Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei alle sammen ? Jeg er helt ny på forumet her fordi jeg har nylig kjøpt en etterlengtet valp ❤ har lenge ønsket meg en valp av typen kleinspitz! Jeg har erfaring med hund da jeg har vokst opp med forskjellige raser. Bicon havanaise, Akita inu og cavalier Charles spaniel (ikke samtidig). Men dette er første gang det er min hund og ikke familiens. Jeg husker svært lite av hvordan vi trente disse til å være hjemme alene. Jeg har jo selvsagt lest MASSE og spurt flere erfarne hundeeiere hvordan de gjør det. 

Nå sitter jeg med en skrekkblandet fryd fordi jeg er så redd min lille valp skal bli en utrygg valp. Skal jobbe mye med at han ikke blir det selvsagt. 

Min plan for hjemme alene trening er å ha seng (eller bur?) på soverommet som er hans plass, hans fristed. Leiligheten er ikke stor, så grunnen til at det blir soverommet er at det er mindre lyd der inne. Utenfor er en bilvei og inngangsdøren til bygget rett under så vil skjerme han mest mulig disse lydene når han er alene. Skal trene på å gi positive assosiasjoner med lydene selvsagt. Skal ikke lukke døren, så han vil få fri tilgang til leil, men han vil få kong i sengen sin på soverommet, som jeg håper han blir veldig opptatt med en god stund! 

Jeg har lest at man skal begynne med at valpen ser jeg går ut, og inn igjen med en gang, før han rekker å reagere, for at han skal se at jeg kommer tilbake. Kan jeg her lukke soveromsdøra opp å igjen eller må det være utgangsdøra..? Og at man skal fortsette med dette til han blir "lei" og skjønner at dette er heeeelt normalt. Men hva hvis han ikke går lei? Hva hvis han sitter der å ser på meg lukke opp å igjen døra i all evighet..? Hvor lenge skal jeg gjøre akkurat det..? På tidligere hunder har kommandoen "finne senga si" vært effektiv til at de skal gå å legge seg der, skal selvsagt lære han her også det. Kan jeg da be han ligge i sengen så sakte bevege meg rundt hjørne så han ikke ser meg..? Og hvis han ikke piper, godbit med en gang? Og hvis han piper så vente til han er stille..? 

Nå ble det mange spm, men det var visst de jeg satt igjen med etter all lesing ? 

Håper på mange gode tilbakemeldinger ❤? 

 

Skrevet

Følger denne, jeg trenger selv råd om akkurat dette, har min første valp :) Har en eldre hund vi fikk som omplasserginshund som alltid har hatt separasjonsangst så dette med å være alene er min store bekymring. Vil at den neste skal være alene som en normal hund :)

Skrevet

Gratulerer med valp :)

For det første ; hiv buret, det har du ikke bruk for med mindre du har bil. Bur er IKKE et egnet oppholdsted, for hverken hvalper eller voksne hunder. 

Ikke 'stress' eller gjør mye ut av at du går ut en tur. Hunder er veldig vare for endringer i adferd og 'leser' mye mer ut av eierens oppførsel, enn mange tror. 

Begynn i det små og start ikke for tidlig. Små hvalper( som barn) er 'programmert' til å reagere på å bli forlatt. De fleste skjønner at det å forlate en toåring alene utløser en annen respons, enn om du gjør det samme med en på 14 :)

Nå er det selvsagt stor forskjell på hunder, noen vil aldri reagere noe særlig på litt alenetid mens andre er mye mer vare og trenger mer tid og 'lirking' før det går greit. La hvalpen bli trygg i sitt nye hjem, før du starter og ha det ikke for travelt. 

Jeg syns nok i mange tilfeller at det forventes for mye av hvalper og det stresses for mye med 'trening og dressur' i for ung alder. 

Lykke til :)

 

  • Like 3
Skrevet
11 minutter siden, QUEST skrev:

Gratulerer med valp :)

For det første ; hiv buret, det har du ikke bruk for med mindre du har bil. Bur er IKKE et egnet oppholdsted, for hverken hvalper eller voksne hunder. 

