Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresset hund


Ida J
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg har ett lite problem med hunden min som jeg gjerne håper noen kan hjelpe meg med.
Jeg har en 1 år gammel tispe som er blanding av vorsteh/amerikansk bulldog/engelsk bulldog. Vi har alltid sett for oss at dette vil bli en krevende blanding å oppdra og vi var veldig forberedt på at hun ville kreve sitt av både mental og fysisk trening. Men vi sliter veldig med at hun blir helt overgira og stresset så fort vi beveger oss utenfor huset. Dette startet allerede under valpekurset når hun fikk leke fritt med de andre. Hun var så voldsom og uforsiktig i lekingen at de andre valpene ble redd for henne og hun måtte tilslutt fjernes. Dette holder hun fortsatt på med, og det nytter ikke å la henne leke med andre hunder snart fordi hun blir altfor voldsom i lek. Og når vi går turer blir hun helt koko og starter å pipe og dra, og kan ofte finne på å bykse mot det som passerer henne. Jeg setter meg gjerne ned på en krakk i folkemengden og forsøker på å få henne til å roe seg, men da snur hun seg i alle retninger for å titte på alt av aktivitet og bare piper, maser og drar. Det samme skjer også når vi er på besøk hos andre mennesker. Bare vandrer rundt og piper, og så fort noen reiser seg opp av stolen så spretter hun opp og bykser rundt dem, hun klarer ikke å legge seg ned og bare slappe av. Når vi kommer hjem så slukner hun med en gang, da sover hun gjerne helt til neste dag fordi hun er så sliten.

Så det er med andre ord kun utenfor huset vi har dette problemet. Her hjemme er hun veldig rolig og grei, og hun klarer fint å finne roen til å legge seg ned å slappe av eller sove uten at jeg må tvinge henne til det. I tillegg til å trimme henne daglig med å enten å gå løs i skogen eller å gå turer her hjemme så pleier jeg å bruke kveldene her hjemme på å trene henne mentalt. Da øver vi gjerne inn nye triks eller så gir jeg henne diverse hjernetrim som å søke opp gjemte godbiter eller ha godbiter i en flaske. Hun er også veldig glad i å kjøre bil så vi har henne ofte med oss når vi skal på besøk osv.

Jeg har prøvd å jobbe med dette problemet helt siden hun var valp og jeg føler jeg har prøvd ut det meste nå. Både å distrahere med godbiter og jeg ber henne alltid om å legge seg pent ned så fort vi er på besøk hos andre, men da ligger hun gjerne stille i 20 sekunder også spretter hun opp igjen. Jeg er også veldig konsekvent og jeg henter henne alltid tilbake og ber henne legge seg igjen til jeg sier det er OK å gå. Men gjerne kan vi holde på sånn i en times tid uten at hun gir seg.

Beklager om det ble en litt lang og rotete forklaring. Men jeg håper egentlig at dette bare er en unghundfase som gjerne går over av seg selv etterhvert. Vi vil veldig gjerne starte å trene litt weightpulling med henne når hun blir gammel nok og håper da at hun kan være litt mer rolig og balansert når vi starter med dette. 


Så det jeg lurer litt på er om noen har noen tips til hvorfor hun er sånn ute blandt folk når hun er så rolig og grei her hjemme. Er det noe som avtar når de blir eldre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å komme på besøk med skikkelig sliten hund, binde henne fast i noe å bare overse henne til hun (forhåpentligvis) legger seg til ro for å sove/slappe av? Krever nok at dere besøker noen som er tålmodig :P Og kanskje starte lett med å besøke noen som er litt rolige av seg, at det ikke løper unger i alle retninger e.l. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, dette ble forsøkt ut sist gang uten hell :( Da hadde jeg vært hos foreldrene mine fordi vi skulle en tur i skogen. Under skogsturen løp hun løs sammen med 2 andre hunder i ca. 2 timer og når vi kom tilbake til foreldrene mine sitt hus så jeg at øynene hennes ble bare mer og mer røde og "hengende" (det skjer hver gang hun er trøtt) men hun gikk bare fra rom til rom og pep, ellers så gikk hun bort til de andre hundene og prøvde å gire opp de til lek, eller sto foran oss menneskene og sutra. Det var generelt en rolig stemning i huset så var ikke noe stress eller mas rundt henne. Men ettersom hun ikke roet seg ned etter en stund så bandt jeg henne fast ute i gangen, og der sto henne i litt over en time uten noe antydning til å legge seg ned og slappe av. Kun sutring og grining fordi ting er kjedelig. Heldigvis er foreldrene mine flinke til å ignorere henne når hun holder på sånn og samme gjør jeg. Men hun la seg ikke ned en eneste gang under de timene vi var på besøk med mindre jeg kommanderte henne hvert minutt til å gjøre det :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...