Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tja, det kommer an på hva du vil ha og ikke, som vanlig. Relativt enkel og selvstendig hund med egne meninger. De vil gjerne ha en del fysisk aktivitet, mens en del mener at lydighetstrening og en del annet som innebærer arbeid for belønning er oppskrytt. Jakt og vokt kommer i varierende grad.

Jeg har inntrykk av at det er veldig sånn enten eller med jakt og innkalling på dem. Jeg ser og kjenner ridgebacker som går løs "overalt", selv om de riktignok er i fåtall, og jeg kjenner mange ridgebacker som sjelden går løse steder med noe særlig folk og dyr.

Som en aktiv turvenn for noen som ikke MÅ ha en hund som kan gå løs, veldig fint. De er ikke på langt nær så førerorienterte og arbeidsvillige som de staffene jeg kjenner, så hvis du vil ha en hund å trene lydighet med ville jeg valgt noe annet.

Det er et raseforum på www.kerberos.no, det har ikke vært aktivitet der på flere år, men det ligger en del god info i gamle tråder.

  • Like 1
Skrevet
Tja, det kommer an på hva du vil ha og ikke, som vanlig. Relativt enkel og selvstendig hund med egne meninger. De vil gjerne ha en del fysisk aktivitet, mens en del mener at lydighetstrening og en del annet som innebærer arbeid for belønning er oppskrytt. Jakt og vokt kommer i varierende grad.
Jeg har inntrykk av at det er veldig sånn enten eller med jakt og innkalling på dem. Jeg ser og kjenner ridgebacker som går løs "overalt", selv om de riktignok er i fåtall, og jeg kjenner mange ridgebacker som sjelden går løse steder med noe særlig folk og dyr.
Som en aktiv turvenn for noen som ikke MÅ ha en hund som kan gå løs, veldig fint. De er ikke på langt nær så førerorienterte og arbeidsvillige som de staffene jeg kjenner, så hvis du vil ha en hund å trene lydighet med ville jeg valgt noe annet.
Det er et raseforum på www.kerberos.no, det har ikke vært aktivitet der på flere år, men det ligger en del god info i gamle tråder.


Det er sjeldent aktuelt å være løs her, da det er ekstremt mye vilt. Sære hunder er bare ett pluss. Ser etter noe som ikke er veldig staff, hehe. Jeg er jo kronisk syk, jobber ikke og blir nok heller ikke aktuelt med jobb på en god stund. Kunne tenke meg en ekstra turkamerat, bare for "familiehund" med litt miljøtrening osv bare for gøy. Også liker jeg ting som ikke alle andre har, det gjelder også hunderaser [emoji4]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Skrevet

Da kommer det jo litt an på hvor mye begrensninger du har pga sykdom. Jeg greier ikke å gi ridgebacken vår nok aktivitet (etter han ble kastrert og fikk normalt aktivitetsnivå for rasen), men han er mest mannen min sin hund. Og de er ikke nødendigvis fan av å bære eller trekke, eller være ute i kaldt og gufsete vær...

Og ja, ikke se på rasestandarden når det gjelder størrelse. De skandinaviske hanhundene ligger stort sett mellom 40-50 kg, noen over, og tispene kan også godt være opp mot 40. De er store og sterke når de vil noe!

Min erfaring er at de også er jevnt over språksterke og stabile hunder, men som alltid er det greit å være obs på foreldre og linjer, det er ikke alle som er gode i hodet der heller.

 

Skrevet
Da kommer det jo litt an på hvor mye begrensninger du har pga sykdom. Jeg greier ikke å gi ridgebacken vår nok aktivitet (etter han ble kastrert og fikk normalt aktivitetsnivå for rasen), men han er mest mannen min sin hund. Og de er ikke nødendigvis fan av å bære eller trekke, eller være ute i kaldt og gufsete vær...
Og ja, ikke se på rasestandarden når det gjelder størrelse. De skandinaviske hanhundene ligger stort sett mellom 40-50 kg, noen over, og tispene kan også godt være opp mot 40. De er store og sterke når de vil noe!
Min erfaring er at de også er jevnt over språksterke og stabile hunder, men som alltid er det greit å være obs på foreldre og linjer, det er ikke alle som er gode i hodet der heller.
 


Sliter med mage, så det er stort sett synlige ting som blir litt amputert. Går man tur kan man gå på do om det blir krise [emoji23]
Kaldt og grufsete kan det ikke være her fra før [emoji17]
Men hvis du ikke greier det, blir jeg litt sånn i halvveis tvil,for da regner jeg med at du er frisk. [emoji6]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Skrevet

Har ikke ridgeback selv, men har flere venner som er oppdrettere, og trent sammen med en del.
MIN oppfatning, basert på de jeg kjenner er at de er veldig variable. Noen sliter med "nerver". Noen er veldig stabile og laidback. Ikke konkurransehunder, da de kan være vanskelig å motivere. Variabelt jaktinstinkt.
Vurderte selv rasen for noen år siden men fant ut at for min del så var risikoen for stor for å få en som ikke var veldig interessert i ("hode"-)trening. Ikke "energiske" nok for min del. Har inntrykk av at de fleste av dem er fornøyd med å få mosjon og tur.