Ikke 'stress' eller gjør mye ut av at du går ut en tur. Hunder er veldig vare for endringer i adferd og 'leser' mye mer ut av eierens oppførsel, enn mange tror. 

Begynn i det små og start ikke for tidlig. Små hvalper( som barn) er 'programmert' til å reagere på å bli forlatt. De fleste skjønner at det å forlate en toåring alene utløser en annen respons, enn om du gjør det samme med en på 14 :)

Nå er det selvsagt stor forskjell på hunder, noen vil aldri reagere noe særlig på litt alenetid mens andre er mye mer vare og trenger mer tid og 'lirking' før det går greit. La hvalpen bli trygg i sitt nye hjem, før du starter og ha det ikke for travelt. 

Jeg syns nok i mange tilfeller at det forventes for mye av hvalper og det stresses for mye med 'trening og dressur' i for ung alder. 

Lykke til :)

 

Takk :) hadde forsåvidt ikke tenkt å ha buret lukket, men som en liten "hule" hunden har, så slipper det å bli så stort område å passe på. Skal også passe på st valpen er trygg på oss og omgivelsene før treningen, er bare så redd ? 

Skrevet
42 minutter siden, Orca skrev:

Følger denne, jeg trenger selv råd om akkurat dette, har min første valp :) Har en eldre hund vi fikk som omplasserginshund som alltid har hatt separasjonsangst så dette med å være alene er min store bekymring. Vil at den neste skal være alene som en normal hund :)

Samme her!! Er så fryktelig nærvøs for at det ikke skal gå!! 

Skrevet

Jeg synes det er greit å trene alene hjemme trening i starten når hunden er litt sliten

Skrevet

Jeg er veldig enig med Quest her - det viktigste er å se an valpen mht om den faktisk er moden nok til å begynne med alene-hjemme-treningen. Jeg tror mange som får problemer med dette starter alt for tidlig med valper som ikke er modne. Noen valper er supertrygge allerede når de kommer i hus, og vil aldri ha noe problem, mens andre trenger å bli mye mer moden og voksen før man begynner å la dem være hjemme alene. Begynner man for tidlig med disse, er det fort gjort å LAGE et problem :)

Skrevet
6 minutter siden, Siri skrev:

Jeg er veldig enig med Quest her - det viktigste er å se an valpen mht om den faktisk er moden nok til å begynne med alene-hjemme-treningen. Jeg tror mange som får problemer med dette starter alt for tidlig med valper som ikke er modne. Noen valper er supertrygge allerede når de kommer i hus, og vil aldri ha noe problem, mens andre trenger å bli mye mer moden og voksen før man begynner å la dem være hjemme alene. Begynner man for tidlig med disse, er det fort gjort å LAGE et problem :)

Nemlig :) litt dumt spm, men når skjønner man at valpen er trygg da..? 

Skrevet
1 time siden, Harleyinthehouse skrev:

Nemlig :) litt dumt spm, men når skjønner man at valpen er trygg da..? 

Ikke dumt spørsmål i det hele tatt :) Jeg vet egentlig ikke... jeg har egentlig fulgt magefølelsen min - men jeg har da heller ikke trent noe på "hjemme-alene"-tilværelsen. Jeg har hatt med meg hundene mine på jobb/i bil til de har vært 6-7 mnd - og brått bare bestemt meg for at NÅ er det på tide at de er hjemme. Så har jeg bare tatt sjansen - latt dem være hjemme og dratt på jobb. Det har gått kjempefint heldigvis. MEN - jeg har jo hatt en hund fra før hjemme, så de har ikke vært mutters alene da. Det kan jo selvsagt ha litt å si :)

Jeg ville testet ut litt... om valpen blir urolig og hysterisk når du går for å hente posten f eks, så er det kanskje litt tidlig. Om den ikke bryr seg så mye, kan du kanskje dra treningen litt lenger. 

