Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresset hund


Ida J
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg har ett lite problem med hunden min som jeg gjerne håper noen kan hjelpe meg med.
Jeg har en 1 år gammel tispe som er blanding av vorsteh/amerikansk bulldog/engelsk bulldog. Vi har alltid sett for oss at dette vil bli en krevende blanding å oppdra og vi var veldig forberedt på at hun ville kreve sitt av både mental og fysisk trening. Men vi sliter veldig med at hun blir helt overgira og stresset så fort vi beveger oss utenfor huset. Dette startet allerede under valpekurset når hun fikk leke fritt med de andre. Hun var så voldsom og uforsiktig i lekingen at de andre valpene ble redd for henne og hun måtte tilslutt fjernes. Dette holder hun fortsatt på med, og det nytter ikke å la henne leke med andre hunder snart fordi hun blir altfor voldsom i lek. Og når vi går turer blir hun helt koko og starter å pipe og dra, og kan ofte finne på å bykse mot det som passerer henne. Jeg setter meg gjerne ned på en krakk i folkemengden og forsøker på å få henne til å roe seg, men da snur hun seg i alle retninger for å titte på alt av aktivitet og bare piper, maser og drar. Det samme skjer også når vi er på besøk hos andre mennesker. Bare vandrer rundt og piper, og så fort noen reiser seg opp av stolen så spretter hun opp og bykser rundt dem, hun klarer ikke å legge seg ned og bare slappe av. Når vi kommer hjem så slukner hun med en gang, da sover hun gjerne helt til neste dag fordi hun er så sliten.

Så det er med andre ord kun utenfor huset vi har dette problemet. Her hjemme er hun veldig rolig og grei, og hun klarer fint å finne roen til å legge seg ned å slappe av eller sove uten at jeg må tvinge henne til det. I tillegg til å trimme henne daglig med å enten å gå løs i skogen eller å gå turer her hjemme så pleier jeg å bruke kveldene her hjemme på å trene henne mentalt. Da øver vi gjerne inn nye triks eller så gir jeg henne diverse hjernetrim som å søke opp gjemte godbiter eller ha godbiter i en flaske. Hun er også veldig glad i å kjøre bil så vi har henne ofte med oss når vi skal på besøk osv.

Jeg har prøvd å jobbe med dette problemet helt siden hun var valp og jeg føler jeg har prøvd ut det meste nå. Både å distrahere med godbiter og jeg ber henne alltid om å legge seg pent ned så fort vi er på besøk hos andre, men da ligger hun gjerne stille i 20 sekunder også spretter hun opp igjen. Jeg er også veldig konsekvent og jeg henter henne alltid tilbake og ber henne legge seg igjen til jeg sier det er OK å gå. Men gjerne kan vi holde på sånn i en times tid uten at hun gir seg.

Beklager om det ble en litt lang og rotete forklaring. Men jeg håper egentlig at dette bare er en unghundfase som gjerne går over av seg selv etterhvert. Vi vil veldig gjerne starte å trene litt weightpulling med henne når hun blir gammel nok og håper da at hun kan være litt mer rolig og balansert når vi starter med dette. 


Så det jeg lurer litt på er om noen har noen tips til hvorfor hun er sånn ute blandt folk når hun er så rolig og grei her hjemme. Er det noe som avtar når de blir eldre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å komme på besøk med skikkelig sliten hund, binde henne fast i noe å bare overse henne til hun (forhåpentligvis) legger seg til ro for å sove/slappe av? Krever nok at dere besøker noen som er tålmodig :P Og kanskje starte lett med å besøke noen som er litt rolige av seg, at det ikke løper unger i alle retninger e.l. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, dette ble forsøkt ut sist gang uten hell :( Da hadde jeg vært hos foreldrene mine fordi vi skulle en tur i skogen. Under skogsturen løp hun løs sammen med 2 andre hunder i ca. 2 timer og når vi kom tilbake til foreldrene mine sitt hus så jeg at øynene hennes ble bare mer og mer røde og "hengende" (det skjer hver gang hun er trøtt) men hun gikk bare fra rom til rom og pep, ellers så gikk hun bort til de andre hundene og prøvde å gire opp de til lek, eller sto foran oss menneskene og sutra. Det var generelt en rolig stemning i huset så var ikke noe stress eller mas rundt henne. Men ettersom hun ikke roet seg ned etter en stund så bandt jeg henne fast ute i gangen, og der sto henne i litt over en time uten noe antydning til å legge seg ned og slappe av. Kun sutring og grining fordi ting er kjedelig. Heldigvis er foreldrene mine flinke til å ignorere henne når hun holder på sånn og samme gjør jeg. Men hun la seg ikke ned en eneste gang under de timene vi var på besøk med mindre jeg kommanderte henne hvert minutt til å gjøre det :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...