Skrevet
11 timer siden, Kristin_nord skrev:

 


Sliter med mage, så det er stort sett synlige ting som blir litt amputert. Går man tur kan man gå på do om det blir krise emoji23.png
Kaldt og grufsete kan det ikke være her fra før emoji17.png
Men hvis du ikke greier det, blir jeg litt sånn i halvveis tvil,for da regner jeg med at du er frisk. emoji6.png

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk
 

Jeg har ME og er 80% ufør. Om du kan gi hunden en god times tur daglig og et par lengre turer i uka så bør det ikke være noe stort problem.

3 minutter siden, enna skrev:

Har ikke ridgeback selv, men har flere venner som er oppdrettere, og trent sammen med en del.
MIN oppfatning, basert på de jeg kjenner er at de er veldig variable. Noen sliter med "nerver". Noen er veldig stabile og laidback. Ikke konkurransehunder, da de kan være vanskelig å motivere. Variabelt jaktinstinkt.
Vurderte selv rasen for noen år siden men fant ut at for min del så var risikoen for stor for å få en som ikke var veldig interessert i ("hode"-)trening. Ikke "energiske" nok for min del. Har inntrykk av at de fleste av dem er fornøyd med å få mosjon og tur.

Ganske spot on.

Skrevet

Jeg hadde besøk for en tid tilbake, og den damen hadde to ridgebacker. Hun sa at hun ikke ville ha rasen igjen før de hadde fått bedret mentalitet og sykdomsbildet. Hva hun la i det er jeg ikke sikker på, men hun hadde hatt rasen i mange år, men nå var det slutt. Greit å sjekke opp i alle fall.

Skrevet
10 minutes ago, Line said:

Jeg hadde besøk for en tid tilbake, og den damen hadde to ridgebacker. Hun sa at hun ikke ville ha rasen igjen før de hadde fått bedret mentalitet og sykdomsbildet. Hva hun la i det er jeg ikke sikker på, men hun hadde hatt rasen i mange år, men nå var det slutt. Greit å sjekke opp i alle fall.

De RR_oppdrettere jeg kjenner snakker en del om mentaliteten. For den er variabel. Så veldig viktig å velge oppdretter med omhu - og velge en med fokus på mentalitet.
Kom forøvrig på en opplevelse for 2 år siden:
En av mine mest absurde opplevelser var forresten med en ridgebacktispe. Jeg var på joggetur i marka, og senket farten til gangfart da jeg foran meg så to mennesker med tre stk hund komme mot meg på stien. En kjempestor RR-hannhund, en liten RR-tispe samt en liten fuglehund. Alle gikk løse sammen med førerne. Etter at jeg hadde passert dem, de gikk videre i motsatt rening som meg,  og etter at jeg da hadde gått ca 100 meter til slo jeg over i lett jogg igjen. Hvorpå jeg umiddelbart hørte at noe rørte seg bak meg på stien. Der kom RR-tispa i full galopp, snerrende og hadde sikta seg innpå meg. Eieren ropte og skrek til døve ører. Jeg innså at det å løpe fra en hund som hadde slått over i jakt med meg som byttedyr ikke engang var bryet verdt (og ingen egnede trær i nærheten), så jeg stillte meg opp med siden min mot hunden og klar til å beskytte meg med armen om hun skulle finne på å gå etter hals eller hode på meg. Hun bråstoppa helt inntil meg, pressa snuten inn i hofte/rumpe på meg og ble stående der og snerre til eier fikk henta henne....(jeg stod helt stille, passa på å puste rolig og ikke se henne i øynene).

De oppdrettere jeg kjenner reagerte på hendelsen da jeg fortalte om den, med å si at det dessverre ikke var uventet med tanke på nerver og mentalitet hos mange individer av rasen.
 

Skrevet
15 minutter siden, Line skrev:

Jeg hadde besøk for en tid tilbake, og den damen hadde to ridgebacker. Hun sa at hun ikke ville ha rasen igjen før de hadde fått bedret mentalitet og sykdomsbildet. Hva hun la i det er jeg ikke sikker på, men hun hadde hatt rasen i mange år, men nå var det slutt. Greit å sjekke opp i alle fall.

Det var jo trist å høre. Jeg er riktignok ikke veldig aktiv i rasemiljøet, men har ikke inntrykk av at det er så ille. Noe er det såklart, men ikke mer enn på de fleste raser. Raseklubben hadde også en stor helseundersøkelse for et par år siden, uten at jeg er sikker på hva som kom frem der (men de ser ihvertfall på det). Jeg kjenner til et par med sykdommer som er tatt ut av avl, men ikke noe mer enn det, og jeg synes mentaliteten har blitt bedre jevnt over.

Skrevet

Jeg er tydeligvis heldig med de ridgebackene jeg kjenner. :/ Synd å høre, for de er ikke noe morsomme når de er aggressive. Og veldig fine når de er som de skal være.

Skrevet

Takk for mange gode svar [emoji4]
Fikk spørsmål om jeg kanskje kunne tenkt meg å vært forvert. Og imens grublinga stod på sitt verste så fikk jeg en beskjed jeg har ventet på lenge [emoji4] så da går jeg for telefonbeskjeden [emoji6]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...