  • Like 1
Skrevet
21 minutter siden, Harleyinthehouse skrev:

Nemlig :) litt dumt spm, men når skjønner man at valpen er trygg da..? 

Veldig godt spørsmål som det er tilsvarende vanskelig og gi ett enkelt svar på.. Det finnes mange eksempler på folk som aldri har vært i nærheten av noen hundeklubb eller som knapt har lest noen hundebok, som får hvalper og gjør 'alt riktig' ut fra intuisjon. Det finnes tilsvarende eksempler på folk som har hatt flerfoldige hunder, er aktivt med i diverse 'hunderier' og som tilsynelatende gjør feil, gang på gang..

Jeg tror at enkelte mennesker er mer egnede som omsorgspersoner, enten det dreier seg om folk eller dyr. De er rett og slett født med den nødvendige forståelsen  i stor grad, andre vil høyst sannsynlig aldri bli 'gode foreldre' uansett hvor mye kunnskap de får 'tilført'. Ut fra egne observasjoner, så tror jeg at trygge og stabile personer, stort sett har best forutsetninger i så måte. 

Skrevet

 

27 minutter siden, Siri skrev:

Ikke dumt spørsmål i det hele tatt :) Jeg vet egentlig ikke... jeg har egentlig fulgt magefølelsen min - men jeg har da heller ikke trent noe på "hjemme-alene"-tilværelsen. Jeg har hatt med meg hundene mine på jobb/i bil til de har vært 6-7 mnd - og brått bare bestemt meg for at NÅ er det på tide at de er hjemme. Så har jeg bare tatt sjansen - latt dem være hjemme og dratt på jobb. Det har gått kjempefint heldigvis. MEN - jeg har jo hatt en hund fra før hjemme, så de har ikke vært mutters alene da. Det kan jo selvsagt ha litt å si :)

Jeg ville testet ut litt... om valpen blir urolig og hysterisk når du får for å hente posten f eks, så er det kanskje litt tidlig. Om den ikke bryr seg så mye, kan du kanskje dra treningen litt lenger. 

 

11 minutter siden, QUEST skrev:

Veldig godt spørsmål som det er tilsvarende vanskelig og gi ett enkelt svar på.. Det finnes mange eksempler på folk som aldri har vært i nærheten av noen hundeklubb eller som knapt har lest noen hundebok, som får hvalper og gjør 'alt riktig' ut fra intuisjon. Det finnes tilsvarende eksempler på folk som har hatt flerfoldige hunder, er aktivt med i diverse 'hunderier' og som tilsynelatende gjør feil, gang på gang..

Jeg tror at enkelte mennesker er mer egnede som omsorgspersoner, enten det dreier seg om folk eller dyr. De er rett og slett født med den nødvendige forståelsen  i stor grad, andre vil høyst sannsynlig aldri bli 'gode foreldre' uansett hvor mye kunnskap de får 'tilført'. Ut fra egne observasjoner, så tror jeg at trygge og stabile personer, stort sett har best forutsetninger i så måte. 

Takk for gode svar :) må nesten bare se an, og det er det som gjør meg så nærvøs og engstelig. Klarer ikke planlegge i hodet mitt ?? 

Jeg har jo og en samboer, som da blir mest hjemme med valpen. Og etter 5 dager må jeg på jobb, dessverre. Samboer hjemme. Men noen gode tips på hvordan tilvenne valpen å kun være med en av oss til tid til annen? Ikke gjøre noen big deal ut av det. Bare gå selvsagt, men burde samboeren min aktivisere valpen så han ikke merker at jeg går..? 

Skrevet
51 minutter siden, Harleyinthehouse skrev:

Ikke gjøre noen big deal ut av det. Bare gå selvsagt, men burde samboeren min aktivisere valpen så han ikke merker at jeg går..? 

