerede begynt å lære han hva og hvor plassen hans er og det ser ut til å fungere! Takk for tips! :) Når det kommer til lydighet har jeg trent mye lydighet innendørs med innkalling og kontakt og det fungerer veldig fint men har ikke tenkt at det er lurt å begynne i det små også ute. 

Men biteproblemet klarer jeg fortsatt ikke å ta av han, skjønner ikke hva som trengs for å få han til å forstå at det ikke er greit. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder bitingen, ikke la ham få anledning. Om han begynner å bite på deg, bind ham på plassen sin eller plasser ham bak en grind eller et sted han ikke får være nær deg. Du sier han gjør det når han er oppgiret, og det er helt typisk. Da må du være i forkant, prøve å forhindre at han girer seg opp, eller hvis/når du ser eller vet at han kommer til å gjøre det, holde ham unna den situasjonen. Som med bindetreningen ved besøk, ikke la ham få muligheten til å gjøre det, rett og slett.

Hvis han opplever at hver gang han begynner med deg ikke for lov til å være sammen med deg, så burde det gi seg etterhvert. Kombinert med rotrening og legg deg-kommando så burde du ha greit med verktøy å jobbe med da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...