Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp eller omplasseringshund


Renate Karlsen
 Share

Recommended Posts

Hei

 

Eg har vært veldig bestemt egentlig på å skaffe meg en valp (8 uker gammel fra oppdretter), men eg har i senere tidspunkt vurdert om eg heller skal ta sjansen på en omplasseringshund, som f.eks. fra FANT eller FOD. Det skal da være en ung hund, helst ikke over 1 år for da er det fremdeles mulig å få de tilbake på helt rett kjør.

 

Men eg vil gjerne høre med dere hva dere mener?  Men vil gjerne hjelpe en hund som ikke har hatt det så bra.  Hva bør eg tenke på i anskaffelse av en omplasseringshund i motsetning til valp og motsatt. Både positive og negative ting :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fordeler og ulemper med begge deler. Når det gjelder å hjelpe en hund som ikke har hatt det så bra, så er dette ofte hunder som er krevende, mye mer krevende enn valp, og du bør ha erfaring med hundetrening og gjerne problemadferd fra før. Når det er sagt så er det omplasseringshunder som har hatt det bra og fungerer helt utmerket, som jeg (etter mange år med problemhund) heller ville valgt. Fordelen med de er at du (forhåpentligvis, ikke nødvendigvis) slipper en del av grunnarbeidet med hustrening, båndtrening, alenetrening osv. Ulempen er at de har sine (u)vaner og rutiner og preging som du overhodet ikke har kontroll over, og som kan ta tid å forme, mye mer enn hos en valp som du får ved 8 ukers alder. Men du vet også kanskje litt mer om hvilke utfordringer du får.

Fordelen med en valp er jo nettopp det, du kan prege den og i stor grad forme den til din egen fra tidlig alder av, på godt og vondt. Selv synes jeg jobben med grunntreningen, hustreningen og bare modningen og alle fasene fra valp til voksen er mest slitsomt, og er ganske sikker på at det blir omplasseringshund neste gang. Men da får du nettopp en hund som du vet hva har gjennomgått i sin første levetid, og du har også muligheten til å velge en valp som med potensiale som passer deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorvidt du skal gå for valp eller omplasseringshund, avhenger av mange ting. Hvordan er din egen hund mot andre? Hvilken rase/mix tenker du på? Hvilken erfaring/ kunnskap har du ? 

Selv har jeg nesten bare omplasseringshunder , den yngste var bare 4 måneder da jeg overtok den( jeg var  eier nr.4...) og den eldste var 8 år. Nå har jeg jo hatt hund i mange år og stoler endel på magefølelsen , når jeg treffer en hund men like lite som du vet hva du får når du kjøper valp, overraskelser kan komme med voksne hunder også. 

Det er viktig t forrige eier/ omplasseringsted er ærlige når det kommer til hundens væremåte og årsaken til omplassering. Dog skal det sies at det i MANGE tilfeller ikke er hundene det er noe galt med men eierne. 

Størrelsen på hunden er ikke uten betydning( for min del, i alle fall) . En hund på 3 kilo med ett sterkt ressursforsvar, hadde ikke avskrekket meg men en hund på 50 kilo med samme ressursforsvar, hadde jeg nok styrt unna. Ikke fordi jeg tror det kunne vært en håpløs oppgave  men av sikkerhetsmessige grunner. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ta en omplasseringshund kan gå kjempefint eller ikke kjempefint. Feks om du tar imot en snill og grei hund som kanskje har fått for lite oppmerksomhet/stimuli hos forrige eier osv. Men velger du å overta en med problemer må du være innstilt på dette. Er det første gang du skal ha hund, ville jeg styrt unna en med bagasje, og heller tatt en som omplasseres av enklere grunner som feks tidsmangel osv. 

 

En ting du må passe veldig på ved valg av omplasseringshund, er om det er mulig for separasjonsangst. Flere av FOD-hundene har sep-angst. Kamuflert i annonsene som "ikke så glad i å være alene" "trenger tilvenning til å være alene" "liker seg best sammen med eieren sin" osv. Ingen hunder LIKER å være alene - så når dette står, er jeg ganske sikker på at dette er en fin måte å si at hunden har separasjonsansgt på, og dette kan fort være årsaken til at hunden omplasseres. For uerfarne kan dette kanskje høres ut som et uskyldig problem som kun trengs litt tilvennning på, men ekte separasjonsangst krever månedsvis med trening, hvor hunden i tidsperioden aldri kan forlates alene lenger enn den er klar for. Med andre ord er ikke dette noe man kan satse på ordner seg i løpet av en ferie. Og om man så skaffer dagpass/hundebarnehage, er det utrolig vanskelig å få hverdagen til å gå opp når man på frititden skal trene hunden til å være alene. Sjansen for tilbakefall er der alltid, og da må man starte fra scratch. 

Om du feks ikke går på jobb eller skole, og har pass de gangene du må ut på noe, kan det gå fint, for da kan en ta den tiden det trenger, suksessraten ved sep.angsttrening er visstnok stor så lenge amn klarer gjennomføre treningen så gradvis som det trengs. Men om du har jobb eller skole ville jeg dessverre styrt unna, uansett hvor fantastisk hunden er ellers.

Det er ikke meningen å svartmale hunder med separasjonsangst, men jeg vil bare advare dersom du er uerfaren. Det høres kanskje ikke så vanskelig ut men dessverre kan sep.angst sitte langt inne og det tar lang tid å trene på.Og med andre gjøremål i hverdagen er det vanskelig.

Hilsen eier av hund med separasjonsangst

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...