Nei, som Pringlen sier - ikke gjør noe big deal av det. Det gjelder egentlig det meste. Det er ikke rakettforskning å ha valp, vær rolig, ikke stress med ting. Normalt utrusta valper tåler mye - du ødelegger ikke valpen med mindre man banker dem, ikke gir dem mat etc. Og husk: INGEN valper har vondt av masse nærhet og trygghet :) 

  • Like 2
Skrevet

Vi har en valp nå som ikke har vært i nærheten av å takle være alene. Første to ukene taklet han ikke at vi kom utenfor synsfeltet engang :lol: (og de to ukene måtte han være med på do, i dusj etc hvis en av oss var alene med han). Der har du nok ekstremen i ene enden. Han skal slippe være noe særlig alene de første månedene nå, for vi har heldigvis mulighet til å være med han hele tiden. Om vi konstant trente på det i denne fasen her, så hadde vi nok gjort alt mye verre enn det i utgangspunktet er. For i bunn og grunn er han bare en baby som trenger nærhet og trygghet :) 

Nå, etter 3 uker, takler han fint at vi går på do uten han/inn på et annet rom og blir borte noen minutter altså, så det endrer seg fort :D 

Den voksne hunden vår var ikke alene før han var godt og vel forbi 1 år, men da kunne vi gå direkte fra 20 min og til 5 timer (som er det lengste han egentlig har trengt å være alene) på to dager. Han kunne vi nok reist fra i åtte timer uten problemer. Men han brydde seg heller ikke om at vi gikk inn på et rom uten han i valpetiden, det var liksom helt greit fra dag en :) 

Så som flere sier, se an valpen og ikke stress med det hvis dere kan unngå det. Da har dere alt løst mye :) 

Skrevet

Jeg har også min første valp. Nå er hun 6 mnd. Leste mye om hjemme alene trening men fant ut at jeg bare måtte prøve meg fram. Begynte med å gi henne kong der hun skulle være alene (soverommet). Lukket døren og satte meg i stua. Gikk og åpnet døra igjen FØR hun var ferdig med kongen. Gjentok dette mange ganger før jeg drøyde med å åpne døra til en stund etter hun var ferdig. hun klorte litt på døra og peip de første gangene, men åpnet døra når hun hadde vært rolig i ca 5 sek. Gikk ikke lang tid før hun slutta å lage lyd. 2 uker senere var hun alene 1 time for første gang. Nå som hun er 6 mnd har hun vært alene i 4 timer ca. Jeg jobber bare 50% og omvendt av samboeren min, så det er sjeldent at hun trenger å være alene :)

Ikke alle tåler denne fremgangsmåten og man skal vel gå inn FØR hunden begynner å pipe etc. Men vår hadde ingen problemer med å være alene. Så det finnes ingen fasit egentlig. Alle valper er så forskjellige :)

Skrevet
2 timer siden, Harleyinthehouse skrev:

 

 

Takk for gode svar :) må nesten bare se an, og det er det som gjør meg så nærvøs og engstelig. Klarer ikke planlegge i hodet mitt ?? 

Jeg har jo og en samboer, som da blir mest hjemme med valpen. Og etter 5 dager må jeg på jobb, dessverre. Samboer hjemme. Men noen gode tips på hvordan tilvenne valpen å kun være med en av oss til tid til annen? Ikke gjøre noen big deal ut av det. Bare gå selvsagt, men burde samboeren min aktivisere valpen så han ikke merker at jeg går..? 

Som både Siri og Pringlen sier, slapp av og ta det med ro :) Som allerede nevnt, dyr( og vi menneskedyr  for den del) oppfatter non-verbal kommunikasjon i stor grad, ofte i større grad enn verbal kommunikasjon. Er man engstelig og tenker på alt som kan gå galt, så kan du være sikker på at det 'smitter over' og blir registrert. 

