Gå til innhold
Hundesonen.no

Separasjonsangst - eller ikke?


eskimona
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg er helt ny her på forumet og nå ønsker jeg gjerne noen tips.

For ca 3 uker siden fikk jeg og min samboer en pinscher på 6 mnd i hus. Hunden hadde vært hos oppdretter fram til da, sammen med to kullsøsken, mor og to andre, voksne pinschere. 

De par første ukene prøvde vi å være veldig rolige rundt han, for at han skulle skjønne at inne er vi rolige, og at her er det behagelig å være. Han var stresset til å begynne med, men vi merket bedring hver dag, og etter knappe to uker synes vi vi kunne si at han hadde "funnet seg til rette", sånn nogenlunde.vi startet med å sove sammen med ham på stua (han sov i senga si), etterhvert flyttet vi inn på soverommet med døra åpen og nå sover vi på soverommet med døra lukket. Det har gått fint så langt. 

Men - han er veldig avhengig av oss. Ofte følger han etter oss når vi går rundt i leiligheten, men vi har øvd litt på å reise oss, sette oss med en gang og så etterhvert gå litt rundt. Så han kan ligge i ro også, men det er ikke alltid. 

Vi har så vidt begynt å trene på hjemme alene trening. Startet med å gå inn og ut av døra, et par sekunder en gang,litt lengre neste, osv. Det meste han har vært alene er ca 1,5 min før han begynner å syte. Han syter også dersom en av oss går ut og den andre er inne. En dag jeg gikk på jobb og samboeren min ikke hadde stått opp enda, begynte hunden første syte,og etterhvert å ule. Selv om han visste at samboer var på soverommet. Så,spørsmålet er; høres dette ut som en hund med separasjonsangst? Har lest en del om det, og er veldig usikker på om vi skal behandle han som en hund med separasjonsangst allerede nå,eller om vi skal prøve å ha han alene litt lengre, og sette opp kamera for å se hvordan det går. Er livredd for å gjøre vondt verre, så derfor har vi ikke turt å ha han alene på ordentlig enda. Han har jo aldri vært helt alene, hadde alltid andre hunder rundt seg der han var.

Hva mener dere? Behandle som separasjonsangst, eller prøve alene hjemme i en litt lengre periode først?

 

Hilsen Mona og hunden Charli!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min dilter også etter meg her hjemme. Kan ikke gå på do alene en gang. Hvis jeg går ut og samboer er hjemme så uler hun etter meg. Men hun har ikke separasjonsangst. Er fint alene hjemme så lenge hun får en frosset kong før vi går :) det er nok litt uvant for han å være helt alene når han er vandt med andre hunder rundt seg. kamera kan jo være lurt, eventuelt sette på lydopptak på mobil/nettbrett. Jeg har aldri brukt det selv men satt en time utenfor en gang for å høre hvordan hun reagerte når hun var ferdig med kongen. Ikke en lyd nå, men var litt syting i begynnelsen. Og det er nok normalt når de ikke er vandt til å være alene. Hadde bare fortsatt med trening jeg. Gå ut og inn av døra osv. Men jeg kan virkelig anbefale fryst kong med noe godis i :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og takk for svar! 

Det var godt å høre din erfaring. Håper Charli også kan roe seg etterhvert selv om han syter først. Nå har vi begynt å øve på at jeg drar på jobb før samboer har stått opp, så må han være litt "alene". Da syter han, og så roer han seg litt, og så syter han osv osv. Samboer står kun opp når han har vært litt stille! Så får håpe det hjelper. Får prøve å ha han helt alene snart også :)

Kong hatt vi nettopp kjøpt og prøvd én gang, den falt i smak, men han ble så ivrig at rett etter at han var ferdig med den, tisset han på gulvet! :shocked::D så han får bli litt mer vant til den før vi bruker den i alenetreningen tror jeg. 

Takk igjen for svar - håper dette går seg til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...