Jada, ting KAN gå galt men som oftest går det bra ( nei jeg mener ikke at man skal lufte bikkja på hovedveien) , så senk skuldrene og slapp av. :) 

Skrevet

Okei takk alle sammen! Slapper mer av etter å ha lest dette og i den andre tråden min. Dette er til stor hjelp, så skal gjøre som dere sier å slappe av, bli kjent med valpen og ta det litt som det kommer. Man kan tros alt ikke planlegge alt i livet ?? har heldigvis en mormor oppi gata som selvsagt passer nurket når det trengs :)

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Mange gode råd og jeg har lest de om og om igjen! Valpen virker som er trygg. Når han sover så bryr han seg ikke hva vi gjør. Her om dagen var vi på badet i 10 min uten at han enset at vi var vekke. Han sov like tungt da vi gikk i stuen igjen. Har han kong så bryr han seg bare om den og ingenting annet. Så det lover enda godt. Men når han ser vi går da piper han litt og bjeffer litt. Men han slutter jo. Men vet ikke om han faller til ro, skal filme det neste gang vi trener ✌? 

Angående det at jeg går om morgenen, det syntes han ikke er så kult. Da bjeffer han og piper - men mistenker st det er fordi han leker med mine ben ? Han liker at vi fjerner bena når han skal leke med de ? Haha! Vi fjerner de jo fordi han skal slutte og han piper/bjeffer mindre nå enn de første dagene. 

Har dere noen råd og tips hvordan vi går frem videre nå? Som sagt så er han rolig som et lam når han sover eller leker, generelt i sin egen tilværelse. 

Skrevet
33 minutter siden, Harleyinthehouse skrev:

Mange gode råd og jeg har lest de om og om igjen! Valpen virker som er trygg. Når han sover så bryr han seg ikke hva vi gjør. Her om dagen var vi på badet i 10 min uten at han enset at vi var vekke. Han sov like tungt da vi gikk i stuen igjen. Har han kong så bryr han seg bare om den og ingenting annet. Så det lover enda godt. Men når han ser vi går da piper han litt og bjeffer litt. Men han slutter jo. Men vet ikke om han faller til ro, skal filme det neste gang vi trener ✌? 

Angående det at jeg går om morgenen, det syntes han ikke er så kult. Da bjeffer han og piper - men mistenker st det er fordi han leker med mine ben ? Han liker at vi fjerner bena når han skal leke med de ? Haha! Vi fjerner de jo fordi han skal slutte og han piper/bjeffer mindre nå enn de første dagene. 

Har dere noen råd og tips hvordan vi går frem videre nå? Som sagt så er han rolig som et lam når han sover eller leker, generelt i sin egen tilværelse. 

Filmet nå og han legger seg i stuen å ser på døra å venter. Piper litt, men ikke så mye. Men ser på døra ? Når han ser vi går så blir han mer eller mindre hysterisk at han bjeffer og syntes ikke det er så kult.  Men så lenge han er opptatt bryr han seg ikke ?

Skrevet
1 time siden, Harleyinthehouse skrev:

Filmet nå og han legger seg i stuen å ser på døra å venter. Piper litt, men ikke så mye. Men ser på døra ? Når han ser vi går så blir han mer eller mindre hysterisk at han bjeffer og syntes ikke det er så kult.  Men så lenge han er opptatt bryr han seg ikke ?

Hvis han slutter fort å pipe/bjeffe og bare ligger å ser på døra så hadde jeg bare fortsatt treningen jeg. Bare passe på å gå inn igjen når han er rolig. Det var sånn vi gjorde det og jeg økte tiden ganske raskt også. Lot hun bare holde på å styre. Passet på at hun hadde vært rolig i 5 sek før jeg gikk inn til henne. Det tok ikke lange tiden før hun skjønte at jeg ikke kom når hun bråket:teehe:

Skrevet
12 minutter siden, Kaisen skrev:

Hvis han slutter fort å pipe/bjeffe og bare ligger å ser på døra så hadde jeg bare fortsatt treningen jeg. Bare passe på å gå inn igjen når han er rolig. Det var sånn vi gjorde det og jeg økte tiden ganske raskt også. Lot hun bare holde på å styre. Passet på at hun hadde vært rolig i 5 sek før jeg gikk inn til henne. Det tok ikke lange tiden før hun skjønte at jeg ikke kom når hun bråket:teehe:

Okei, takk :) da er vi på rett spor i alle fall ???

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...